I Bergens Tidende 27. mars
argumenterte ungdomsskoleelevene Benjamin Kleppe og Johannes Kant for at vurdering
i kroppsøving nesten utelukkende handlet om innsats og deltakelse. De etterlyste
blant annet større vektlegging av elevenes ferdighetsnivå.
Seks dager senere fikk de to
elevene svar fra Eirik Nordgård Strupstad, på vegne av faggruppenettverket i
kroppsøving hos Utdanningsforbundet. De argumenterte for at «det er viktig med god og
rettferdig vurdering», og at den nye læreplanen i kroppsøving i den
sammenheng gir «lærerne klare føringer og støtte til å vurdere kompetanse
objektivt og profesjonelt».
Vi er uenige med
faggruppenettverket.
Med utgangspunkt i vår tidligere
forskning og intervjuer vi har gjort med cirka 100 kroppsøvingslærere
det siste halve året, vil vi hevde at kroppsøvingslærere ikke har den
støtten og de føringene som er nødvendige for å vurdere elevenes kompetanse i
faget på en rettferdig og tilstrekkelig lik måte. Blant annet handler det om
hvorvidt elevens ferdighetsnivå er relevant for den kompetansen elevene skal
utvikle i faget. I dag fremstår det som nokså tilfeldig om Benjamin, Johannes
og andre norske skoleelever får en kroppsøvingslærer som vektlegger
ferdighetsnivået deres i liten, middels eller stor grad – eller ikke i det hele
tatt.
I vår spørreundersøkelse fra 2022
oppga 16 av 55 lærere enighet til at elevene må ha svært gode ferdigheter i
flere idretter for å få karakteren 6. En av lærerne oppga usikkerhet, mens de
resterende 38 oppga uenighet. I en annen undersøkelse fra 2023 ba vi 76 kroppsøvingslærere
om å rapportere hvordan de vektla elevens ferdighetsnivå i flere bevegelsesaktiviteter
ved karaktersetting. Grovt oppsummert oppga omtrent en tredjedel at ferdighetsnivået
ikke var særlig viktig for karaktersettingen, mens omtrent en fjerdedel
mente ferdighetsnivået var en viktig del av vurderingsgrunnlaget når de gir
karakterer i faget.
Noen vil innvende at lærernes
delte oppfatninger trolig skyldes endringsvegring hos enkelte av lærere. Det er
ikke vår erfaring. Et soleklart flertall av lærerne vi har snakket med ønsker
seg klarere retningslinjer i tolkningsarbeidet med den nye læreplanen.
Vi har tidligere argumentert for
at det er flere
problemområder ved vurdering i kroppsøving som oversees i det reviderte støtteskrivet som
kom i november 2024. Vi har for eksempel argumentert for at det er en logisk
brist i måten man prøver å forklare hvordan lærere skal hensynta elevers
forutsetninger, men ikke bruke dette inn i vurderingsgrunnlaget i faget. Vi har
også hevdet at det fremstår uklart hvorvidt
ferdighetsnivået skal telle i vurdering.
Et siste problemområde er om,
og eventuelt hvordan, fremgang eller utvikling i ferdigheter skal
vurderes. La oss gi to eksempler på spørsmål som lærere er usikre på i dialog
med oss: Hvor mye utvikling/fremgang er det realistisk å forvente for
fysisk-motoriske eller «tekniske», sosiale eller praktiske ferdigheter i et
56-timers fag som kroppsøving? Og: selv om man vurderer elevers kompetanse over
flere år på ungdomstrinnet og i VGS ved standpunktvurdering: hva med de elevene
som i utgangspunktet som har så gode ferdigheter at de ikke nødvendigvis får en
utvikling?
I vår og andres forskning kommer det frem at det
hersker usikkerhet rundt disse problemstillingene, og at det eksisterer
betydelig grad av ulik og motsetningsfull tolkning av kompetansemålene hos
lærere. Av de kroppsøvingslærerne i VGS som vi snakket med, brukte mange ordet
«diffuse» for å beskrive kompetansemålene i dagens læreplan
Mange av disse lærerne ber oss,
som lærerutdannere og forskere i faget, om en slags fasit. Det kan vi ikke gi.
