Vi må tørre å sette digitale grenser i skolen

Barn og unge presterer stadig svakere i lesing, og paradoksalt nok også i digital forståelse. Når skjermene får dominere skolehverdagen, går det utover læringen. Heldigvis har Arbeiderpartiregjeringen tatt mange viktige grep de siste årene, men jobben er ikke ferdig. 

Skolen skal være et sted for læring, ikke en arena der skjermer tar overhånd. Likevel har digitaliseringen gått så raskt at vi i for liten grad har stilt spørsmålet: Hva lærer barna faktisk best av? 

Forskning og erfaring peker i samme retning. Når barn leser fysiske bøker, skriver for hånd og regner på papir, lærer de mer. Arbeiderpartiet har tatt grep og satset stort på lesing i skolen. Regjeringen vil bruke én milliard kroner på å løfte norske elevers leseferdigheter. Det viktigste er at elevene først lærer grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving og regning. 

Dette betyr ikke at teknologi ikke skal læres. Tvert imot må unge lære å forstå og bruke teknologi på en klok og kritisk måte. Arbeiderpartiet har derfor foreslått et eget teknologifag i skolen. Det handler om læring, utforsking og den kompetansen Norge trenger i framtiden. Samtidig er det avgjørende at elevene først mestrer de grunnleggende ferdighetene: lesing, skriving og regning. 

Utfordringen er at altfor mange barn i dag er blitt eksperter på å sveipe, men ikke på å forstå teknologien. De konsumerer innhold, men lærer for lite om hvordan det skapes, styres og påvirker samfunnet rundt oss. Derfor har Arbeiderpartiet tatt ansvar for å stanse at den ukritiske digitaliseringen av skolen får fortsette. 

Vi må lære barna å skape, ikke bare konsumere. Først da gir vi dem verktøyene de trenger for å lykkes, både i skolen og i livet.