Privat sektor ble lønnsvinner – frykter lærere og sykepleiere vil flykte fra det offentlige

Fredag ble tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) lagt fram. Disse tallene viser hvordan lønnsveksten endte opp i 2025 og legger grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

Tallene viser at kommuneansatte hadde en lønnsvekst på 4,6 prosent, mens prisveksten var 3,1 prosent. Dermed økte lønna mer enn prisene, noe som betyr økt kjøpekraft.

– Vi gleder oss over at ansatte i kommuner og fylkeskommuner fikk god lønnsvekst i fjor, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, i en pressemelding.

På arbeidstakersiden er de derimot ikke like positive til tallene. For selv om kjøpekraften økte for de offentlige ansatte, var lønnsveksten dårligere enn i industrien i privat sektor. 

Leder i Unio, Steffen Handal, mener konsekvensen er at offentlig sektor ikke når opp i kampen om arbeidskraften.

– Vi står midt i en bemanningskrise i helsevesenet, utdanningssektoren og i andre deler av offentlig sektor, sier han i en pressemelding.

Industrien er den delen av privat sektor som kalles frontfaget og som hvert år legger rammene for hvor gode eller dårlige lønnsoppgjørene vil bli (se faktaboks). Lønnsveksten i industrien var 5,1 prosent i fjor. Dermed sprengte de frontfagsrammen på 4,4 prosent og økte lønnsgapet til offentlig ansatte.

– Dersom vi ikke klarer å snu denne utviklingen, er det grunn til å frykte at flere lærere, politifolk, sykepleiere og annet helsepersonell og offentlige kunnskapsarbeidere vil forlate offentlig sektor til fordel for høyere lønn i privat sektor, sier Handal.

– Ikke råd

Tor Arne Gangsø i KS peker på at dersom man ser lønnsveksten over en lengre periode, så er utviklingen nokså jevn.

– Lønnsveksten i de store forhandlingsområdene er relativt lik når vi ser det over tid. At det er variasjoner i enkeltår, viser at frontfagsmodellen fungerer slik den skal, som en norm over tid, sier han.

Han peker på at det er urolige tider hvor det trengs forutsigbarhet, samhold og ansvarlighet, og mener at det blir særdeles viktig å følge frontfagsmodellen i årets oppgjør hvor bakteppet også er stram kommuneøkonomi.

– Jeg ser ikke for meg at kommunesektoren har råd til et oppgjør i år der vi går ut over frontagsrammen, sier Gangsø.  

Høy utdanning trekker opp

Den høye lønnsveksten i industrien i fjor gjør at kommunesektoren endte med lavere lønnsvekst enn snittet for alle yrkesgruppene i statistikken. Snittet for alle gruppene i 2025 var en lønnsvekst på 4,8 prosent.

Undervisningsansatte, som er lærerne i skolen, endte med en lønnsvekst lik snittet, altså 4,8. Men da leder for TBU, Geir Axelsen, presenterte tallene, sa han at såkalte sammensetningseffekter forklarte noe av veksten for lærerne.

– Uten disse sammensetningseffektene ville lønnsveksten vært 4,4 prosent for undervisningsansatte, sa Axelsen.

Også snittet for de kommuneansatte samlet ville vært 4,4 prosent uten disse effektene. Barnehagelærerne ligger inn under de øvrige ansatte i kommunene, ikke i gruppen med undervisningsansatte.

Et eksempel på en sammensetningseffekt er konsekvensene av at alle nyutdannede lærere nå har masterutdanning. Disse har høyere lønn når de begynner å jobbe, og det betyr at gjennomsnittslønna til hele lærergruppa går opp. Dette vil komme til syne i TBU-tallene som høyere lønnsvekst, men det har ingenting med  resultatet fra lønnsoppgjørene å gjøre. Det handler kun om at sammensetningen av lærergruppen har endret seg.

– Staten må gi mer penger

I Unio er de også opptatt av at TBU har et betydelig høyere anslag for hva prisveksten vil være i 2026 sammenlignet med anslaget som lå til grunn for statsbudsjettet. TBU anslår en prisvekst på 3 prosent, mens i statsbudsjettet var anslaget 2,2 prosent. 

Dette har betydning for kommuneøkonomien, ettersom staten kompenserer kommunene ut fra den anslåtte prisveksten. Dersom prisveksten blir høyere, gir det kommunene økte kostnader som de ikke får kompensert fra staten. Det påvirker også kommunesektorens handlingsrom i lønnsoppgjøret.

– Regjeringen må legge til rette for et godt lønnsoppgjør i offentlig sektor ved å allerede nå komme med et signal om at kommuneøkonomien skal styrkes vesentlig og at offentlig sektor skal kompenseres for den økte prisveksten. Det må skje i god tid før forhandlingene begynner, sier Unio- leder Steffen Handal i pressemeldingen.