Advarer mot å fjerne ekstra timer i Oslo-skolen
Utdanningsbyråden i Oslo ber Frp dempe iveren etter å bytte side i skoletime-saken. Hun mener færre skoletimer kan bety mindre praktisk undervisning.
– Frp må selv bestemme hvilken side de velger å ta i denne saken, men jeg håper venter med å bestemme seg til vi har Utdanningsetatens utredning og mer informasjon på bordet, sier utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H).
Oslo har i mange år pålagt barneskolene flere timer enn det nasjonale minstekravet og i 2024 forskriftsfestet bystyret 238 ekstra skoletimer.
Frp har tidligere støttet dette, men forrige uke gikk de ut i Klassekampen og varslet at de er i ferd med å snu. Da kan det bli flertall for å skrote ekstra-timene.
– Jeg mener det vil føre til mindre fleksible timeplaner. Det igjen kan faktisk bety mindre praktisk undervisning i fag som norsk og matematikk fordi skolene får mindre tid til å undervise i de samme kompetansemålene. Det kan gi mindre tid til å arrangere for eksempel fagdager og uteskoledager, advarer Høyres utdanningsbyråd.
Les også: Kunnskapsministeren vil kutte disse tre fagene tidlig i barneskolen
238 ekstra skoletimer
Oslo har i mange år pålagt barneskolene flere timer enn det nasjonale minstekravet og i 2024 forskriftsfestet bystyret 238 ekstra skoletimer.
- 200 av timene er dag øremerket 1. til 4. trinn og fordeles mellom fagene norsk/samisk, matematikk og naturfag.
- 38 timer er lagt til fagene norsk/samisk, matematikk, engelsk og naturfag på 1. til 7. trinn, eller fremmedspråk på 5. til 7. trinn.
Totalt koster disse ekstra timene rundt 100 millioner kroner.
Flere partier (KrF, SV, Rødt og MDG) ønsker å fjerne de ekstra timene. Ap mener man bør endre bruken av dem og heller ha flere timer med praktiske og estetiske fag og fysisk aktivitet.
Julie Remen Midtgarden er også åpen for endringer.
– Utdanningsetaten er i gang med en utredning. Det blir spennende å se hva de finner, og også jeg er åpen for å diskutere om timene brukes riktig eller om fag- og trinnfordelingen er den beste, sier Midtgarden.
– Det jeg advarer mot er å kutte disse timene uten å vurdere konsekvensene, sier hun.
Les også: I åtte år har Elise Djupedal jaktet på timer. Nå kan hennes funn endre grunnskolen.
Vil gjerne høre fra lærerne
– Frps varaordfører uttalte til Klassekampen at de er kritiske til «timehysteriet». «Vi vet at norske elever har veldig mange flere skoletimer enn tidligere, uten at det har gitt utslag i resultatene», sa Ofstad. Tar hun feil?
– Jeg mener det blir unyansert. Oslo-skolen har flere skoletimer, og er også best i landet på lesing og skriving og har høyest fullføringsgrad i videregående. Selv om vi har mange elever med et sårbart utgangspunkt, lykkes vi med å få dem gjennom skoleløpet.
– Men utviklingen nasjonalt er jo ikke slik. Barneskole-elever i dag har betraktelig flere timer enn vi hadde, men resultatene har ikke gått opp. Hvordan kan du si at Oslos resultater skyldes timetallet?
– Jeg har ikke sagt at det alene er årsaken, det er mange ting som spiller inn. Men nå må vi vente på hva etaten finner før vi tar en forhastet avgjørelse.
– Har dere spurt lærerne hva de ønsker?
– Det er noe av det Utdanningsetaten jobber med nå, å finne ut hva som er formålstjenelig og ønskelig. Jeg vil gjerne høre fra lærerne i denne saken. Det viktigste er at vi ser etter hvordan ekstra timer kan bidra til i positiv forstand, ikke bestemme oss for å skrote dem uten å vurdere alternativer.
Saken om timetallet skal legges fram for bystyret i løpet av våren. Men ingen avgjørelser blir tatt før til høsten, sier Midtgarden.
– Vi må ta oss tid til å gjøre dette skikkelig, sier hun.
Timeøkning tilsvarende to skoleår
I januar i år publiserte Utdanningsnytt et lengre intervju med skoleforsker Elise Djupedal som har levert doktorgrad om fag- og timefordelingen i grunnskolen.
Blant Djupedals viktigste forskningsfunn er at timetallet på småtrinnet har økt tilsvarende to skoleår. Timetallet har vokst mest i norsk og matematikk. Men i de tre praktisk-estetiske fagene mat- og helse, kunst- og håndverk og musikk, har det ikke økt på 30 år.
– I denne perioden kommer en politisk orientering mot testresultater. Mer timer skulle forbedre resultatene. Men vi har ikke fått den avkastningen politikerne drømte om, påpekte Djupedal overfor Utdanningsnytt.