På samme måte som lærere må vi forholde oss til styringsdokumenter og
forskrifter – ikke personlige oppfatninger om hvordan faget burde vært.
Kroppsøvingslærere, skoleelever
og vi som lærerutdannere trenger oppklaringer fra Utdanningsdirektoratet.
La oss begynne med to konkrete
spørsmål:
1. Er det fysisk-motoriske ferdighetsnivået
relevant for den faglige vurderingen i kroppsøving – eller er
ferdighetskompetansen kun knyttet til elevens faktiske fremgang og/eller
kvaliteten på deres øving for å oppnå denne fremgangen?
2. Hvis elevenes faktiske fremgang knyttet til
fysisk-motorisk ferdighetsnivå er relevant – hvordan tenker dere at lærere skal
forholde seg til elever som møter til undervisning med et for høyt
fysisk-motorisk ferdighetsnivå – som det ikke er realistisk å utvikle videre
innenfor rammene av kroppsøvingsundervisningen?
Det er på tide å komme på banen.
Ballen ligger hos dere.
Referanser:
1. –
Prestasjoner bør telle mer i gym
2. Skole:
– Kroppsøving er noe annet enn gym
3. Vår tidligere forskning:
a. Vinje, E. E., Haugen, F. L., Vagle, M., Aaring,
V. F., Fon, K. P., Brattenborg, S., ... & Aasland, M. (2024). Et
forståelig kroppsøvingsfag?: Kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen–erfaringer
fra elever og lærere på ungdoms-og videregående trinn: Rapport fra
FUSK-undersøkelsen 2022. Hentet fra: https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/3119936/2024_139_Vinje%20et%20al_rapport.pdf?sequence=1
b. Røynesdal, Ø. B., Haugen, F. L., Vagle, M.,
Aaring, V. F., Fon, K. P., Brattenborg, S., ... & Vinje, E. E. (2024). Hva
kjennetegner den dyktige kroppsøvingseleven? Elevers og læreres oppfatninger av
viktige ferdigheter, kunnskapsområder og egenskaper ved vurdering i
kroppsøvingsfaget på ungdomstrinnet og i videregående skole etter innføringen
av LK20: Rapport fra FUSK-undersøkelsen 2023. Hentet fra: https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/3149038/2024_152_Roynesdal_rapport.pdf?sequence=1&isAllowed=y
c. Fon, K.P., Vinje, E.E., Brattenborg, S. &
Christensen, J.E. (2024) "Hvis man er god, så er det lettere å gjøre
andre gode, og da blir man sett på som en god kroppsøvingselev" - en
analyse av kroppsøvingslæreres og ungdomsskoleelevers oppfattelse av hva en
dyktig kroppsøvingselev er. I Vinje, E.E., Fon, K.P., Sandell, M.B. &
Vagle, M. (red.) Kroppsøving etter fagfornyelsen (s. 180-201). Cappelen Damm
Akademisk
4. To innlegg:
a. Vurdering
i kroppsøving – to problemområder som overses
b. Forståelsen
av elevenes forutsetninger i kroppsøving – fortsatt ubegripelig
5. Vurdering
i kroppsøving – elevenes innsats, individuelle forutsetninger og bruk av tester
| udir.no
6. Andres forskning:
a. Johansen, B. T., Kaarstein, E. & Kjær, I. G.
H. (2024). Begrepsavklaringer i LK20. I Røynesdal, Ø. & Thorjussen,
I. M. (red.). Kroppsøving i praksis - læreplanbegreper, klasseledelse og
undervisningsmetoder. (s. 43 - 58) Universitetsforlaget.
b. Tremoen, T. S., & Lagestad, P. (2024).
Norwegian physical education teachers’ assessment after the introduction of a
new curriculum – LK20. Sport, Education and Society, 1–13. https://doi.org/10.1080/13573322.2024.2320182
