Overskriften «Ungdom
mener karakterer ødelegger gymtimene» lyste mot lesere av Utdanningsnytt
3. april. Nåtidsform ble benyttet selv om datagrunnlaget i forskningen det refereres
til er fra 2017 – tre år før innføringen av ny læreplan og «en dreining mot et
mindre idrettsrettet fag» (Utdanningsdirektoratet, 2019).
Førsteforfatteren av
forskningsartikkelen, Linda Røset, fikk etter hvert i nyhetssaken presisert at intervjuene
som funnene baserte seg på, var fra tiden før innføringen av nye
læreplaner. Hun ble også sitert på at «langt fra alle» elevene «anså karakterer
i kroppsøving som spesielt problematisk». Vi mener den spissede og upresise
fremstillingen av Utdanningsnytt gjør at saken – og spesielt overskriften – bør
bli ytterligere presisert og nyansert i lys av aktuell forskning på
kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen.
Elevene liker
kroppsøving best
Å ødelegge er et kraftig ord. For alle de leserne som nøyer seg med å
registrere overskriften på saken, vil en rimelig videre tolkning være at «elevene
vanskelig kan trives i et fag der de mener timene er ødelagt». Sett ut fra et
slikt perspektiv kan det være opplysende at kroppsøving er det faget elevene
totalt sett likte aller best (sammen med mat og helse) i tiden rett før LK20
ble innført. Det viser en nasjonal undersøkelse publisert i 2018, der 3226
elever fra 5.-10. trinn delte sine erfaringer (Moen et al.,
2018).
Vi sitter på upublisert datamateriale fra våren 2022, der
cirka 1000 ungdomsskoleelever tar stilling til hvordan de trives i skolefagene
etter innføringen av LK20. I dette utvalget, som riktignok ikke er
representativt for alle ungdomsskolene i hele landet, finner vi at kroppsøving topper
lista når ungdomsskoleelever oppgir hvordan de trives i de ulike fagene. Så selv
om det hevdes at «ungdommene oppfatter faget som mer alvorlig og mindre
lystbetont med karakterer» i den aktuelle saken på Utdanningsnytt, så ser det
likevel ut til å være slik at ungdom liker kroppsøving aller best blant
skolefagene – også når faget gjennomføres med karakterer.
Uendret
kroppsøvingskontekst?
Røset og hennes forskerkollegaer samlet i 2017 erfaringer fra 148 ungdomsskoleelever
ved 10 ulike skoler, via fokusgruppeintervjuer. I artikkelens sammendrag hevdes
det blant annet at norske kroppsøvingslærere fortsetter å bruke tester med
tanke på karaktersetting i faget, og at resultatet av det er at elevers glede
av og engasjement i kroppsøvingsundervisningen kan bli kompromittert av
engstelse for vurdering og karaktersetting.
Vi setter ikke spørsmålstegn ved
forskernes oppsummering av egen forskning, men stiller spørsmål om i hvilken
grad datagrunnlaget er relevant i dag. Det har nå gått syv år siden intervjuene
ble gjennomført – og snart fire år siden innføringen av ny læreplan i
kroppsøving. Da blir et vesentlig spørsmål om kroppsøving er det samme i dag
som det var i 2017. Spesielt siden forskerne kontekstualiserer funnene i
artikkelen med at kroppsøving ikke skal «(…) være en konkurranse- eller
idrettsarena» og videre at «i kroppsøvingstimene handler mye om man er god». Underforstått for oss: god i konkurransebasert
idrettsaktivitet.
Et mindre
idrettsrettet kroppsøvingsfag
Det er langt fra åpenbart at vi i dag har et kroppsøvingsfag der testing,
konkurranseorientering, sammenligning og nivået på elevenes idrettsferdigheter
er de sentrale omdreiningspunktetene for lærernes kompetansevurdering. FUSK-prosjektet
(Forskningsbasert Undervisning og Samarbeid om læring i Kroppsøving) vi er
tilknyttet, har tidligere levert en forskningsrapport som kan gi noen
indikasjoner på hvordan tilstanden er etter innføringen av LK20 (Vinje et al. 2023/2024).
