Korte videoer
Fant bunaden på videregående:
Alva gikk fra skyhøyt fravær til nesten null
Alva Linnea Jullum (19) hadde en krevende ungdomsskoletid preget av høyt fravær og lite motivasjon. Men da hun oppdaget håndverk, design og produktutvikling (HDP) på videregående skole, snudde alt.
– Det var helt fantastisk. Jeg gikk fra å ha mye fravær på ungdomsskolen til kun et par dager i året, forteller hun. I dag er Alva lærling hos Mare Bunad i Oslo, hvor hun syr og tilpasser bunader. Et arbeid som har gitt henne både stolthet og mestringsfølelse.
Alva er i sitt første år som bunadstilvirker hos Mare Bunad. Vi møter henne i de nye lokalene. Mens vi prater, monteres en pumpe i bakgrunnen. Støynivået kunne vært forstyrrende, men Alva tar det med et smil.
– Det er stadig noe, men vi blir vant til det, ler hun.
Mare Bunad, etablert i januar 2023, er en lærlingbedrift med tre lærlinger som jobber mot svennebrevet.
I dag jobber Alva med å tilpasse en vest til Oslobunaden som skal sys inn.
– Det er kjempegøy å lære her. Vi har vært på flere kurs og lært om grindvev, brikkebelte, brodering og mye annet som hører til bunadsfaget, smiler hun.
Alva, som alltid har vært begeistret for det kreative og praktiske, har nå en helt annen hverdag enn for noen år siden. Den gang var hun skolelei og usikker på fremtiden, men i dag har hun funnet en ny retning, som gir henne mening og motivasjon.
Utfordrende skolehverdag
På ungdomsskolen hadde Alva en vanskelig skolehverdag, og motivasjonen for å begynne på videregående var dalende – helt til hun fikk høre om håndverk, design og produktutvikling.
– Jeg hadde aldri hørt om HDP-linja før og var usikker på om jeg i det hele tatt ville begynne på videregående. Jeg vurderte å gå rett ut i jobb, for jeg orket ikke mer skole. Men da jeg oppdaget at det fantes en kreativ linje, ble jeg veldig lettet og glad, sier hun.
På Glemmen videregående skole opplevde hun et fellesskap preget av kreativ læring, der lærerne engasjerte seg og elevene fikk være med på å utarbeide oppgaver tilpasset læreplanen.
– Det var helt fantastisk. Jeg gikk fra å ha mye fravær på ungdomsskolen til kun et par dager i året, sier Alva.
Den lille klassen skapte et sterkt samhold, hvor samtlige følte seg inkludert.
– Klassen vår var liten, og det ga oss et sterkt fellesskap. Vi hadde kosedager og støttet hverandre, og lærerne var engasjerte. De ga oss spennende oppgaver og lyttet til innspillene våre, slik at vi følte oss inkludert i undervisningen, forteller Alva.
På vg1 fikk elevene en bred innføring i 40 ulike småfag. Året etter skulle de velge ett emne å fordype seg i. For Alva ble valget søm og tekstil. På vg2 ble hun fascinert av bunader og deres historie. Da to bunadstilvirkere besøkte skolen for å demonstrere ulike håndverksteknikker, innså hun at dette var noe hun ønsket å jobbe med videre.
I dag er de to bunadstilvirkerne hun møtte på skolen, sjefene hennes.
Satser på unge
Iben Emilie Norreen Hauklien, daglig leder hos Mare Bunad, startet selskapet for ett år siden sammen med Marie-Terese Broch Storteig. Det hele begynte da Marie-Terese tok inn Iben som lærling i 2022. De utviklet raskt et tett samarbeid og ble en duo med en felles lidenskap for faget.
– Vi synes det er viktig å engasjere unge, som Alva, slik at bunadsproduksjonen i Norge kan fortsette å eksistere. De som har holdt faget levende i mange år, fortjener å få hvile litt, og da må vi unge ta ansvar og føre tradisjonen videre, sier Iben.
Hun forteller videre at mange bedrifter nøler med å ta inn lærlinger fordi de frykter at det vil være en byrde fremfor en ressurs. Men hun mener denne bekymringen er ubegrunnet – ikke bare fordi lærlingene er verdifulle ressurser, men fordi det er helt nødvendig for at faget skal bestå.
– Det viktigste for oss er å spre kunnskap og vise frem håndverksfagene, for mange vet ikke engang at de eksisterer. Vi må finne en balanse mellom å bevare tradisjonene og samtidig skape noe nytt, slik at de yngre generasjonene blir interesserte.
Kunnskapsdeling, for eksempel gjennom skolebesøk, er avgjørende for å sikre at faget lever videre, understreker Iben.
– Minst like mange muligheter
Malin Lunde Andersen, daglig leder i Opplæringskontoret for små håndverksfag, forteller hvor viktig det er at bedrifter besøker skolene og viser frem faget sitt.
– Andelen lærlinger i eksempelvis bunadtilvirkerfaget har økt med 200 prosent etter at bedrifter ble med oss på skolebesøk.
Hun påpeker at problemet ofte ligger i manglende kjennskap til lærlingordningen.
– Det er et enormt potensial for læreplasser på landsbasis, men utfordringen er at lærlingordningen er lite kjent innenfor våre fag. I flere fylker finnes det ikke engang et offentlig tilbud innenfor HDP, og da er det lett å tro at utdanningen ikke er en mulighet, forklarer Malin.
For å endre på dette mener hun at det er viktig å synliggjøre fagene i media og på plattformer der ungdom og deres foreldre er til stede:
– Vi må få frem at dette er fremtidsfag og ikke bare et hyggelig minne fra fortiden. Rådgiverne på ungdomsskolen må få mer kunnskap om HDP-fagene. Mange ungdomsskoleelever som ikke vet hva de vil bli, får beskjed om å velge studiespesialisering fordi det gir mange valgmuligheter etter videregående. Men sannheten er at man har minst like mange muligheter hvis man velger yrkesfag og tar et fag- eller svennebrev.
Et år igjen
Alva har litt over et år igjen som lærling og håper dette er en vei hun kan fortsette på i fremtiden.
– Jeg er utrolig glad for at jeg havnet her. Det er spennende å lære om de forskjellige teknikkene og historien bak bunadene, sier hun og smiler.
Med sin lidenskap for faget er det liten tvil om at Alva vil være med på å føre håndverkstradisjonene videre – samtidig som hun bidrar til å forme fremtidens bunadstilvirkning.
