Stalking-saken:
– Veldig høy terskel for å få psykiske skader godkjent som yrkesskade

Utdanningsforbundet mener dagens lovverk er utdatert og spesielt lite tilpasset læreryrket. Nå kan det bli endringer.

Marie Ruud, advokat i juridisk avdeling i Utdanningsforbundet.
Silje Vemøy Slaaen Silje Vemøy Slaaen Silje Vemøy Slaaen Journalist
Publisert

– Det som fremstår urimelig og som for de fleste oppleves uforståelig, er at dersom hun hadde funnet ut av stalkingen mens hun var på jobb, hadde ikke bedriftsvilkårene blitt problematisert, forteller Marie Ruud, advokat i Utdanningsforbundet.

Hun snakker om saken der tidligere lektor Trine Mathiesen Gilje ikke vant frem i tingretten mot forsirkingsselskapet KLP, etter å ha blitt forfulgt av en elev og fått diagnosen PTSD i etterkant.

Trine Mathiesen Gilje, den gangen hun jobbet som lektor.

Bedriftsvilkårene handler om hvorvidt Gilje befant seg på arbeidsstedet i arbeidstiden da hun oppdaget stalkingen, noe hun ikke gjorde. Samtidig er det mange andre vilkår som gjør at utfallet i retten ikke nødvendigvis hadde blitt noe annet, påpeker Ruud.

– Saken fremstilles som at dersom hun bare hadde vært på jobb, hadde alt vært i orden. Det stemmer ikke, og bedriftsvilkårene er ikke nødvendigvis det eneste som feller denne saken.

Hun forklarer hva som må ligge til grunn for å oppfylle arbeidsulykkebegrepet (se faktaboks).

Vilkår for godkjent arbeidsulykke

Alle disse vilkårene må være oppfylt for å få godkjent en arbeidsulykke etter folketrygdeloven i dag:

• Plutselig og ytre hendelse: Skaden må skyldes en konkret, uventet hendelse – for eksempel et fall, slag eller sammenstøt.

• Tidsavgrenset: Hendelsen må skje på et bestemt tidspunkt eller innenfor et kort tidsrom. Skader som utvikler seg gradvis over tid faller normalt utenfor.

• Uventet: Hendelsen må være ekstraordinær – noe som går ut over det man normalt må regne med i jobben.

• Skjedde i arbeid Skaden må ha oppstått mens man faktisk utførte arbeidsoppgaver.

• På arbeidsstedet Hendelsen må ha skjedd der arbeidet utføres.• 

I arbeidstiden Skaden må ha skjedd innenfor arbeidstiden. Belastningsskader, slitasje og sykdom som utvikler seg over tid regnes som hovedregel ikke som arbeidsulykke, selv om de har sammenheng med jobben.

Faktaboksen er laget med KI og sjekket av Utdanningsnytt.

– En klar tendens er at det er en veldig høy terskel for å få psykiske skader godkjent som yrkesskade. For det første stilles det krav om en ulykkespreget hendelse. Stress og belastninger over tid dekkes ikke. Dessuten kreves det gjerne ekstraordinære belastninger, slik som alvorlige, truende situasjoner som igjen har ført til fare for fysisk skade eller frykt for eget liv, sier hun.

Kan bli en endring i lovverket

Samtidig er ikke Ruud og UDF i tvil om at lovverket de forholder seg til er utdatert.

– Det er tilpasset et helt annet arbeidsliv enn det vi har i dag, også med tanke på det digitale. Det er i tillegg rettet mot industri, bygg og anlegg – det vil si tradisjonelt mannsdominerte yrker sammenliknet med omsorgsyrker som lærer og sykepleiere.

Hun er heller ikke i tvil om at lærersektoren relativt sett er dårligere dekket enn mange andre yrker, og nevner kroppsøvingslærerne som et typisk eksempel. Dersom en lærer får en ball i hodet i gymtimen og pådrar seg en skade, er ikke læreren nødvendigvis dekket av forsikringen – fordi skaden verken er uventet eller spesielt usedvanlig i en gymtime, sett fra lovverkets side.

Det finnes flere eksempler på saker der arbeidstakere ikke blir dekket av yrkesskadeforsikring selv om de er innenfor arbeidsdagen. Et eksempel som ble anket til Høyesterett, var en lege som snublet på vei til lunsj på hjemmekontor og ble delvis ufør som følge av skaden. 

Hun ble ikke ansett for å være "i arbeid" da skaden inntraff, og tapte saken i Høyesterett. 

Men det er endringer på gang. 

Foreslått å fjerne vilkår

I fjor ble arbeidsulykkebegrepet lagt ut på politisk høring, der det foreslås å fjerne kriteriene om at arbeidsulykker må være uventede og usedvanlige for å være dekket av forsikringen. Det kan bety mye i saker som for eksempel dreier seg om kroppsøvingslærere, og generelt for alle som jobber i utdanningssektoren. 

UDF og Unio stiller seg bak endringsforslaget, og har kommet med noen innspill til høringen.

– Om man fjerner vilkår om at hendelser må være «uventet» eller «usedvanlige», tilsvarer nok det mer folks forventinger til ordningen, sier Ruud.

Samtidig understreker hun at det noe komplekse kravet til årsakssammenheng vil fortsette inn i fremtiden.

– Det er her vi sliter mest i sakene våre. Et klassisk eksempel er tilfeller der en mild hodeskade inntreffer på jobb. Ut fra medisinsk viten er det en forventing om at skaden og plagene er verst i starten for så å heles innen rimelig tid. Gjør den ikke det, avviker forløpet fra det som beskrives som et normalforløp, og da er det vanskelig å vinne frem. Plager som ikke knyttes til skaden, faller utenfor det ordningen skal dekke, forklarer hun.

Trine Mathisen Gilje er selv ikke medlem av UDF, og var medlem i Lektorlaget den gangen hun oppdaget stalkingen. Lektorlaget har tidligere beklaget at de ikke kunne hjelpe henne da hun ba om det. 

Når ønsker Gilje å anke saken direkte til Høyesterett.

skole erstatning utdanningsforbundet yrkesskade

© Utdanningsnytt