Heldagsskole endrer lite, kvalitet i SFO endrer alt

Arbeiderpartiet vil innføre heldagsskole for de yngste barna der undervisning og skolefritidsordning knyttes tettere sammen uten flere undervisningstimer. Samtidig har kunnskapsministeren varslet færre fag på småtrinnet og mer tid i SFO. Intensjonen er å skape en mer tilpasset og helhetlig dag for barna. Skal vi gå inn i en omfattende reform med uvisse resultater, eller fullføre arbeidet med å bygge kvalitet der barna faktisk er?

Omfattende reform, eller fullføre arbeidet med kvalitet i SFO?

Kunnskapsgrunnlaget om heldagsskole viser at heldagsskole har vært vanskelig å gjennomføre.. Forsøkene så langt har strandet slik utdanningsreformer ofte gjør i møte med virkeligheten. Skolepolitiske reformer som heldagsskolen har en tendens til å se ryddige ut på papiret, men er komplekse i praksis. Når endringer skal settes ut i livet i en sektor preget av høy arbeidsbelastning, begrensede ressurser og store lokale variasjoner, viser erfaringene at ambisjoner fortynnes underveis. Det som var ment å være en kvalitativ endring, ender ofte som en organisatorisk justering uten tydelige praksiseffekter. Kostnadene blir store og endringene små. Er det da fornuftig å lansere en ny strukturreform før man har forsøkt å hente ut de potensielle gevinstene en styrket SFO kan gi, og som i dag mangler rammer snarere enn ambisjoner?

Heldagsskole endrer lite, kvalitet i SFO endrer alt

Samtidig som heldagsskoleforslaget igjen har kommet på bordet, har skolefritidsordningen i Norge gjennomgått et markant skifte de siste årene. Siden 2021 har SFO hatt en nasjonal rammeplan som forpliktende forskrift i opplæringsloven. Rammeplanen tydeliggjør verdigrunnlag, innhold med vekt på lek, kultur, fysisk aktivitet, mat, inkludering, samarbeid og systematisk kvalitetsutvikling. Parallelt er SFO som fagfelt styrket gjennom etablering av bachelorutdanning i skolefritidspedagogikk og utvidede utdanningstilbud. Til sammen utgjør dette et tydelig profesjonsløft. SFO er ikke lenger et uformelt tillegg til skolen, men en pedagogisk arena med eget mandat og uttalte kompetansekrav

SFO mangler nasjonale rammefaktorer

Utfordringen i SFO handler om mangel på nasjonale rammer som støtter ambisjonene i rammeplanen. Følgeevalueringen av rammeplanen viser at planen i begrenset grad er blitt integrert i praksis fordi ansatte og ledere mangler tid til utviklingsarbeid og fordi flere barn har kommet inn i ordningen uten at ressurser eller kompetanse har fulgt med. Samtidig uttrykker ledere stor støtte til rammeplanen og opplever den som relevant og fleksibel. Det er derfor behov for nasjonale rammer og likeverdige vilkår. Å gjøre skoledagen obligatorisk løser ikke dette kvalitetsproblemet. Målrettet profesjonalisering gjør det.

Kompetanse skaper kvalitet, ikke ny struktur

Kompetansebehovet i SFO er godt dokumentert. Kartlegginger viser at både ansatte og ledere etterlyser kompetanseutvikling på alle nivåer. For at SFO skal fungere som en reell arena for inkludering må personalet ha kompetanse til å løfte språklig og kulturelt mangfold som en ressurs i lek og fellesskap. Arbeidet må være pedagogisk tilrettelagt og tydelig ledelsesforankret. Når behovene er kartlagt og løsningene er kjent er svaret ikke ny tidsstruktur gjennom heldagsskole men profesjonalisering som utvikler SFO til et profesjonsfellesskap og en lærende organisasjon til barnas beste.

Lekens egenverdi krever SFO, ikke heldagsskole

Argumentet for heldagsskole handler ofte om ønsket om mer lek i barnas hverdag. Her oppstår et grunnleggende pedagogisk skille. I skolen er lek ofte et middel brukt for å nå faglige mål. I SFO er lek for lekens egen skyld et kjerneinnhold forankret i forståelsen av barndommens egenverdi. Gjennom frivillighet, fellesskap og utforskning gir SFO rom for barns egeninitierte aktiviteter, sosiale erfaringer og tilhørighet. Dette er ikke et pedagogisk tomrom men en særskilt faglig kompetanse knyttet til relasjoner og helhetlig utvikling som ikke kan erstattes ved å flytte mer av barnas dag inn i skolens struktur. En mer helhetlig og tilpasset hverdag for de yngste barna forutsetter derfor at SFO styrkes, ikke at skoledagen gjøres lengre og obligatorisk.

Stabil bemanning er grunnmuren i kvalitet

Skal SFO levere på samfunnsmandatet må rammefaktorene på plass. Barn trenger stabile voksne, færre skiftende ansatte og relasjoner som muliggjør systematisk oppfølging, spesielt for særskilt sårbare barn. Bemanningsnorm, kompetanse og heltidsstillinger er avgjørende for kontinuitet og kvalitet. I dag mister SFO mange erfarne ansatte fordi arbeidet organiseres som deltidsstillinger. Dette forsterkes av kompetansekrav i opplæringsloven som gjør SFO mer sårbar. Når statlige midler som er ment å styrke bemanning ikke når frem til formålet undergraves kvaliteten og rammeplanens krav kan ikke realiseres.

Mer tid i SFO handler om mer barndom, ikke mer skole

Når målet er barnets beste peker kunnskapsgrunnlaget tydelig i én retning. Lengre skoledager uten forpliktende innholds modeller gir ikke bedre kvalitet. Profesjonalisering av SFO gjør det. Ingen andre nordiske land har innført heldagsskole som generell løsning. I stedet satses det på kvalitet, kompetanse og tydelige pedagogiske rammer i fritidsdelen av barnas dag. Veien videre for Norge går ikke gjennom mer tid i undervisning, men gjennom å utvikle SFO som en sterk oppvekstarena der lek, aktivitet og fellesskap skjer på barnas premisser, ikke etter kompetansemål. Mer tid i SFO handler om mer barndom – ikke mer skole.