Barnehagene trenger flere folk og barnebøker – ikke en ny kommisjon

Jeg har vært barnehagelærer i 28 år. I dag jobber jeg som pedagogisk leder med barn mellom ett og tre år. Jeg leser bøker for barna nesten hver dag på jobb. Ikke fordi en kommisjon har fortalt meg at det er viktig, men fordi vi barnehagelærere har en pedagogisk høyskoleutdanning – og vi vet at det er viktig.

Vi vet at fortelling og lesing er avgjørende for språkstimuleringen. Vi vet at lesing skaper leselyst og nysgjerrighet. Vi vet at en bok og et fang gir et unikt nærvær mellom barn og voksen. som ingen skjerm eller moe metodehefte kan erstatte.

Derfor er det frustrerende å lese at regjeringen og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) setter ned en ny lesekommisjon for å finne ut hvordan vi kan få barn til å lese mer. For oss jentene og gutta på gulvet høres dette ut som en klassisk versjon av Keiserens nye klær – et ressurskrevende og topptungt organ som skal fortelle oss noe vi allerede vet; at det er en åpenbar sammenheng mellom barnehagens arbeid med språk og litteratur og skolens arbeid med lesing.

Kommisjonen skal gi råd både til barnehage- og skolesektoren. Så hvorfor er det flere skoleledere og lærere med i kommisjonen, men ingen fra barnehagesektoren? Hvorfor er det så vanskelig for kunnskapsministeren å tenke helhet og sammenheng?

Jeg lurer oppriktig på hvor mange i denne kommisjonen som har fersk erfaring med å lese for ettåringer på en travel småbarnsavdeling? Hvor mange kjenner hverdagen der bøker leses mellom bleieskift, måltider og barn som trenger et fang?

Jeg lurer på hvor mye vil denne kommisjonen vil koste? Og hvor mange bøker som kunne vært kjøpt inn til barnehager og skoler over hele landet for samme sum? Vi kan ikke lese uten bøker. Det er så enkelt – og så konkret. Gode barnebøker koster penger. På småbarnsavdelinger blir de brukt hardt, ja noen ganger bokstavelig talt spist opp. Bøker må erstattes jevnlig for å vedlikeholde lesemiljøet.

Lesing med de yngste barna skjer ikke i forbifarten. Det krever at en barnehageansatt faktisk har tid til å sette seg ned og har ro til å være til stede. Det er umulig på dager bemanningen er presset, og alt handler om logistikk og overlevelse.

Vi barnehagefolk leser gjerne, og vi ønsker å lese mer, men da må det være forsvarlig å sette seg ned med et eller noen få barn og en bok uten at resten av gruppa står uten tilstrekkelig voksentetthet. Flere voksne per barn er det viktigste lesetiltaket som finnes.

Kunnskap om lesing finnes allerede i barnehagene. Den sitter i profesjonen. Problemet er ikke mangel på innsikt – det er mangel på ressurser.

Hvis myndighetene virkelig vil styrke leselysten, finnes det et helt konkret sted å begynne: Bruk pengene på flere ansatte og flere bøker i barnehagen. Ikke på enda en kommisjon som skal utrede det vi allerede vet fungerer.

Barn trenger ikke flere rapporter. De trenger nok ansatte, et fang – og en bok.