Takket være Ingemunds sanger lærte Mina Gerhardsen fysiskkformler
Fysikk var ikke barneombud Mina Gerhardsens beste fag. Men det nyttet faktisk med en sang.
– Ingemund Golden var en helt fantastisk lærer. Han fikk oss til å huske fysikkformler gjennom sanger der han la inn navnene våre og der vi gikk i takt på Aamodt bru, forteller barneombud Mina Gerhardsen.
Etter snart 32 år møter hun sin tidligere lærer i fysikk og astronomi valgfag på Foss videregående skole i Oslo.
– Jeg gledet meg til timene på grunn av Goldens faglige begeistring, og fordi han så elevene på deres nivå. Slik fikk vi hjelp der vi trengte det, forteller hun.
Ingemund Golden lagde sanger i geografi, fysikk og matematikk.
– Jeg hadde selv hatt sangglede med meg gjennom hele livet og tenkte at sangene ville gi elevene noen knagger å henge kunnskapen på. Jeg lagde ikke egne melodier, men brukte kjente låter, ofte Beatles, som jeg er en stor fan av, forteller han.
– Jeg lagde for eksempel en sang om bergarter et år, og en elev sang «Bergartsangen» på en eksamen i geografi. Det fikk henne på sporet, det rant ut av henne, forteller Golden entusiastisk.
Sangen gikk på Beatles-klassikeren «Ob-La-Di, Ob-La-Da».
Da Mina Gerhardsen begynte på videregående, hadde hun lagt bort barndomsdrømmen om å bli astronaut, men holdt fortsatt på den om å bli lege.
– Jeg valgte naturfaglig studieretning, med matte, fysikk og kjemi, men skjønte fort at det ikke var her jeg hadde det største talentet. Likevel så jeg frem til fysikktimene, fordi Golden møtte oss der hver og en av oss befant oss faglig. Han klarte å inspirere til interesse for faget og gi oss selvtillit på at vi kunne forstå alt fra Newtons lover til fenomen som bølger, elektrisitet, magnetisme og lys.
Trampet på broen
– Hva var det han gjorde som hadde størst betydning for deg?
– Han forsto at vi har ulike «på-knapper». Han fant min, og det ga meg læringsglede. Det ble gøy å finne ut av hvordan ting henger sammen. Jeg har senere studert pedagogikk, med nettopp vekt på motivasjon, og jeg synes akkurat dette med variasjon i hva som skal til, er veldig interessant.
– Jeg kunne for eksempel legge inn formelen de slet med i en egen puggesang i faget, forteller Golden.
– Det jeg likte så godt med Golden, var hans faglige tyngde i kombinasjon med begeistring. Han var ikke opptatt av å prøve å være en kul lærer, men han gjorde det faglige kult, gjennom sin begeistring for faget, sier Gerhardsen.
Hun tenker ofte på sin gamle lærer i hverdagen. I dag bor hun like i nærheten av Aamodt bru, som ligger på Grünerløkka i Oslo.
– Når jeg passerte over den med mine to døtre da de var yngre, sa jeg: «Nå må vi hoppe!»
Golden er veldig glad for å høre at denne læringen sitter som et så godt læringsminne.
– I fysikk er jeg glad i å demonstrere faget med instrumenter, som ved resonans: Ethvert legeme, også en bro, har sin egenfrekvens, og ved ytre påvirkning med samme frekvens vil et legeme svinge kraftig. Vi får en resonans. Vi hadde dette temaet i fysikktimen. Der viste jeg en film om Tacoma-broen i USA som i november 1940 ble satt i kraftige svingninger og brast, da sterk vind satte broen i svingninger lik broens egenfrekvens, forteller Golden og fortsetter:
– Rett nedenfor Foss skole har vi Aamodt bro, der et gammelt skilt er satt opp: «Hundrede mand kan ieg bære, men svigter under taktfast marsch». Dette handler det om i Lillebjørn Nilsens «Far har fortalt». Jeg delte ut sangen som vi først sang i timen og så gikk vi ned til Aamodt bro og sang taktfast i gange, 2 og 2 i bredden, for å finne den rette frekvensen.
Etter en del brovandring fant de til slutt broens egenfrekvens.
– Broen bulte ut og svingte. Elevene og jeg hylte; noen forskremte, andre jublet. Men broen holdt. Et dristig elevforsøk kan man si, men vellykket. Elevene lærte, og vi hadde det moro sammen, minnes Ingemund Golden.
Skapte tillitsforhold
– Der opplevde vi at teori ble oversatt til virkelighet, sier Gerhardsen begeistret.
Noe som var like viktig i Goldens pedagogiske tilnærming til elevene, var å bli kjent med hver og en av dem:
– Det skaper et tillitsforhold. Da er det lettere å lage opplegg som skaper et bedre utgangspunkt for læring. Jeg var også opptatt av å forberede meg. Jeg regnet selv alle oppgavene vi skulle gjennomgå i matematikk og fysikk. Jeg lagde ekstraoppgaver til dem som ofte var fort ferdig. Jeg gjorde også fysikkforsøkene jeg skulle forberede kvelden i forveien.
– Ikke alle lærere forbereder seg sånn. Golden ga oss en opplevelse av at det å ha en skoledag med oss, betød noe. forteller Gerhardsen.
Som barneombud er Mina Gerhardsen opptatt av at det praktiske og leken må mer tilbake i skolehverdagen:
– Det vi opplevde med Golden, var betydningen av det å kjenne og ta på for å lære. Vi lærer på forskjellige måter. Som tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa det: «Noen lærer fra hodet og ut, noen fra hendene og inn». Det gir mye mer læring å erfare i praksis enn å se på en video. Vi ser på skoler der leken er en integrert del av hverdagen at det gir bedre læringsmiljø, mer ro, mer disiplin og mindre mobbing, sier hun.
– Det at elevene var med i timene, betød mye for meg. Det var en god dag for meg, fordi da visste jeg at elevene også hadde hatt en god dag. Jeg opplevde også at sangene løsnet på læringen og skapte samhold i klassen, sier Ingemund Golden.