Bevar dinosaurene i barnehagen

Vi er tre erfarne barnehagelærere med mer enn 45 års praksiserfaring til sammen. Jobben vår er meningsfull, magisk og full av kontraster. I denne kronikken sammenligner vi oss med dinosaurer i den forstand at vi har stor faglig tyngde, lang erfaring og at det begynner å bli færre av oss, men vi ønsker absolutt ikke å bli forhistoriske.

Mange barnehageansatte opplever å stå i et krysspress mellom praktisk og faglig arbeid. Vår intensjon er å nyansere debatten ved å belyse hva vi som masterstudenter kan bidra med i barnehagen. Vi spør derfor om hvem det er som skal veilede de nye barnehagelærerne når erfarne barnehagelærer slutter? Hvordan kan vi bevare barnehagelærere i feltet – kan man sette en pris på erfaring og kunnskap? Vårt ønske er at man kunne benytte fagkunnskapen og erfaringen vi besitter mer systematisk.

Bevar oss i tide!

En studie fra Statistisk sentralbyrå viser at kun én av fire barnehagelærere med master jobber i barnehagen. SSB trekker frem mangel på anerkjennelse, etterspørsel, bruk av kompetanse og manglende kompensasjon i form av økt lønn som mulige grunner for dette. I stortingsmeldingen «Barnehagen for en ny tid» står det at regjeringen vil jobbe for at flere av barnehagelærerne i barnehagen skal ha mastergrad. Dette vises også gjennom satsingen på midler fra Utdanningsdirektoratet som gjør det mulig for barnehagelærere å kombinere jobb og videreutdanning.

Samtidig kan man spørre seg hvorfor man skal ta en master? Med eller uten master forblir arbeidsoppgavene ofte de samme.

Odd Arild Viste skriver så treffende i kronikken, «Kom deg ut i tide!». Vi vil gjerne snu på dette ved å si «Bevar oss i tide!» Det å jobbe i barnehage kan være verdens beste jobb. Vi jobber tett på mennesker og ser dem vokse og utvikle seg. Vi må være fleksible og endringsvillige og tilpasse det vi driver med til den barnegruppen og det personalet vi har akkurat nå. Det er spennende, utviklende og givende.

Samtidig er det utfordrende, fysisk og emosjonelt krevende. Som dinosaurer i barnehagen begynner vi å merke at dette ikke er en jobb vi nødvendigvis kan stå i til pensjonsalder, men hva kan gjøres for å lage rom for at vi kan bli i jobben?

Heia kunnskap! Hva med en fagstilling?

Det trekkes frem at etterspørsel og bruk av kompetanse er en medvirkende årsak til at barnehagelærere med master forlater barnehagen. De føler at de ikke får brukt sin teoretiske kunnskap i praksis, ettersom det fort blir borte i mylderet av andre arbeidsoppgaver, som å sørge for et ryddig kjøkken og en korrekt avkrysset hms-liste. Praktiske gjøremål blir satt i fokus framfor den nyeste forskningen på feltet. 

I stortingsmeldingen nevnes god kompetanse som avgjørende for kvalitet i barnehagene. Vi foreslår at man må tenke nytt om hvordan man organiserer stillingene i barnehagen for å kunne ivareta folk i yrket og gi rom for ansatte med tilleggsutdanning. Vi vil fremme tanken om egne fagstillinger som ikke er lagt til grunnbemanningen i barnehagen, men som gjør det mulig å jobbe mer systematisk med kunnskap og kvalitetsutvikling helhetlig i barnehagen. Som det står på HVLs hjemmesider om masterstudiet i barnehagekunnskap, er en barnehagelærer med denne tilleggsutdanningen kvalifisert for ledelse av kvalitetsutvikling, for arbeid med evaluering og utredning og forskningsbasert utviklingsarbeid.

Vi legger også vekt på at vi blir bedre på kritisk refleksjon og profesjonskunnskap. Gjennom å opprette slike egnede stillinger vil vi som «dinosaurer» i barnehagen kunne få rom og tid til å bruke vår erfaring og profesjonskunnskap til beste for hele barnehagen.

Trygghet og støtte

 Det blir skrevet mye om «praksisjokket» som nyutdannede lærere og barnehagelærere gjerne opplever. Noen må hjelpe til med å dempe dette sjokket. Hvem er bedre egnet til å hjelpe og veilede nyutdannede, enn erfarne barnehagelærere? I stortingsmeldingen innst. 158S er det vedtatt at nyutdannede lærere og barnehagelærere har krav på veiledning det første året de er ute i praksis.

Det er krav til at den som veileder, skal ha jobbet minst tre år i barnehagen og helst ha etterutdanning i veiledning. Dersom vi «dinosaurer» forsvinner, hvem skal da stå for denne veiledningen? Man blir ikke en trygg sjåfør før man faktisk har tatt lappen og kjørt en del. På samme måte blir man ikke en trygg barnehagelærer før man er ferdig utdannet og har prøvd seg i praksis.

Vi husker selv hvordan det var å komme ut i barnehagen de første årene. Det var stor forskjell fra det å sitte på skolebenken til faktisk å være ute i jobb hver dag. I løpet av studietiden er det praksisperioder der studenten får øve på å være barnehagelærer under støtte og veiledning, men det er ikke det samme som å ha hele ansvaret på egen hånd. Da kan det være godt å ha noen å lene seg til, spørre om råd og veiledning.

I barnehagen snakker vi om å være støttende stillas for barna og spesielt de yngste, ferskeste og mest sårbare barna. Som Askland og Sataøen skriver, handler dette om støtten barnet får av en voksen i å utforske verden. Det kan jo tenkes at også nyutdannede barnehagelærere iblant trenger et støttende stillas. De skal ut og prøve seg i yrket, oppdage og utvikle sin profesjonelle rolle og finne sin egen måte å være barnehagelærer på. Samtidig trenger de en trygg havn – et sted de kan søke råd før de går ut i verden igjen og gjør nye erfaringer.

Verdier er mer enn penger

Nyutdannede barnehagelærere er billigere, men kan det settes en pris på erfaring og kunnskap? Hvem skal dele sin kunnskap og lære opp de nye dersom de med erfaring forsvinner? Ja, både ansiennitet og kunnskap koster i kroner og ører, men hva med verdiene som forsvinner om alle som tar tilleggsutdanning søker seg bort fra praksisfeltet i barnehagen?

Barnehagelærere med master forsvinner i stor grad ut av barnehagen, og skoleelever/pensjonister oppfordres til å komme og jobbe i barnehagen, «å leke med barna». Er det bare å komme og leke? Hvor blir det av teori, fagkunnskap, veiledning og etisk refleksjon når fagpersoner forsvinner ut fra barnehagen og ufaglærte rekrutteres inn?

Vår bønn til politikerne er derfor: Legg til rette for at vi kan fortsette å utvikle oss og være til stede i praksisfeltet. Ta vare på oss «dinosaurer», vi ønsker å være her!

Kilder

• Askland, Leif & Sataøen, Svein Ole. Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst (2013) Gyldendal Akademisk
• Regjeringen.no. Stortingsmelding; Barnehagen for en ny tid 
• Viste, Odd Arild. Kronikk i Bergens Tidende: Ikke bli værende for lenge i jobben
• Stortinget.no: Innstilling 158s
•  HVL.no: Barnehagekunnskap | samlingsbasert - Høgskulen på Vestlandet
• HVLs retningslinjer for praksis 
• Statistisk sentralbyrå: En av fire barnehagelærere med mastergrad er ansatt i barnehagen