Svenneby vil ta skolen tilbake til røttene

(Svenneby får en liten gul ball i hendene.)

– Hva er det?

(Han blir bedt om å klemme på den.)

– Ah, er det for stress eller oppmerksomhet eller noe sånt?

– Det stemmer. Jeg har skjønt at det ligger mange slike rundt i norske klasserom i dag, i tillegg til støydempende hodetelefoner og diverse annet. Ikke akkurat et tegn på en friskmeldt skole?

– Nei. Skolen må til en viss grad ta innover seg de generelle samfunnstrendene, og nå er vi omgitt av stimuli, dopaminrush og skjerm hele tiden. Høyre og jeg mener at skolen ikke kan operere i et vakuum.

– Nei? La oss prate mer om hva dere vil med skolen.

– Lenge snakket vi om at klasseskillet kom til å være tilgangen på digitale hjelpemidler – jeg tror det nye klasseskillet kommer til å være fraværet av det samme. Høyt utdannede foreldre leser Maja Lunde (forfatter av Skjerm barna, red.anm), setter begrensninger for skjerm, tilbringer tid med barna sine, mens andre kanskje ikke gjør det. Det er litt av bakgrunnen for forslaget vårt.

Skjerm ut, bøker inn

– Det er ikke mange år siden dere heiet frem digitalisering i skolen. Nå vil dere fjerne digitale ferdigheter som kompetansemål. Hva skjedde?

– Vi skal fortsatt ha tydelige mål for teknologikompetanse, men spørsmålet er om det skal være en av de grunnleggende ferdighetene. Og det er da vi mener at man bør bytte ut digitale ferdigheter med…

(Han stopper opp et øyeblikk, blir avbrutt av noe på telefonen sin.)

– Ja, konsentrasjon! Og det er også fordi digitale ferdigheter er jo ikke en ferdighet, det er veldig mange ulike ting.

– Men er konsentrasjon en ferdighet, da? Er ikke det mer en kognitiv egenskap?

– Det kan trenes. Man ser jo nå at norske elever sliter med å lese lange tekster, og det er en forutsetning for å kunne studere videre for ganske mange. Universiteter gir tilbakemeldinger om det samme. Konsentrasjon er en forutsetning for alt annet, på lik linje med å kunne ordlegge seg muntlig, skrive og lese.

– Så da er det inn med konsentrasjon. Hva innebærer det?

– Det innebærer at de elementene skal gjennomsyre alle fag. Lærerne fortsatt har metodefrihet, men det er dette man skal bygge opp under. Lesing, lesekvart, den typen ting.

– Egentlig et steg tilbake, altså?

– Jeg synes det er feil å kalle det et steg tilbake, det er kanskje mer et steg i retning det grunnleggende. Tilbake til røttene heter denne resolusjonen. Dette er min mening, men et sykdomstegn i norsk skole har vært at man har gjort det man ønsker å oppnå som et mål, til et virkemiddel. Målet er at elevene skal være kildekritiske, da lærer vi dem kildekritikk. Når målet er digitale ferdigheter, gir vi dem en ipad. Men for å kunne tenke kritisk og orientere deg på nettet, må du ha en substansiell kunnskap. Du må kunne noe, vite noe, lese godt, skrive godt og regne godt. Det er det grunnleggende.

– Så nå er det konsentrasjon som skal bli et mål. Men skal man måles i konsentrasjon?

– Det er vanskelig å måle konsentrasjon, men man må hvert fall øve på det. Man blir jo ikke målt i digitale ferdigheter, men du blir målt i noen måloppnåelser.

– Så et mål kan være å kunne lese en lengre tekst da, for eksempel?

– For eksempel.

– Norsk skole har blitt ganske kjedelig

– Hvordan skal dere få elevene mer konsentrerte, bortsett fra å bedrive lesetrening?

– Vi vil også ha variert undervisning, også skal jo lærerne fortsatt ha frihet til å løse dette på best mulig måte. Men det handler også om fravær av skjerm, fravær av stimuli, å øve på å ikke alltid ha en stressball tilgjengelig, eller en pc foran seg. Det er en treningssak, og nettopp derfor vil skolen måtte utbalansere de trekkene som ikke er skolen sin skyld, men samfunnet for øvrig.

– Er det ikke en sammenheng mellom konsentrasjon og motivasjon? Sistnevnte har ikke vært på topp i skolen de siste årene.

– Jo. Jeg tror det henger sammen med hvordan lærerplanen har utviklet seg, man har veldig generelle planer. Mange fag har blitt norskfag, like fag og lite variasjon. Det er ikke noe galt med teori i seg selv, men norsk skole har antakelig blitt ganske kjedelig, og det tror jeg lærerplanene skal bære litt av ansvaret for. Leseferdigheter og konsentrasjon har gått ned, men det bor jo i oss. Den viktigste forutsetning for god motivasjon er å oppleve mestring, og da må man ha en håndgripelig kunnskap i bunnen.

– Men om skolen er litt kjedelig, og bør bli mer variert. Har du noen forslag?

– Nå tror jeg mange lærere opplever at de bruker veldig mye tid på ting de ikke er utdannet til å gjøre – bråk, støy og sosialt arbeid. Da må man ha andre yrkesgrupper inn i skolen som kan ta seg av det, eller håndtere det på andre måter. Det andre er hvordan vi innretter læreplanene våre, sørge for at de ikke blir for generelle, men at de er håndgripelige. Også må man passe på at man ikke putter for mye inn i skolen.

– Nevn tre viktigste endringer dere vil gjøre i norsk skole.

– Akkurat nå er det at læreren må få tid til å undervise og bruke tid på det vedkommende egentlig skal gjøre, at vi må tilbake til grunnleggende ferdigheter som å skrive for hånd og bruke fysiske lærebøker, også er det å konkretisere læreplanene til et kjernepensum, så det blir en viss grad av likhet for hva alle i landet lærer.

– Akkurat. Var det tre ting? Det gikk litt fort.

– Jo, jeg mener det var tre ting. Grunnleggende ferdigheter, læreplaner og lærernes tidsbruk.

– Nemlig, fint! Men skjermen. Skal den helt bort?

– Vi skal fortsatt ha tilgang på digitale hjelpemidler, og det er mange måter man kan bruke det fornuftig på, men spesielt for de yngste så må det fysiske prioriteres.

– I morgen er det landsmøte. Gratulerer på forhånd, får vi vel si.

– Jeg tar ingenting på forskudd, her skal landsmøtet få sagt sitt.

– Okei. Men lykke til, da. Jeg må nesten ta med meg den ballen. Den er sønnen min sin. 

DEBATT Stress

Hvorfor øker salget av stressleker? Ikke fordi de virker

Høyre vil erstatte «digitale ferdigheter» i skolen med «konsentrasjon»