Elevene er i gang med gruppearbeid. Bjørnar har et innspill, og rekker opp hånda. Anja Pedersen følger med og noterer mens Kristian Mora underviser.
Elevene er i gang med gruppearbeid. Bjørnar har et innspill, og rekker opp hånda. Anja Pedersen følger med og noterer mens Kristian Mora underviser.

Ved Bryne ungdomsskole observerer lærerne hverandres undervisning

Fra en stol ved veggen noterer lærer Anja Pedersen mens kollega Kristian Mora underviser niendeklassingene. Kollegaveiledning ble innført ved skolen i høst.

Publisert

Klasse 9 D på Bryne ungdomsskole i Time kommune i Rogaland skal ha engelsk denne mandagsmorgenen. Kristian Mora og kollega Anja Pedersen kommer inn i klasserommet. Praten går, det tar tid, så blir det stille.

– God morgen. I dag er det kollegaveiledning igjen, og Anja skal være sammen med oss. Hun skal følge med og se hvordan timen fungerer, sier Mora og fortsetter:

– I dag skal vi fortsette med gruppearbeidet «Sell a planet». Lag et opplegg som gjør at vi får lyst til å besøke planeten, sier Mora.

22 ungdommer går i gang. Litt etter litt stiger støynivået. Kristian Mora klapper tre ganger i hendene, elevene gjør det samme. Han får oppmerksomhet, og det blir ro.

Kollegaveiledning

  • Metode for å utvikle kompetanse gjennom refleksjon over praksis, i grupper eller én-til-én.
  • Ved Bryne ungdomsskole foregår kollegaveiledningen via observasjon og refleksjon.
  • Lærere på samme trinn og med samme fagkrets jobber i team på to eller tre. Det settes av tid til å planlegge opplegget før observasjonen, og refleksjon og samtale etterpå.
  • Ordningen begynte høsten 2021 og skal evalueres i januar 2022. Målet er å finne et opplegg som fungerer slik at ordningen blir permanent.

Observasjonen er et ledd i kollegaveiledningen. På forhånd har Mora og Pedersen gått gjennom opplegget for timen og blitt enige om hva hun spesielt skal se etter. Pedersen observerer og noterer. Mora underviser og veileder i gruppene.

Ønsket refleksjon over praksis

– I forbindelse med medarbeidersamtaler i fjor nevnte flere at de ønsket evaluering av og refleksjon rundt undervisningen. Vi har alltid hatt aktive faggrupper og jobbet mye med planlegging av undervisning, men de mente vi manglet muligheten til å diskutere praksis. Vi vet at å jobbe med praksis fungerer godt, forteller rektor Elsa Djuve Jerstad.

Det er 47 lærere ved Bryne ungdomsskole. Rektor forteller at de brukte lang tid til å forberede et opplegg tilpasset skolen. De leste artikler og forskningsrapporter og var i prosesser med tillitsvalgt og kollegiet om medbestemmelse.

– Vi laget rutiner for hva kollegaveiledning på Bryne ungdomsskole skal være, og hvor mye tid vi skulle bruke. Lærere er alltid presset på tid. Vi laget forslag til skjema for veiledning, forteller Jerstad.

To eller tre lærere er satt sammen i team. De planlegger undervisning sammen, observerer hverandre og gir tilbakemeldinger etterpå.

– Vi i administrasjonen brukte tid på å sette sammen teamene. Det optimale er at lærerne underviser i samme fag, eller tilnærmet like fag. Vi vet at lærere er flinke til å ta hensyn til hverandre, men ikke alltid like flinke til å være konkrete og gå rett på sak. Kjemien må stemme, sier Jerstad.

Kristin Hovin Thorsen er tillitsvalgt og har deltatt aktivt i prosessen med blant annet medbestemmelse og tidsbruk.

– Min rolle som tillitsvalgt er å se hvordan vi kan få et godt opplegg uten å stjele tid, slik at det ikke blir merarbeid. Vi satte noen rammer og ble enige om å bruke en del av fellestiden til å planlegge. Vi lærere har det travelt nok, sier Thorsen.

Anja Pedersen og Kristian Mora går gjennom planen før engelsktime i klasse 9 D.
Anja Pedersen og Kristian Mora går gjennom planen før engelsktime i klasse 9 D.

Hun underviser i realfag og har kollegaveiledning med to kolleger med samme fagkrets.

