Karakterene er blitt for viktige i dagens skole

Etter å ha gjort feltarbeid og intervjuer på et tosifret antall videregående skoler i Norges største byer, har det åpenbart seg en interessant dynamikk mellom skolelinjene som dagens utdanningssystem bør ta innover seg. Yrkesfagmiljøene har nemlig en holdning som det kan tas lærdom av.

På studiespesialiserende linjer viser det seg at læringsprosessen ikke handler om kunnskapsoppnåelse ene og alene. Snarere er det karakterenes verdi i seg selv som ofte løftes frem i intervjuene. En spørreundersøkelse (Sass et al., 2024) fra et forskningsprosjekt jeg selv har deltatt i, viser det samme: Karakterer har bred oppslutning blant elevene. De aller fleste er positive og ser på dem som rettferdige mål på ferdigheter innenfor et avgrenset fagområde. Karakterene oppleves som naturlige for elevene.

Dette er ikke et overraskende funn, all den tid karakterene fungerer som en inngangsnøkkel til til de «beste» videregående skolene og til høyere utdanning. Spørsmålet er hvilken pris en slik organisering av inntaket har for samfunnet. Jeg vil hevde at noe av kostnaden viser seg i intervjumaterialet, og det er all grunn til å rope varsko. 

Øker kjønnssegreringen

Selv om karakterer kan virke motiverende, bidrar de til at selve læringsprosessen skyves i bakkant. Resultatet er en skole som dyrker konkurranse istedenfor solidaritet. Et tydelig symptom på utviklingen er fremveksten av privatistordningen hvor elever bruker år på å finjustere karaktergjennomsnittet sitt ned til desimalnivå – til stor fordel for private aktører. Samtidig forsterkes «flink pike»-fenomenet, og kjønnssegregeringen mellom videregående skoler og linjer øker (Lorentzen et al., 2025).

Funnene fra de yrkesfaglige skolemiljøene skisserer imidlertid et litt annet bilde av hva læring innebærer. Elevene opplever stolthet av å arbeide med noe konkret, og motivasjonen har oftere opphav i interesse. Karakterer i seg selv spiller en langt mindre rolle– veien er viktigere enn målet. Det er en holdning det er verdt å merke seg. 

Yrkesfagelever med ambisjoner

Det er nemlig ikke slik at yrkesfagelever mangler ambisjoner – tvert imot. De ønsker å gjøre det bra, men knytter i mindre grad kvaliteten på arbeidet sitt til vitnemålets tall og desimaler, og assosierer heller godt håndverk med dets egenart: «The proof is in the pudding», som britene pleier å si.

Derfor er det på tide med endring. Myndighetene må i langt større grad legge til rette for læringsglede og mestring. Selve læringsprosessen må i langt større grad verdsettes.

Skal dette realiseres, må det gripes fatt i systemet som sådan. I 2019 tok Camilla Stoltenberg og flere til orde for at opptaket til videregående skole i større grad bør baseres på elevers progresjon gjennom ungdomsskolen. Det er et forslag som er verdt å lytte til.

Kilder

• Martin Flatø, Ingeborg Foldøy Solli, Camilla Stoltenberg, Fartein Ask Torvik (2019): Progresjonsbasert opptak – et mer rettferdig inntakssystem. Utdanningsforskning (nettutgaven), 11.12.2019
• Sass, K, Aga, S.C., Lorentzen, T.(2024): Nøkkeltallrapport Bergen: Elevers erfaringer med og meninger om valg av videregående skole i Bergen. Studies in Sociology, Sosiologisk insittutt, UiB. https://nva.sikt.no/registration/0198cc7cc03b-f078a92d-681a-416d-aa68-fd7e2e703913
• Lorentzen, T., Sass, K., & Edmark, K.M. (2025). Videregående utdanning over to tiår: Elevsammensetning og segregering basert på landbakgrunn i Norges fire største byer. I Tidsskrift for samfunnsforskning 66(1)., 49-68. doi.org/10.18261/tfs.66.1.4