Studie: Mange underviser i kroppsøving uten kompetanse i faget
En ny studie fra NTNU viser at 42 prosent av lærere som underviser i kroppsøving på 1.–4. trinn, ikke har formell utdanning i faget.
Mange av kroppsøvingslærerne sier at de ønsker å gjøre en god jobb, men at de mangler støtte og faglig utvikling. Mange mangler også formell utdanning i faget.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Det er lenge siden gymtimene var forbeholdt gutta, og det var om å gjøre å bli flink i flere idretter. Samfunnet har anerkjent alle de mange fordelene ved å være fysisk aktiv, og faget kroppsøving skal bidra til en mer aktiv befolkning.
– Kroppsøvingsfaget innebærer mye mer enn å bare bli svett, selv om mange fremdeles tror det er det kroppsøving handler om, sier forsker Ingrid Ø. Buaas ved NTNU til NTB.
Fakta om kroppsøving i skolen
- Da den første fellesloven for byskoler kom i 1848, ble faget gymnastikk nevnt for første gang. Gymnastikk var for gutter, mens jentene hadde håndarbeid.
- I den første fasen hadde faget en tydelig militærpreget ideologi, med mål om å gjøre guttene til robuste og dyktige soldater.
- Så vant tanken om «en sunn sjel i et sunt legeme» mer fram: Kroppslig selvdisiplin, fysisk styrke og utholdenhet ble sett på som bra for menneskets psyke.
- Gymnastikk ble obligatorisk fag i byskolen i 1889 og på landsskolene først i 1939.
- Den svenske Ling-gymnastikken dominerte i perioden 1880–1925, og etter hvert inneholdt faget innslag av ballspill, lek, turn, gymnastikk, ski, friidrett og svømming. Dette bidro til at særlig fotball fikk rotfeste i Norge.
- Faget endret navn fra gymnastikk til kroppsøving med Normalplanen av 1939. Men fortsatt er det flere som bruker begrepet gym/gymnastikk og gymlærer om faget.
- Helseideologien vant fram i perioden 1920–1970. Idrett fikk mer anerkjennelse i samfunnet og gymtimene, særlig fra 1960-tallet, da organiserte idretter fikk større innpass og betydningen av trim i hverdagen ble tydelig.
- Fra 1970-tallet fikk faget bredere kulturelt preg, med aktiviteter som lek, dans, drama og friluftsaktiviteter, i tillegg til idretten.
- Mønsterplanen av 1987 satte mer søkelys på elevens opplevelse.
- Lærerplanen av 1997 tydeliggjorde aktivitetsglede, naturopplevelser, helse og allsidighet som viktigst.
- Læreplanen av 2006 kom med kompetansemål og kriterier for måloppnåelse i faget. Det ble også et større rom for lokale tilpasninger.
- Fagfornyelsen (LK20) kom i 2021: Faget har nå tre kjerneelementer: Bevegelse og kroppslig læring, Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter og Uteaktiviteter og naturferdsel.
- Småtrinnet er en særlig viktig fase. Gjennom et mangfold av aktiviteter, ute og inne, alene og sammen med andre, skal kroppsøving på småtrinnet gi erfaringer som kan prege elevenes forhold til fysisk aktivitet videre i livet.
(Kilde: Store norske leksikon )
Kroppsøving har som primærmål å bidra til livslang bevegelsesglede. Det er skolens tredje største fag i timetall etter norsk og matematikk. Men en fersk undersøkelse fra Buaas viser at flere rektorer og skoleledere verken prioriterer faget eller at lærerne skal utvikle kompetanse. Artikkelen er publisert i Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis og omtalt i Gemini.
Den er del av et større doktorgradsarbeid som ser på hvordan dette faget på småtrinnet er utformet, og hva som ligger til grunn for undervisningen.
Kompetanse: Aktiv og sprek
Buaas har spurt 450 lærere som underviste 6- til 10-åringer i faget, og bare én av seks er utdannet innen i kroppsøving. Flere har noe kompetanse fra generell grunnskole- eller barnehagelærerutdanning. Hele 42 prosent har ingen formell utdanning i faget.
Ifølge opplæringsloven skal skoleeier, som kommune og fylkeskommune, sørge for at lærerne har nødvendig kompetanse.
– Flere lærere fortalte at de fikk kroppsøvingen fordi de ble oppfattet som «aktive» eller «spreke», ikke fordi de hadde riktig kompetanse. Det tyder på at betydningen av fagkunnskap i kroppsøving ikke alltid er tydelig for skoleledere, sier Buaas.
Hun påpeker at sprekhet ikke gjør deg kompetent til å undervise i tråd med lærerplanens intensjon. Eller som en av kroppsøvingslærerne sa i undersøkelsen: «Selv om du kanskje er veldig flink til hoderegning, er du kanskje ikke en bra mattelærer».
Løp ti runder og spill ball
Nær 70 prosent av lærerne opplever at kompetanse er svært avgjørende, hvis ikke blir undervisningen smalere enn den skal være. Lærerne velger ofte enklere aktiviteter de husker fra egen skolegang, som litt oppvarming og ballspill: «Varm opp med ti løperunder og spill kanonball». Det gir ifølge forskeren et snevert fokus på idrett og lite variasjon.
– Elevene som driver med ballidrett på fritida, viser seg å være de som trives mest i kroppsøvingstimene. Faget blir da ekstra skummelt for dem som ikke driver med ballidrett, sier Buaas.
Elever uten idrettsbakgrunn opplever mindre anerkjennelse og motivasjon i faget.
– Dette er en gruppe der det er veldig viktig at også de blir glad i å bevege seg, sier Buaas, som er førsteamanuensis i kroppsøving og idrett ved Institutt for lærerutdanning.
For noen kan kroppsøving bli et fag som åpner dører til bevegelsesglede, mestring og fellesskap. For andre kan det bli et fag preget av usikkerhet eller opplevelse av utenforskap.
Må tilrettelegge for sunne vaner
Nasjonalforeningen for folkehelsen har i lang tid jobbet for at alle elever skal sikres daglig fysisk aktivitet i skolen.
– Dette er et viktig fag som skal gi bevegelsesglede og motivasjon til en aktiv livsstil, tilpasset barnas egne forutsetninger. Samtidig er kroppsøvingstimene i seg selv ikke tilstrekkelig for å bidra til at typisk aktivitet blir en naturlig del av hele skolehverdagen, skriver generalsekretær Bo Gleditsch i en epost til NTB.
Generelt mener Nasjonalforeningen at skolen har et særlig ansvar for å legge til rette for mer fysisk aktivitet gjennom skoledagen.
– Helsemyndighetene anbefaler 60 minutter daglig fysisk aktivitet, men altfor få barn oppnår det, sier Gleditsch, som minner om at god helse er en forutsetning for læring og utvikling.
Må prioritere fagsamarbeid
Lærerne opplever at gym prioriteres lavere enn basisfagene norsk og matematikk. Kjernefagene matte og norsk, der skolepolitikken vektlegger målbare ferdigheter i lesing, skriving og regning, blir diskutert mer.
Buaas legger vekt på at dersom kroppsøving skal fungere slik det er tenkt, må faget få større anerkjennelse.
– Vi ser at også de som har formell kompetanse strever, fordi de utdannet seg da læreplanene var annerledes, da idrett var mer vektlagt. De trenger videreutdanning, som de ikke alltid får.
Forskeren mener skoleeiere nå bør legge til rette for at kroppsøving blir en del av det faglige samarbeidet på skolene.
– Når lærere får tid og rom til å diskutere, styrkes både tryggheten og kvaliteten på undervisningen, sier Buaas.
(©NTB)
