Det er krevende for lærere og elever å se sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering

Skoleåret 2022 ble det etablert et vurderingsnettverk i Osloskolen, som de siste årene har blitt videreutviklet og utvidet. Nettverket startet opp med 8 skoler og består nå av 12 skoler. Hovedhensikten er å støtte skolene i å utvikle en standpunktvurdering som er i tråd med LK20 og vurderingsforskriften. I tillegg er en viktig intensjon at deltagerne skal videreutvikle sin pedagogiske klokskap i lærings- og vurderingsprosesser underveis i opplæringen.

Skolene deltar med skoleledere og et utvalg lærere som underviser i fagene norsk, engelsk og matematikk. Samlingene gjennomføres som halvdagssamlinger gjennom tre år, der ressursgruppene får faglige innspill fra Universitetet i Innlandet (INN) og arbeider i grupper på tvers av skolene. I tillegg deltar lederne i planlegging av nettverkssamlingene sammen med Utdanningsetaten og INN. Prosessveiledere fra INN bidrar med faglig input, og samarbeider med Utdanningsetaten om struktur på og innhold i samlingene.

Mellom samlingene jobber lærere og ledere i nettverket med ulike oppgaver som skal fremme utviklingsarbeidet på hver enkelt skole. Lærere involverer også sine elever i arbeidet og prøver ut nye måter å jobbe på. Det har også i nettverkene vært gjennomført elevseminarer for skolene der elevene på tvers av skolene får mulighet til å gi råd til skoleledere og Utdanningsetaten i Oslo.

Datainnsamling

I forbindelse med nettverket ble elevenes og lærernes forståelse undersøkt gjennom spørreundersøkelse samt elev- og lærerintervjuer. Spørreundersøkelsen ble gjennomført våren 2023 med elevene som informanter. Utvalget besto av elever fra klassene til nettverksdeltagerne innenfor fagene matematikk, norsk og engelsk. Hver lærer rekrutterte én av sine klasser i sitt fag til en anonym, kvantitativ undersøkelse. Påstandene elevene skulle ta stilling til, ble fulgt av seks svaralternativer, nummerert fra (helt uenig) 1 til 6 (helt enig). Et eksempel på en påstand i undersøkelsen var: «Den viktigste grunnen til at læreren følger med underveis på hva jeg mestrer og ikke mestrer ennå i norsk, er at han/hun skal hjelpe meg videre i læringa mi.»

Antall deltagere i spørreundersøkelsen var 1288, noe som i norsk sammenheng er et stort datasett. Svarprosenten var over 50 %. Det høye antallet respondenter og svarprosenten tilsier en høy grad av validitet i svarene, og dermed vil resultatene sannsynligvis være representative for en større elevgruppe. Undersøkelsen ble gjennomført i en tidlig fase av nettverksarbeidet, og det er dermed lite trolig at resultatene har vært påvirket av arbeidet i nettverket.

I februar 2024 ble det gjennomført semistrukturerte, kvalitative gruppeintervjuer med lærere og elever. Tre av skolene ble tilfeldig trukket ut til deltagelse i intervjuene. Totalt 18 lærere og 29 elever deltok fordelt på de tre intervjuene.

Elevene var fordelt med to elever fra henholdsvis åttende, niende og tiende trinn for å sikre en bred representasjon.

Intervjuene ble transkribert og tematisk analysert i etterkant, og sett opp mot til svarene i spørreundersøkelsen.

Elevenes og lærernes forståelse for vurdering

Vi vil her presentere et utvalg funn fra undersøkelsene og diskutere hvordan resultater fra spørreundersøkelsen og intervjuene kan sees i sammenheng.

Elevene svarer i undersøkelsen at de har en høy tiltro til at lærerne følger med på og får innsikt i deres kompetanse gjennom timene. Nesten 40 % av elevene svarte 5 (ganske enig) eller 6 (helt enig) på denne påstanden, der 6 var høyeste svaralternativ. Samtidig var det en liten gruppe elever som svarte 1 eller 2 på dette spørsmålet, noe som kan indikere at noen elever tror at lærerne i hovedsak forholder seg til mer formelle vurderingssituasjoner som heldagsprøver eller lignende. En elev uttrykte det slik:

«Ja, i engelsk er det stort sett terminprøven som teller.»

