Vetle og Amund trives med en skolehverdag uten så mange karakterer

Elevene og lærerne ved Elvebakken videregående er godt fornøyd med karakterdempet hverdag. Men det er en mer arbeidskrevende vurderingsform, forteller lærerne.

Publisert Sist oppdatert

– På ungdomstrinnet fikk vi sykt mange karakterer. Jeg er jo opptatt av karakterene. Men det aller viktigste er en god dialog med lærerne om hva som forventes av oss, sier Vetle Hansen. 

Han går tredje trinn ved Elvebakken videregående skole i Oslo. Linja han går på, Informasjonsteknologi og medieproduksjon, er et yrkesfag. Men elevene kan velge fag som gjør at de kan søke seg videre til høyere utdanning. Det har Vetle gjort. Nå er drømmen å komme inn på ett av teknologifagene på NTNU i Trondheim.

I likhet med andre elever i videregående jobber derfor Vetle for å få best mulig karakterer på vitnemålet. Men i motsetning til mange andre, får han langt færre av dem i løpet av skoleåret.  Elvebakken videregående har nemlig karakterdempet hverdag. Det var en overgang for Vetle. 

– Ja, vi hadde noen intense debatter i starten, sier læreren hans, Madeleine Lorås. 

– Men så ble vi bedre kjent og fikk til en bedre dialog, sier hun. 

Vetle nikker. Han er veldig fornøyd med hvordan han har klart å utvikle seg faglig. Den gode dialogen med lærerne har vært avgjørende med denne vurderingsformen, mener han. 

– Lærerne må ta seg tid til å forklare hver enkelt elev hvordan vi skal jobbe videre i faget og våre forventninger må være realistiske, så karakteren ikke kommer som et sjokk, sier 18-åringen. 

Les også:  Karakterer – er de ubrukelige?

– Et tall fremmer ikke læring

Nylig publiserte NTNU-forskere en rapport om karakterdempet hverdag i skolen. Den viser blant annet at lærerne er mer positive til å droppe karakterer enn elevene. Men ved Elvebakken videregående er også elevene godt fornøyde. 

Helle Solberg, avdelingsleder på studieforberedende, sier de droppet karakterer av hensyn til nettopp elevene. 

– Det å bare gi elevene et tall fremmer ikke læring. Karakter på et enkeltprodukt, for eksempel en tekst eller en muntlig framføring, er ikke særlig presist som tilbakemelding, sier hun. 

– Alle elever, uansett hvordan de ligger an, skal ha noe å strekke seg etter. Da kreves det konkrete tilbakemeldinger på hvordan hver elev skal nå sine faglige mål.

Ingvild Mjøset Bogen underviser i historie. Hun er opptatt av at vurdering er noe langt mer enn å sette en karakter på sluttproduktet.

– Vi vurderer ikke elevene hele tiden. Men samtidig handler vurdering om å observere hvordan elever jobber i prosess, hvordan de utfører ulike oppgaver og hvilke spørsmål de stiller. Elever må få mulighet til å vise kompetansen sin på ulike måter. Det får de ikke gjort hvis man bare setter karakter på sluttproduktet. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig med «prøver» med karakter, men det er behov for varierte vurderingssituasjoner, sier hun.

Avdeingsleder Helle Solberg, lærer Invild Mjøset Bogen, Vetle Hansen, lærer Madeleine Lorås og Amund Medhus
Avdeingsleder Helle Solberg, lærer Invild Mjøset Bogen, Vetle Hansen, lærer Madeleine Lorås og Amund Medhus

Ikke detaljstyring

Men færre karakterer betyr ikke mindre jobb på lærerne. Snarere tvert imot. I NTNU-rapporten svarer majoriteten av lærerne at karakterdempet hverdag er mer arbeidskrevende for læreren.

Ved Elvebakken har både ledelse, lærere og elever sammen diskutert seg frem til gode måter å drive underveisvurdering på. Elevene sier de får medvirke, men hvor mye, er litt ulikt fra lærer til lærer. For selv om skolen har hatt karakterdempet hverdag i flere år, er det ikke sånn at alle lærere driver sitt vurderingsarbeid på samme måte.

– Rektor har ikke ønsket å detaljstyre hvordan hver enkelt lærer skal jobbe med vurdering, men vi har noen felles retningslinjer. Uten det, kan vi skape unødig usikkerhet hos elevene, sier Solberg.

Lærer Madeleine Lorås sier at for henne har dialogen med kolleger om karaktersetting vært helt avgjørende. Det samsvarer også med funnene i NTNU-rapporten.

– Det at jeg har diskutert en karakter med minst to kolleger, gir meg en trygghet i vurderingsarbeidet. For meg er måten vurderingsarbeidet foregår på her på Elvebakken en grunn til at jeg liker å jobbe her, sier hun.

