Andreas Outzen
Andreas Outzen

– Lærerne i videregående presses til å være for snille med karakterene

Den debatten mener lærer, tillitsvalgt og forfatter Andreas Outzen det er på tide å ta. Etter å ha dykket ned i forskning og fakta, peker han på mål- og resultatstyringen som en viktig årsak.

Publisert

– Elevresultatene som kom under pandemien ga meg en følelse av at noe ikke stemmer. For hvordan kan elever som har gått glipp av mye læring under koronatiden få høyere karaktersnitt enn før? I tillegg fullførte flere elever enn noen gang. Statistikk for karakterer og fullføring forteller en annen historie enn den jeg fikk fra bekymrede lærere på personalrommet og på samlinger med tillitsvalgte i lærerorganisasjonen, sier Andreas Outzen, lærer, forfatter og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Han begynte å grave. Det han fant er blitt til boka «Vitnemålsfabrikken».

Først så han på hvordan skolemyndighetene selv forklarer resultatene.

– Kunnskapsdepartementet skriver at avlysningen av eksamen bare kan forklare litt av det økte snittet elevene kan vise til på vitnemålet. En rapport fra Rambøll helgarderer og peker på at høyere standpunktkarakterer kan skyldes at lærerne strakk seg langt for å la tvilen komme elevene til gode. Andre forklaringer de foreslår er at elever har opplevd mer ro hjemme, at flere har fått hjelp fra foresatte eller at flere har fusket på prøver, sier Outzen.

– Mange lærere vil kanskje tenke at du retter skytset mot dem, at de var for ettergivende?

– Det jeg skriver i boka, er at lærerne ble satt under et enormt press for å opprettholde en normal kvalitet på opplæringen på tross av stengte skoler, smitteverntiltak og høyt fravær blant elever og ansatte. Forventningene til at skolen, på tross av omstendighetene, skulle levere minst like gode karakterresultater lå der. Det ledet meg til å tenke på hvordan mål- og resultatstyringen rent generelt har bidratt til at resultatene og gjennomstrømningen i videregående bedrer seg år for år.

På spørsmål om resultatforbedringene er konkurransedrevet, har Outzen et klart svar:

– I høyeste grad. Elever på ungdomstrinnet konkurrerer for å komme inn på den videregående skolen de ønsker. Elever i videregående konkurrerer om plasser på populære studier i høyere utdanning. Skoler må kunne vise til gode resultater for å tiltrekke seg de beste elevene. Fylkeskommuner konkurrerer om å vise til de beste resultatene. Mediene sammenligner skoleresultater både på kommunenivå, fylkeskommunenivå og på landsbasis.

Lærerne er under press

Andreas Outzen mener lærere føler de er under press, men at få våger å snakke høyt om det.

Både venstresiden og høyresiden vil at flest mulig elever skal fullføre og bestå videregående. I 2013 uttalte Høyre–politikerne Jan Tore Sanner og Erna Solberg at målet var 90 prosent.

– Er målet å få alle igjennom videregående?

– Det ønsker jeg debatt om. For samtidig som resultatene går opp, klager mange lærere i videregående over at grunnskoleelever har for dårlig faglig grunnlag. De som underviser i universitets- og høgskolesektoren, klager over for lavt faglig nivå i videregående. Det er dette jeg mener indikerer at resultatene blir bedre og bedre uten at elever og studenter kan noe mer.

– Både lærere og lærerorganisasjoner argumenterer for å beholde eksamen som en slags kontroll på at lærerne ikke er for snille med standpunktkarakterene. Hva tenker du om det?

– Det er et merkelig fenomen. Da later vi som om standpunktkarakterene og eksamen måler det samme. Slik er det jo ikke. Standpunktkarakterene har en rekke skriftlige og muntlige komponenter og de gir elevene mulighet til å vise kompetansen sin på ulike måter gjennom et skoleår. Jeg har et mye bedre grunnlag for å vite hvilken kompetanse mine elever har i fag etter å ha vurdert dem gjennom et helt skoleår, enn det en femtimers prøve gjennomført på en dag kan vise.

Skeptisk til å droppe eksamen

Men å kutte ut eksamen er han likevel skeptisk til.