– Vi har brukt mål fra utviklingsplanen og er enige om hva som er mest relevant å observere hos hverandre. Vi planlegger det faglige opplegget sammen. Det viktigste er å reflektere sammen om undervisningen, sier Thorsen.

Les også: I Sandnes blir alle barnehageansatte observert på jobb

Oppstart, overganger og avslutning

– I alle timene ser vi på oppstart, overganger og avslutning. Vi ser på hvordan beskjeder blir gitt, og om de er tydelige nok, sier Pedersen.

Hun har lagt merke til at klasse 9D har en tendens til å sette i gang diskusjoner. Det er en sosial og engasjert gjeng som liker å delta.

Jeg må bli tydeligere og mer konsekvent i klasseledelsen. Kristian Mora, kontaktlærer

– Vi har snakket om at det er mye bråk i Kristians klasse og har diskutert hva vi kan gjøre. Det krever god struktur, sier Pedersen.

– Jeg må bli tydeligere og mer konsekvent i klasseledelsen. Jeg har innført klapping. Tre klapp. De klapper sammen med meg, så stilner det. Det er et konkret tiltak for å få oppmerksomhet, forteller Mora.

Han synes det er positivt å få tilbakemeldinger og blir ikke nervøs av observasjonene.

– Vi er ikke bare opptatt av det faglige. Vi legger merke til mye av det som skjer i klassemiljøet. Vi ser på samhandlingen og hvordan de snakker sammen, forteller Pedersen.

Før timen har Anja Pedersen notert hva hun spesielt skal legge merke til under observasjonen.
Før timen har Anja Pedersen notert hva hun spesielt skal legge merke til under observasjonen.

Pedersen og Mora har observert hverandre tre ganger. De har fylt ut et veiledningsskjema, og markert hva de vil bli bedre til. Begge forteller at de får nye impulser og ideer av å observere hverandre. Etter timen setter de av tid til å snakke sammen.

– Å være lærer er et kjør. Det er bra at det er tilrettelagt slik at vi får bruke tid, sier Pedersen.

– Ingen har fasiten

– Lærerne setter individuelle mål for hva de vil bli bedre til. De har vært med på å utvikle mål og tiltak i utviklingsplanen, som kan brukes aktivt i kollegaveiledningen. Drømmescenarioet er at alle blir vant til at vi gjør dette, og at det settes av tid til observasjon og tilbakemeldinger, sier rektor Elsa Djuve Jerstad.

Hun tror det er mye å hente på å diskutere en situasjon for å se hva som kan gjøres annerledes.

– Lærerne liker godt å diskutere det de holder på med, både metode og klasseledelse. Den som blir observert, skal reflektere og komme med forslag. Ingen har fasiten, men den samlete kompetansen på skolen vår er enormt stor. Alle vil utvikle seg for å bli best mulig i undervisning, sier Jerstad.

Rektor Elsa Djuve Jerstad
Rektor Elsa Djuve Jerstad

Drømmescenarioet er at alle blir vant til at vi gjør dette, og at det settes av tid til observasjon og tilbakemeldinger. Elsa Djuve Jerstad, rektor

Fire timer i uken er satt av til fagsamarbeid, pedagogisk utvikling og utviklingsplanen. Av disse timene skal to timer i måneden brukes til kollegaveiledning og planlegging.

Kollegaveiledningen begynte rett etter høstferien. I januar skal ordningen evalueres.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått så langt?

– Noen synes det fungerer kjempebra, andre er ikke like positive. Det er mange forskjellige lærere på skolen, det må vi ta hensyn til. Kollegiet er veldig framoverlent. De er stolte, vil mye og ønsker å gjøre det bedre. Noen tar utgangspunkt i faget, jobber sammen og gir tilbakemeldinger. Andre mener klasseledelsen er viktigere. Klasseledelse kan gå på personlighet, og det kan fort bli sårt hvis du får kritikk for den du er, sier rektoren.

Hun mener det viktigste er å jobbe med praksis og det som skjer i klasserommet. Forskning viser at det utvikler undervisningen.

– Vi er i startfasen og er ydmyke. Vi har hoppet ut i det og aner ikke hvor det fører oss. Kanskje vil vi skifte retning eller gå noen skritt tilbake. Etter prøving og feiling håper jeg vi finner en måte vi vil fortsette med her på Bryne ungdomsskole, sier Jerstad.

Powered by Labrador CMS