Trenger konkrete tilbakemeldinger

Elev Amund Medhus (17) går andre året på studieforberedende. Han hadde karakterdempet hverdag allerede på ungdomstrinnet. Likevel har han kjent på en usikkerhet. 

– Jeg savner ikke en karakter på hvert prosjekt. Men da jeg begynte på videregående, kom noen karakterer overraskende. Derfor er det viktig å ha god dialog med lærerne, sånn at vi er klar over hvordan vi ligger an og at vi har tid igjen til å forbedre oss før halvårsvurderingen, sier han.

Både lærere og elever er også skjønt enige om at tilbakemeldinger som bare blir et klapp på skulderen, de av typen «dette var bra», «fortsett sånn», det fremmer heller ikke læring.

– Vi vil gjerne ha gode tilbakemeldinger, men vi trenger også konstruktiv kritikk og det å få noen ubehagelige tilbakemeldinger. Det må til for at vi skal klare å forbedre oss faglig, sier Amund.

Elever og lærere ved Elvebakken videregående skole snakker åpent om vurdering.
Elever og lærere ved Elvebakken videregående skole snakker åpent om vurdering.

Vurdering inneholder også skjønn

Avdelingsleder ved Elvebakken, Helle Solberg, bruker en del tid på å fortelle andre om hvordan de jobber med vurdering ved Elvebakken. Ofte, sier hun, leder det til en debatt om hva som er rettferdig vurdering. 

– Vi etterstreber selvfølgelig at all vurdering skal være rettferdig. Samtidig kommer vi ikke bort fra at all vurdering inneholder en viss grad av skjønn. Mange tror at det kan ryddes av veien med gjennomføring av eksamen og ekstern sensur. Men jeg har vært sensor i mange år og vet at også vi sensorer kan vurdere ulikt. Det viser også forskning at vi gjør, sier hun.

Amund er heller ikke overbevist om at ekstern sensur er det som skal til for å sikre rettferdighet.

– Jeg vil helst bli vurdert av mine faglærere fordi de kjenner meg og har fulgt min faglige utvikling over tid. Jeg fikk et eksempel på hvor viktig det er, da vi plutselig fikk en vikar som gjennomførte vurderingen, forteller han.

Han får full støtte fra Solberg.

– En lærer som har fulgt eleven sin over tid har selvsagt helt andre forutsetninger for å vurdere elevens kompetanse enn en vikar som kanskje bare vurderer ett enkelt prosjekt, sier hun.

– De siste årene har det blitt en debatt knyttet til om faglærerne er for «snille» med karakterene og at det derfor er nødvendig med ekstern sensur. Hva mener du om det?

– Mange hevder nå at elever kan mye mindre enn før, men får like gode karakterer. Det kjøper jeg ikke. Mine elever jobbet nylig med en fagartikkel om konflikter. Elevene kunne velge en pågående konflikt og blant annet drøfte historisk bakgrunn for konflikten. En av elvene valgte for eksempel å drøfte Ukrainakrigen i lys av Budapestmemorandumet. Ville jeg vært i stand til å gjennomføre samme drøfting og framføring da jeg var på samme alder? Neppe, sier Solberg. 

Men før oppfølgingsspørsmålet kommer, legger hun til:

– Ja, da. Jeg vet at elevene ved vår skole ligger veldig godt an faglig. Men samtidig tenker jeg at vi må anerkjenne at elever på videregående skole i dag har mange kompetanser som vi ikke utviklet da vi var på samme alder. Det kan handle om samarbeid, framføring, drøfting, tenke kritisk og å ta i bruk teknologi.

Standardisering fungerer ikke

Kollegaene Bogen og Lorås er helt enige. Elevene stiller også større krav til lærerne sine i dag, mener de.

Lorås forteller: – Da vi forsøkte oss på å definere noen kriterier for høy, middels og lav måloppnåelse i stedet for å gi karakter, protesterte elevene. Det at de fikk en slags standardisert tilbakemelding uten karakter, førte til en gjettelek som ikke fungerte. Så den metoden la vi fort bort.

Både Vetle og Amund er enige med Lorås i at det ikke fungerer. Kanskje fører en slik standardisering til litt mindre arbeid for lærerne, men for elevene er det ikke læringsfremmende.

– Vi begynte å sammenligne de tilbakemeldingene vi fikk og da så vi at mange elever hadde fått nesten eksakt samme tilbakemelding, ble vi veldig skuffet. Som elev trenger du å få vite hva akkurat du skal gjøre for å utvikle deg videre i faget, sier Vetle. 

 

 

Powered by Labrador CMS