I denne rapporten finner vi blant annet at:
- 51 av 56 lærere i undersøkelsen er uenige i en
påstand om at deres undervisning har vært preget av konkurranse, sammenligning
og aktiviteter der de teller mål eller poeng. Et flertall av de cirka 1900
elevene (fra ungdomstrinn og videregående skole) i utvalget er derimot enige om
at denne beskrivelsen passer den faktiske undervisningen de har fått i faget.
- Cirka en tredjedel av elevrespondentene er enige
i at læreren har vært «opptatt av konkurranse og sammenligning av
resultater/prestasjoner» i skoleåret 2021/22. Blant respondentene fra
lærerstanden er det derimot en tilnærmet unison enighet om at de ikke har vært
opptatt av det samme.
Som vi påpeker i
rapporten, kan dette tyde på at lærerne har en utfordring med å få alle elevene
til å forstå hva de vektlegger i undervisningen.
Ny rapport på
vei
En ny forskningsrapport fra FUSK-prosjektet er nå på trappene. Denne baserer
seg på elev- og lærererfaringer fra skoleåret 2022/23. Her har vi undersøkt
blant annet hvilke egenskaper både elever og lærere finner viktigst med tanke
på karaktersetting i faget. Og det er ikke nivået på idrettsferdighetene
som løftes fram, verken av elever eller lærere.
I den nye
undersøkelsen har vi rekruttert i overkant av 1600 elever og 76 lærere fra
ungdomsskole og videregående trinn. Både elever og lærere i dette utvalget oppgir
den samme forståelsen av hvilke egenskaper de tror er mest relevante for
karaktersetting i faget: nemlig egenskaper knyttet til innsats, samarbeid og
samhandling.
Selv om de fleste av de 76 lærerne fortsatt vektlegger elevenes
idrettslige og motoriske ferdighetsnivå noe, legger de langt mer vekt på andre
egenskaper i sin vurdering. Elevene i utvalget tror imidlertid at
idrettsferdighet er noe viktigere for karakteren, enn hva lærerne rapporterer
om. Men kort forklart ser altså elevers innsats og deres sosiale kompetanse ut
til å være langt sterkere kjennetegn på hva det vil si å være god i faget enn
idrettslige ferdigheter.
Kroppsøving -
konkurranseorientert individualisme?
I sammendraget til forskningsrapporten til Røset og hennes kollegaer (2023) kan
vi lese at hegemoniet til konkurranseorientert individualisme innenfor
kroppsøving forsterkes. Den omtalte overskriften om at «Ungdom mener karakterer
ødelegger gymtimene» kan bygge opp under en slik forståelse – også i
forbindelse med det kroppsøvingsfaget som utspiller seg i dag. I den
forbindelse vil vi minne om to ting:
1. Professor Clas Annerstedt beskrev allerede i
2008 den skandinaviske kroppsøvingsmodellen, som i større grad enn
kroppsøvingsfagets slektninger i andre land la vekt på blant annet samspill,
samarbeid og innsats.
2. Våre forskningsresultater antyder at nettopp
vektleggingen av egenskaper knyttet til sosial kompetanse er sterk etter
innføringen av LK20.
Samtidig tyder også
ny forskning på at tolkningsrommet i den nye læreplanen i kroppsøving fremstår
og oppleves som stort hos lærere (Vinje, Brattenborg & Fon, in press; Johansen
et al. 2024; Tremoen & Lågestad, 2024). Dette kan gi rom for veldig
ulik praksis blant enkeltlærere når det gjelder både gjennomføring av
undervisning, og forståelser og vektlegging av kompetansemål med tanke på
vurdering og karaktersetting.
En av arbeidsgruppene i Utdanningsforbundets
fagutvalg i kroppsøving uttalte at: «Lærere tolker
og praktiserer læreplanen i kroppsøving svært ulikt og noen tolker ikke i det
hele tatt (forholder seg ikke til læreplanen)». Annen forskning påpeker videre
at kroppsøvingslærere har ulike forståelser av læreplanbegreper (Johansen et
al. 2024), at det er et større tolkningsrom i læreplanen og dermed vanskeligere
å skille mellom ulike karakterer nå enn tidligere (Tremoen & Lågestad,
2024).