I lærerintervjuene er imidlertid mange lærere tydelige på at de leter etter og følger med på elevenes kompetanseutvikling underveis. En lærer uttalte for eksempel at:

«I matte så føler jeg at jeg får utrolig mye informasjon om hva elevene kan, og den kompetansen de har i timene. Og at min vurdering i stor grad kan basere seg på det.»

Et fellestrekk vi finner i spørreundersøkelsen og i elev- og lærerintervjuene, er forståelsen av at elever ikke bør skjule feil eller manglende kompetanse for læreren. Flere elever uttalte at det er viktig at læreren får vite hva de trenger hjelp med, for ellers vil det bli vanskelig å bli bedre. En elev var tydelig på at:

«Jeg vil at læreren skal se hva jeg ikke får til, så hun kan hjelpe meg.»

Det ble undersøkt om hvorvidt elevene ville at læreren skulle se hva elevene ikke fikk til. På denne påstanden svarte elevene i snitt 4,4 i engelsk, 4,5 i norsk og 4,6 i matematikk, der 6 var høyeste alternativ. 80 % av elevene svarte 4, 5 eller 6 på dette spørsmålet, noe som viser at mange elever har en god forståelse for lærerens rolle i underveisvurdering. Lærerne var tydelige i intervjuene på at de ønsker å finne ut hva elevene ikke kan, nettopp for å hjelpe dem videre. Flere var imidlertid noe usikre på om de lot innsikt i hva elevene ikke mestret underveis, påvirke standpunktvurderingen.

Et paradoks er at elever i stor grad svarer at den viktigste grunnen til at læreren følger med underveis, er at læreren må vite hvilken karakter eleven ligger an å til å få. 85 % av elevene svarte 4, 5 eller 6 på dette spørsmålet. Samtidig svarte elevene omtrent likt på at den viktigste grunnen til at læreren følger med, er at elevene skal få videre hjelp. 90 % av elevene svarte her innenfor alternativene 4, 5 eller 6. Lærerne svarer i stor grad at underveisvurdering handler om å hjelpe elever videre, samtidig som noen lærere er opptatt av å følge med på elevenes nivå underveis. Ut fra intervjuene kan det synes som om noen lærere opplever noe press for å ha oversikt over hver enkelt elevs karakternivå til enhver tid, i tilfelle elever eller foresatte skulle spørre.

Elevene rapporterer i undersøkelsen at de har en relativt god forståelse av hvordan standpunktvurdering i fagene gjøres, og hva læreren vektlegger. På påstanden Læreren vår har fortalt oss hvordan vi skal vise kompetanse i norsk på slutten av 10. trinn, svarer elevene en snittscore på 4,3, hvorav 45 % av elevene svarer 5 eller 6. Samtidig viste intervjuene at elevene hadde store problemer med å forklare hvordan læreren skulle finne ut hva de mestret på slutten av opplæringen, og svært få elever klarte å gi noen eksempler. Dette kan tyde på at elevene har en tillit til at lærerne har en plan for sluttvurderingen, selv om de ikke klarer å uttrykke hvordan dette skal skje. I lærerintervjuene fant vi at lærere, særlig på 8. trinn, hadde kommunisert lite med elever om standpunktvurdering, og at lærerne selv i begrenset grad hadde oversikt over og en plan for dette arbeidet. Lærere på alle trinn fremsto som noe usikre på hvordan standpunktvurdering skulle gjennomføres, og rapporterte at de heller ikke hadde snakket så mye med elevene om dette. På spørsmål om dette svarte lærere eksempelvis «for sjelden», «kanskje ikke nok», «jeg er på niende trinn i hovedsak, og så langt har jeg ikke tenkt».

En utfordring særlig lærerne peker på i spørreundersøkelsen, er elevers manglende forståelse for hvordan lærere arbeider med både underveis- og standpunktvurdering. En engelsklærer uttalte:

«Jeg tror ikke de skjønner at vi prøver å fange kompetanse hele tiden.»

En av norsklærerne sa:

«Jeg tror at mange av dem, eller at … Jeg tror at de tenker at vurdering pluss vurdering pluss vurdering pluss vurdering er karakteren jeg får til jul eller sommeren.»

Disse sitatene illustrerer en frustrasjon hos lærerne rundt elevers forståelse for vurdering, noe de opplever at gjør arbeidet mer utfordrende. Samtidig rapporterer lærerne selv at de ikke snakker nok med elevene om hva vurdering handler om, hvilke valg de tar, og hvilke begrunnelser lærerne har for valgene sine. Det kan altså se ut til å være behov for en større bevissthet rundt hvordan man metakommuniserer med elever om vurdering, for å bygge denne forståelsen over tid.

