Statsansatte krever økt kjøpekraft – intern splittelse kan velte oppgjøret

– Et absolutt krav er å beholde vår egen avtalemodell, hvor alle lønnsmidlene fordeles ut til lokale kollektive forhandlinger i virksomhetene, sier leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat.

Den største hovedsammenslutningen i staten – Akademikerne representerer nesten 43.000 medlemmer – truer med streik hvis motparten prøver å tvinge igjennom en ordning med én tariffavtale for statsansatte.

Startskuddet for statsoppgjøret gikk mandag klokka 12 da de fire hovedsammenslutningene – LO Stat, YS Stat, Akademikerne Stat og Unio Stat – overleverte sine krav til motparten i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Forhandlingene ledes av statens personaldirektør Gisle Norheim og må landes natt til 1. mai hvis oppgjøret skal unngå å ende hos Riksmekleren.

Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage

Statsoppgjøret omfatter rundt 165.000 ansatte og kommer i stor grad til å handle om hvor mye mer de kan vente seg i lønningsposen framover. Med et bakteppe i frontfagsrammen på 5,2 prosent og enighet om at de lavest lønnede skal ha noe mer, ligger det godt til rette for at også statsansatte endelig skal få økt kjøpekraft.

Ulike anslag for prisveksten varierer fra 3,9 til 4,1 prosent, noe som tilsier kjøpekraftsøkning på mellom 1,3 og 1,1 prosent.

Absolutt krav

Men spørsmålet om avtalestruktur skal også opp til behandling under årets hovedoppgjør. Akademikerne trådte ut av den daværende hovedtariffavtalen og fikk etablert en egen avtale i 2016. Unio gikk over på en lik avtale som Akademikerne i forrige hovedoppgjør, i 2022.

Hovedforskjellen mellom avtalene er at for Akademikerne og Unios medlemmer blir den framforhandlede lønnsrammen fordelt lokal, mens LO og YS forhandler fram generelle tillegg for sine medlemmer sentralt. Denne modellen legger til rette for at det bygger seg opp ulikheter innad mellom yrkesgruppene i staten, mener motstanderne.

– Det er et absolutt krav å beholde vår avtalemodell i staten. Den sikrer at alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger, sier Nordli i Akademikerne.

– Vi skal ikke tilbake til en modell hvor det bare er sentrale generelle tillegg. Det er «no-go», sa hun til E24 i vinter på spørsmål.

Personaldirektør Norheim i staten har selv uttalt at det er et mål for staten å gå tilbake til bare én tariffavtale. Det er feil medisin, mener forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio Stat.

– Å gå fra to til én tariffavtale i staten, vil ikke løse ett eneste problem. Snarere tvert imot. Jeg håper vi kan bruke forhandlingene til å finne løsninger som gjør hverdagen bedre for de statsansatte, og som bidrar til at staten kan løse sitt samfunnsoppdrag best mulig. Å diskutere antall tariffavtaler, er å starte i feil ende, sier Lind.

LO Stat: Uakseptabelt

For LO Stat er krav om en likelydende tariffavtale på tvers av hovedsammenslutningene ikke bare et tema i oppgjøret, men et hovedkrav. Mens partene i fjor klarte noe så sjeldent som å bli enige om lønnsoppgjøret uten å gå via meklerne, kan det betente spørsmålet om avtalestruktur føre til at oppgjøret ender på Riksmeklerens bord i år.

– Ordningen med to avtaler medfører ulikhet i lønnsutviklingen som vi ikke lenger kan akseptere. Vi som parter må ta ansvar for at alle statsansatte blir ivaretatt på en god måte. Slik situasjonen er nå, blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig og urettferdig, sier leder Egil André Aas i LO Stat i forbindelse med kravoverleveringen.

I likhet med flere statsråder, statens personaldirektør, og basert på det lokale arbeidsgivere sier i en ny FAFO-rapport, ønsker YS Stat seg tilbake til én likelydende avtale for alle. Dagens tariffstruktur bidrar til økte spenninger, gir merarbeid for partene og setter likebehandling i fare, ifølge YS Stat-leder Jens B. Jahren.

– Her ønsker vi å forene det beste fra begge avtalene, noe som vil kunne gjøre hovedtariffavtalen i staten enda bedre for våre medlemmer, sier han.

Oppslutningen av avtaleforholdene mellom staten og fagforeningene startet under Erna Solberg i 2016. Nå har Ap, Sp, SV og Rødt på Stortinget har i et felles vedtak bedt regjeringen om å starte et arbeid for å oppnå likelydende hovedtariffavtale i årets oppgjør.

(©NTB)