Andre utfordringer for
vurderingspraksisen
Vi vil på bakgrunn av våre data argumentere
for en situasjonsbeskrivelse som er mer nyansert enn det som man får inntrykk
av å lese i den opprinnelige saken som denne teksten er et svar på. Det kan
ikke utelukkes at beskrivelsen Røset og hennes kolleger gir praksis i
kroppsøvingsfaget kan stemme i dag. Imidlertid viser våre data tydelige tegn
til endringer i faget etter LK20, som ikke lenger stemmer overens med deres
bilde av faget. Mer forskning blir viktig for å kartlegge dette enda bedre for
en best mulig situasjonsforståelse.
Vi vil også hevde at utfordringene vi
trekker fram i dette innlegget representerer en større og mer reell utfordring
for god vurderingspraksis, enn at elevene i dag, generelt sett, opplever at
karakterene ødelegger faget.
Referanser
Annerstedt, C.
(2008). Physical education in Scandinavia with a focus on Sweden: a comparative
perspective. Physical Education and Sport Pedagogy, 13(4), 303-318.
Johansen, B.
T.,Kaarstein, E., & Kjær, I.G.H. (2024). Begrepsavklaringer i LK20 (Kap.
2). I Røynesdal, Ø. & Thorjussen, I. (reds.): Kroppsøving i praksis – læreplanbegreper,
klasseledelse og undervisningsmetoder, 43–56. Universitetsforlaget
Moen, K. M.,
Westlie, K., Bjørke, L. & Brattli, V. H. (2018). Når ambisjon møter tradisjon: En nasjonal kartleggingsstudie av
kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5.–10. trinn). Høgskolen i Innlandet. https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2482450
Røset, L., Green, K., Sigurjonsson, T., Tjomsland, H.
E., Cale, L., & Thurston, M. (2023). ‘Now we have gym, now we have to perform’: Norwegian
students’ perceptions of assessment and grading in physical education. European
Educational Research Journal, 14749041231175565.
Utdanningsdirektoratet. (2019b, 18.11.19). Hva er nytt
i kroppsøving? Udir.no.
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hvaer-nytt-i-kroppsoving/
Korsmo, E. K. (2024, 09.04). Fagnettverket i kroppsøving – hva gjør de?
Utdanningsforbundet. https://www.utdanningsforbundet.no/larerhverdagen/fagnettverk-i-norsk-naturfag-og-kroppsoving/fagnettverk-i-kroppsoving/fagnettverket-i-kroppsoving--hva-gjor-de/
Mejlbo,
K. (2024, 03.04). «Ungdom mener karakterer ødelegger gymtimene». Utdanningsnytt.no https://www.utdanningsnytt.no/karakterer-kroppsoving-ungdomsskole/ungdom-mener-karakterer-odelegger-gymtimene/394403
Tremoen, T. S., & Lagestad, P. (2024). Norwegian
physical education teachers’ assessment after the introduction of a new
curriculum–LK20. Sport, Education and Society, 1-13.
Vinje et al.
in press. Kroppsøvingslæreres
forståelse og anvendelse av retningslinjer for karaktersetting. I Vinje, E.E,
Fon, K. P, Sandell M. B. & Vagle, M. (reds): Kroppsøving etter
fagfornyelsen. Cappelen Damm Akademisk.
Vinje, E. E., Haugen, F. L., Vagle, M., Aaring, V. F., Fon,
K. P., Brattenborg, S., Sandell, M. B., Kvikstad, I., Berg-Johnsen, E., Jensen,
R., Kruken, A. H., Lund, J. L., Aasland, O. E. & Aasland, M. (2024). Et
forståelig kroppsøvingsfag? Kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen – erfaringer
fra elever og lærere på ungdoms- og videregående trinn: Rapport fra
FUSK-undersøkelsen 2022 (Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge, nr.
139). Universitetet i Sørøst-Norge. https://hdl.handle.net/11250/3119936 (opprinnelig utgitt 2023).