Noen konklusjoner

Ut fra den innsikten vi har fått gjennom datamaterialet i denne undersøkelsen, og etter å ha fulgt nettverket tett over tid, har vi noen refleksjoner rundt hva som kan være hensiktsmessig å arbeide videre med.

Slik vi ser det, bør lærere og elever i større grad kommunisere rundt hva vurdering handler om, begrunnelser for valg læreren gjør, og forskjellen mellom underveis- og standpunktvurdering. Det er altså behov for et felles vurderingsspråk. Samtidig fordrer dette at lærerne gjennom hele skoleløpet har en grunnleggende god læreplan- og vurderingsforståelse.

Datamaterialet i denne undersøkelsen peker på at lærerne har en varierende forståelse for sin egen rolle knyttet til hvordan de følger med underveis i opplæringen, og hvordan de skal gjennomføre en standpunktvurdering i tråd med regelverket. Dette ser ut til å påvirke elevenes tillit til læreren som veileder og støtte. Noen elever ser ut til å tro at når de gjør feil underveis i læringen, vil det trekke ned standpunktvurderingen til slutt, noe som ikke er i tråd med vurderingsforskriften. Det kan altså se ut til at bedre kommunikasjon rundt hva underveisvurdering er, kan hjelpe elever til å bli tryggere på lærerens rolle som veileder og støtte for deres læring og utvikling. Slik vi ser det, vil lærere som har en god forståelse for standpunktvurdering, og som er i stand til å pakke ut denne forståelsen til elevene underveis, ha større sannsynlighet for å lykkes med veilederrollen i løpet av opplæringen. Det kan blant annet handle om forståelse av regelverket, tolkning av læreplanen og å kunne beskrive og kommunisere hva som forventes av elevene til slutt.

Våre undersøkelser indikerer at jo nærmere standpunkt man kommer, jo mer oppmerksomme er lærerne på at de skal gjøre denne vurderingen. Resultatene kan også tyde på at elevene fokuserer mer på standpunktkarakteren, blant annet gjennom at de sier de er mer villige til å skjule eventuelle svakheter i sin kompetanse for læreren når det nærmer seg standpunktvurdering. Mange lærere ser også ut til å streve med å finne gode og håndterbare løsninger for sluttvurderingen som er i tråd med regelverket. De har elevens beste i tankene, og vil unngå et «vurderingskjør» på slutten.

Fra vårt perspektiv mener vi at det for disse skolene vil være hensiktsmessig å arbeide videre med å utvikle lærernes forståelse for standpunktvurdering i fagene, som et utgangspunkt for god underveisvurdering. Ut fra arbeidet i nettverket og våre partnerskap med mange skoler rundt vurdering tror vi også at dette vil være et nyttig sted å starte arbeidet på andre skoler som forholder seg til standpunktvurdering. Gjennom nettverksarbeid og samarbeid på egen skole vil det være mulig å bygge en felles forståelse i eget profesjonsfellesskap, som igjen vil gagne elevene som må inkluderes og lyttes til i et slikt arbeid. Dette er også i tråd med anbefalingene fra Kvalitetsutviklingsutvalget som foreslår å utvikle varige strukturer for støtte til lærernes arbeid med standpunktvurdering (NOU 2023: 27). Erfaringer fra dette nettverket tilsier også at aktiv deltagelse fra skoleledere i nettverket vil ha stor betydning for utvikling av gode systemer for standpunktvurdering på skolene.

Litteratur

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for opplæringen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

NOU 2023: 27 (2023). Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel. Kunnskapsdepartementet.

Opplæringsforskriften. (2024). Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (FOR-2024-06-03-900). Lovdata

Om forfatteren

Kjell Evensen er prosjektleder ved Universitetet i Innlandet og har lang erfaring som lærer i grunnskolen. Han arbeider med vurderingsfeltet i skolen og har blant annet gitt ut boken Helhetlig vurderingspraksis i skolen.

Trude Slemmen Wille er forfatter og pedagog og jobber i dag i Utdanningsetaten i Oslo med vurdering og skoleutvikling. Hun har også i flere år jobbet i Utdanningsdirektoratet med underveisvurdering fra et nasjonalt perspektiv.