MEST LEST
Da Lenes skulder begynte å krangle ble lærlingene redningen – nå har hun fire
Mange små håndverksbedrifter kvier seg for å ta inn lærlinger. For møbeltapetserer Lene Bergstrøm var de løsningen.
Lene Bergstrøm jobbet først helt alene på verkstedet sitt i Hobøl, i Østfold.
Så slet hun mer og mer med en vond skulder. Og hun skjønte etter hvert at hun hadde behov for hjelp.
Først ble Marianne Stenersen (55), som tidligere blant annet hadde jobbet som modellør, designer og produktutvikler, ansatt. Det skjedde for fire år siden.
Og for halvannet år siden begynte så Lene å ta inn lærlinger. Lene Bergstrøm AS ble en selvstendig lærebedrift, mens fylkeskommunen tilbyr kurs og samtaler.
Deretter kom Malene Nyhagen (32) inn som lærling for et drøyt år siden, og i fjor tok også Hilde Riiser (34) og Ingrid Martinsen (23) til.
Pluss Marianne, som også ble lærling.
I løpet av kort tid hadde Lene skaffet seg hele fire lærlinger.
Optiker
– Jeg hadde jobbet som optiker i 12 år og mistrivdes av ulike grunner, forteller en av dem, sunnmøringen Hilde Riiser.
Hun så seg om etter noe annet.
– I familien min på Ørsta er det flere som i mange år har jobbet hos en møbelgrossist, så jeg er nok påvirket av dem. Jeg liker også håndverk, og dessuten er jeg veldig glad i å ta vare på gamle ting. Og jeg liker gjenbruk.
I lang tid hadde hun dessuten fulgt Lene Bergstrøm på Instagram.
– Til slutt ringte jeg henne. «Vi får ta en prat», sa Lene, og i juni i fjor var jeg i gang som lærling, forteller Riiser, som har bosatt seg på et småbruk i Hobøl.
Drømmen er å starte egen møbeltapetsererbedrift på låven.
Svennebrev i kjole og drakt
Marianne Stenersen hadde allerede et svennebrev i boks da hun startet opp hos Bergstrøm.
– Jeg har et svennebrev i kjole og drakt og likte best å sy da jeg startet her, mens jeg nå liker mest den tradisjonelle biten med snøring og modellering, forteller hun.
– Mengdetrening er viktig, og det tar tid å få det inn i fingrene. Vi har prøvd veldig mange teknikker, og vi får jobbet veldig selvstendig. Det er ingen som henger over oss, sier Stenersen.
Etter å ha sett lærlingene i arbeid spør vi Lene Bergstrøm hva som egentlig kreves i møbeltapetsererfaget.
En god dose tålmodighet
– Man må være glad i søm og håndarbeid, ikke være redd for å bli møkkete og klare en fysisk tung jobb. Tålmodig og interessert må man også være, man må være nøyaktig og kunne stilhistorie. Det lønner seg å være løsningsorientert, for det dukker stadig opp nye problemer man tidligere ikke har støtt på. Og man må like fine ting, sier hun.
– Som møbeltapetserer kan man spesialisere seg på bransjer som for eksempel båt, restauranter og hytter, og noen driver bare med kunstverk, forklarer Lene, som føler at hun kan være veldig kreativ i jobben sin.
Hun er også aktiv i sosiale medier og skaffer seg nye kunder via den kanalen.
– Er det lett å skaffe seg jobber?
– Vi har nok å gjøre, og det er ikke noe problem å skaffe kunder. Vi har blitt veldig allsidige og har hatt veldig mange ulike jobber. Det er mange som ønsker å trekke om møbler som har affeksjonsverdi. Kundene er heller ikke opptatt av pris.
Akkurat nå har de et stort oppdrag for Nationaltheatret.
