Kutter 108 timer fra timeplanen

Skoler over hele Danmark kutter i antall undervisningstimer.

En av dem er Vissenbjerg skole på Fyhn. Der fjernes til sammen 108 timer fra timeplanen neste skoleår. 

Elevene fra 1. - 3. klasse ha fem skoletimer mindre i uka, som betyr at de vil ha 25 timer i uka. 

Elevene på mellomtrinnet skal ha fire timer mindre hver uke, og på ungdomsskoletrinnet blir det to færre timer. 

Skolen har tre paralleller, så det frigjøres en del lærertimer, skriver folkeskolen.dk. 

– Vi ønsker å frigjøre timer til timebanken slik at vi kan oppnå bedre resultater, høyere trivsel og bedre kunne inkludere alle elever i klassene, forteller rektor ved Vissenbjerg, Gitte Korndrup.

Hun forklarer at skolen har hatt økonomiske utfordringer og at ved å kutte i undervisningstimene kan de igjen få råd til flere timer med to lærere i klasserommet.

– I en periode hadde vi mange timer med to lærere, og det var noe både elever og lærere satte stor pris på. Klassene er relativt store, så det var fint å kunne dele dem opp i grupper og jobbe mer fleksibelt, sier hun.

– Viktigere med god kvalitet

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om timtallskuttene som nå skjer i dansk skole. 

Bakgrunnen er en politisk avtale om et «kvalitetsprogram for folkeskolen», vedtatt i fjor. Den fjerner kravet om så kalt støttende undervisning fra og med neste skoleår. 

Støttende undervisning er undervisning som ikke nødvendigvis er fagspesifikk, men skal støtte opp under elevenes læring og utvikling. Det kan inkludere lek, fysisk aktivitet, prosjektarbeid, sosial læring, eller faglig veiledning.

Denne støttende undervisningen ble innført som en del av skolereformen i Danmark i 2014, blant annet for å gjøre skoledagen mer helhetlig og for å sikre at elevene fikk mer tid på skolen uten at alt måtte være faglig teori.

Men nå er ikke skolene lenger er lovpålagt å ha støttende undervisning som en fast og obligatorisk del av elevenes timeplan.

Denne typen undervisning blir valgfri for skolene, og timene som tidligere var øremerket til dette, kan nå brukes annerledes – eller tas bort helt.

Skoler og kommuner kan dermed kutte i timetallet, siden de ikke lenger må ha støttende undervisning.

Utdanningsminister Matiias Tesfaye har selv uttalt at færre undervisningstimer er et mål. 

– Det er viktigere at undervisningstiden er av god kvalitet enn at elevene er lenge på skolen. Så jeg synes det er helt fint å gjøre skoledagen kortere, så lenge man har to lærere i noen timer, har han uttalt til folkeskolen.dk. 

Vil kutte i Norge også

I Norge er det vanlig at elevene i første klasse har mellom 20 og 25 undervisningstimer per uke. Dette tilsvarer omtrent 4 til 5 timer per dag, avhengig av skolens timeplan og lokale tilpasninger.

Men norske elever har fått stadig flere timer i uka de siste 30 årene. 

Elise Farstad Djupedal, stipendiat ved NTNU, avdekket at timetallet i grunnskolen har økt fra 6.327 timer til 7.686 timer siden nittitallet. 

Det vil si en økning på 1359 timer. 

Under halvparten av disse timene (577) ble lagt til da skolen ble utvida fra ni til ti år i 1997. De resterende timene har blitt lagt til ved andre anledninger. Målt i timer har skolen altså fått to nye skoleår og blitt «11.-årig» i perioden fra 1990 til 2008.

I fjor høst sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til Aftenposten at hun er åpent for å kutte ett av ti skoleår i Norge. Hun peker på at resultatene i skolen ikke har økt i takt med timetallet og som sin danske kollega vil hun se på  kvaliteten i timene i stedet for antallet timer. 

Regjeringen har bedt et utvalg se på organiseringen av norsk skole. Nordtun vil blant mange andre spørsmål be utvalget vurdere fordeler og ulemper med kortere skolegang.

Staten bruker nå rundt 11 milliarder kroner på hvert trinn i grunnskolen. Nordtun vil at pengene brukes til å heve kvaliteten på de årene som blir igjen.

– Da kan vi få en enda mer målrettet innsats på de grunnleggende ferdighetene som lesing, skriving og regning, sier hun.