Den slitne portvakt

Slik det er tenkt, skal vi levere fra oss elevene i en ordnet rekkefølge, som neste ledd i kjeden kan basere sitt inntak av studenter på. 

Tanken er meget god. Over tre år er elevene våre gjennom flere hundre vurderinger. De testes av mange ulike lærere, i mange ulike fag. Når systemet fungerer, sier karaktersnittet man ender opp med ganske mye om en elevs evne til å ta til seg læring – over de tre årene som har gått. Det sier etter mitt syn enormt mye mer enn en hvilken som helst eventuell opptaksprøve vil gjøre.

Når systemet ikke fungerer

Men hva når systemet ikke fungerer? For tiden har vi en ekstrem inflasjon i de høye karakterene i videregående skole. Dette har primært tre årsaker.

For det første har vi ikke lenger noe pensum. Vi har «kompetansemål», som i mange fag er ulne og vage, og som ulike lærere tolker ulikt.

For det andre har vi heller ingen klar standard for hvor godt eleven skal lære de ulne målene. Det som gir 5 på en skole, kan gi 3 på en annen. Det er opp til lærernes skjønn – som sjelden blir testet eller korrigert (bortsett fra til en viss grad ved eksamen). Dermed har ikke lærerne lenger noen faste rammer for nøyaktig hva som vil gi hvilken karakter.

For det tredje støtter regelverket helt konsekvent eleven i tilfeller der eleven har en annen oppfatning av vurderingen enn det læreren har. Tygg litt på den.

Vage kriterier gir karakterinflasjon

Dermed har vi en situasjon der noe skal avgjøres basert på vage kriterier, på et ullent og utflytende fagstoff, der mye står på spill for eleven, og der den ene part støttes i konflikter. Det er helt åpenbart dette som har ført til eksplosjonen i toppkarakterer.

Og hva fører det igjen til? Jo – at vi lærere ikke får oppfylt det oppdraget samfunnet har gitt oss. Vi leverer ikke fra oss ungdommen i en velordnet rekkefølge, men i en haug, der det blir opp til neste ledd i kjeden å vurdere om de skal slippe inn de som vi har gitt 5,9998 i snitt, men ikke de som fikk 5,9997.

Resultatet blir ikke bare problemer for universitets- og høyskolesektoren. Resultatet er en situasjon der motiverte, flinke elever stresses og uroes helt unødig – fordi systemet som skal vurdere dem, ikke virker.

Lærere mangler nødvendige verktøy

I praksis kan en dårlig dag man har som sekstenåring, for eksempel på en prøve i avgangsfaget samfunnskunnskap, ødelegge karaktersnittet, som igjen ødelegger muligheten for å komme inn der man vil.

Og da kaster samfunnet deg ut i en lang runddans med «forbedring» av karakterer, nye søknader og nye skuffelser.

Elevene sliter seg ut på dette, uten at vi lærere kan gjøre så mye for å hjelpe dem – unntatt å gi dem flere sjanser til å bedre karakterene, hvilket igjen øker systemproblemet.

Vi lærere sliter oss også ut på dette. Vi er portvakter, men får ikke de verktøyene vi trenger for å gjøre jobben på en fornuftig og rettferdig måte.

For tiden er dette noe av det aller verste vi sliter med i videregående skole. Og det sier ikke så rent lite. 

Våre spaltister

Mari Lura Elvedahl

Mari, også kjent som BokstavMari, er lærer og forfatter med særlig interesse for tidlig skriving i begynner- opplæringen. Hun arbeider med opp- dagende og meningsfull skriving og er opptatt av en balansert bruk av digitale og analoge verktøy.

Kenneth Bareksten

Kenneth er lektor i Osloskolen med en videreutd. i spesialpedagogikk. Bakgrunn som håndverker, men hoppet av og tok en master på Universitetet i Oslo i britisk poesi fra barokken. Opptatt av inkludering, språklige ferdigheter og ansvarlig bruk av teknologi i skolen. Han har gitt ut to bøker og driver Laererliv.no.

Kjersti Eggen Dahl

Kjersti har lektor- utdanning og PhD i utdanningsvitenskap fra NTNU. Hun er førsteamanuensis i samfunnsfag ved samme universitet og er særlig opptatt av demokrati- utdanning, unges samfunnsengasjement og klasserom med livlige diskusjoner.

Ola Buxrud

er familiemann, ved-entusiast og lektor i videregående skole i Oslo. På Utdanningsnytt skriver han primært om videregående opplæring.

Anita Holm Cirotzki

er barnehagelærer, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder i kontaktforum for barnehage. Hun er også fast spaltist i Første Steg.

Ingeborg Lovise Tyse

er fra Randaberg i Rogaland og har undervist på videregående siden 2004. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder yrkesfaglig forum. Hun er også fast spaltist i Yrke.