– Det har vi jobbet med siden juni i fjor, og det er stor stas. Det samme er oppdraget for Semb hovedgård i Horten; de ville ha fikset alle møblene. Det er et veldig stort prosjekt med masse ulike og dyre stoffer. Denne jobben fikk vi takket være et tips fra en interiørdesigner, en yrkesgruppe jeg samarbeider mye med.
Oj-faktoren
At en så liten bedrift har fire lærlinger, vekker også oppmerksomhet i fagmiljøet.
– Jeg er imponert over at Lene Bergstrøm i kraft av å ha en mikrobedrift med alt ansvar selv, makter å ha flere lærlinger samtidig. Hun er også flink til å bruke sosiale medier for markedsføring av bedriften og faget, sier rådgiver Inger Smedsrud i Norsk håndverksinstitutt, som arbeider med å dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt håndverk.
Smedsrud mener at møbeltapetsereryrket passer for personer som er opptatt av form og farge, og som er nøyaktige og tålmodige.
– Unge som er opptatt av å arbeide praktisk i et skapende yrke, kan vurdere møbeltapetsering. Siden mange må etablere eget verksted for å drive i bransjen, bør vedkommende også trives med å være selvstendig næringsdrivende med ansvar for alt det innebærer.
– Hvor er jobbene?
– Møbeltapetserere kan arbeide i møbelbransjen med produksjon av nye møbler eller i egen bedrift med hovedsakelig omtrekking av møbler. Når det gjelder omtrekking, må utøveren gjerne veilede kunden om valg av stoff og andre materialer, sier Smedsrud og legger til at møbeltapetsering også kan være et bidrag til det grønne skiftet.
– Det er bærekraftig å gi møbler et forlenget liv. Er det snakk om gamle kvalitetsmøbler, kan vi også snakke om ivaretakelse av kulturarv.
Behov for læreplasser
Ifølge Smedsrud er det flere som ønsker å lære seg møbeltapetsering enn det er tilgjengelige lærebedrifter/læreplasser.
– Møbeltapetsering er kanskje ikke superpopulært blant de helt unge, men har en større interesse hos unge voksne og voksne som vil skifte yrke. Det er noen få nye lærekontrakter i faget hvert år, og det avlegges minst én svenneprøve årlig, så vi kan si at det er et lavt, men jevnt tilsig.
Tilbake i verkstedet fortsetter Lene på en gammel sofa som trenger nytt trekk.
Lene driver og trekker ut stifter fra en gammel sofa. Til daglig står den røde sofaen i en bar i Oslo, men nå trenger den sårt en omtrekking. Rutinerte hender trekker ut stift etter stift, og snart skal sofaen få et nytt liv.
Den kommer til å bli helt som ny. Lene er ikke alene. I lokalet hun eier i Moss sentrum, er det hektisk aktivitet, selv på en fredag ettermiddag. Det er mye å gjøre.
Startet som snekker
Det var ikke gitt at Lene Bergstrøm (44) skulle bli møbeltapetserer selv heller. Det startet med snekkerlinja på videregående i Bindal i Trøndelag, hvor hun vokste opp. Men det funket ikke helt. Hun syntes det ble altfor kjedelig å bare drive på med furu som det eneste materialet.
Hun satte kursen sørover.
– Jeg begynte å jobbe i restaurantbransjen, samtidig som jeg tok interiørdesign. Den gang visste jeg ikke at møbeltapetsering var et eget yrke. Men så møtte jeg ei dame som holdt på med det, og da skjønte jeg fort at dette ville jeg også gjøre.
Lene fikk lærlingeplass hos henne i 2004. Fem år senere startet hun for meg selv.
– Siden har jeg holdt på med dette, smiler Lene, som innrømmer at hun rett og slett ble hektet.
Det handler om å lage noe pent av noe som i utgangspunktet har blitt gammelt og slitt, forklarer hun. Og fascinasjonen har hun bevart, og hun føler at hun aldri blir helt utlært.
– Jeg får stadig inn nye møbler og nye stoffer, så jeg lærer noe hele tiden.