– Jeg forstår lærere som argumenterer for at vi bør beholde den. I videregående går ofte den første uken av skoleåret med til å sette søkelys på avviket mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer på egen skole. Målet er så lite avvik som mulig. Dropper vi eksamen, kan det være fristende for lærere å gi elever bedre karakter enn det er grunnlag for, sier Outzen og legger til:

Andreas Outzen
Andreas Outzen

– Mange incentiver drar i den retningen. Lærere vil gjerne at elever gjør det bra faglig. Elever vil gjerne ha gode karakterer og foreldre er opptatt av det samme. Rektor og skoleeier vil gjerne vise til gode resultater. Ordninger som «fritt skolevalg» og «pengene følger eleven» bidrar ekstra til å drive fram stadig bedre resultater. Da medfølger gjerne et krav om kontroll.

– I det norske systemet er eksternt vurdert eksamen en slags kontroll. Nasjonale prøver i grunnskolen og prøver som PISA, PIRLS og TIMSS er en slags internasjonal kontroll. Hva er ulempen?

– Alle slike prøver medfører en bekymring for det vi kaller «teach to the test». I tillegg blir disse enkle samletallene ofte misbrukt politisk. Skal vi unngå det, er politikerne nødt til å legge om det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og redusere mål- og resultatstyringen. Om de våger å gjøre endringer gjenstår å se, sier Outzen.

Målbare resultater styrer skolen

– Er det frykten for å miste kontroll som gjør det vanskelig å droppe prøver og eksamen?

– Det er absolutt en måte å se det på. Jeg mener at eksamen i dag bidrar til en instrumentalisering av undervisningen. Men å droppe eksamen krever både høy tillit til lærerne og kanskje andre kontrollmekanismer som hindrer karakterinflasjon, sier Outzen.

– Lederen for kvalitetsutviklingsutvalget, Tine Sophie Prøtiz, har sagt til Utdanningsnytt at nordmenn er i overkant opptatt av eksamen. Er du enig?

– Jeg er helt enig i det. I fagfornyelsen skal vi jobbe mest med underveisvurdering. De nye læreplanene og vurderingsforskriften legger opp til at vi skal drive med dybdelæring og tverrfaglighet. Mange tenkte nok at Utdanningsdirektoratet endelig har sett lyset. Men så oppdaget vi at verken Udir eller politikere vil gi slipp på noen av de eksisterende kvalitetsindikatorene. Det gjør at det fortsatt er de målbare resultatene som styrer skolehverdagen. Dette paradokset har vi ikke kommet oss ut av.

Han misunner ikke Kvalitetsutviklingsutvalget oppgaven de har, sier han. Utvalget skal foreslå endringer i dagens prøver, verktøy og datakilder med mål om å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling.

– Verken politikerne på høyresiden eller på venstresiden har våget røre dagens måleregime, selv om begge sider snakker høyt om mindre byråkrati før hvert valg. Mange har kritisert de negative konsekvensene av dagens skolesystem, ikke minst Simon Malkenes sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Gjennom bøkene sine har han beskrevet hvilke negative konsekvenser mål– og resultatstyringen har på lærere og elever.

– Også du beskriver hvordan økt konkurranse i skolen kan føre til karakterinflasjon. Du viser blant annet til den svenske økonomiforskeren Jonas Vlachos. Er Norge på vei mot svenske tilstander?

– Muligens. Noen tror dette kun har sammenheng med privatisering av skolen. Men i konkurransen om plasser i videregående eller studieplasser i universitets- og høgskolesektoren ser vi hvordan poenggrensene har økt år for år også i Norge. Det viser jeg med statistikk i boka. Opptaksutvalget, ledet av Marianne Aasen, har nå levert en rapport der de problematiserer dette, foreslår å droppe privatistordningen og heller innføre opptaksprøver. Det er en spennende debatt å følge.

Ikke bare et Oslo-fenomen

Outzen er samtidig opptatt av dette ikke bare handler om Osloskolen.

– Oslo er i en spesiell konkurransesituasjon fordi du har mange videregående skoler innenfor et relativt lite geografisk område. Samtidig er ikke dette bare et Oslo–fenomen lenger. Så lenge elever fra hele landet konkurrerer om plass på de mest populære studiene i høyere utdanning, får vi en karakterkonkurranse som driver resultatene opp, også i fylker der det ikke er karakterbasert inntak.

– Skaper forventningene om å levere på skoleresultater stress og press for lærerne?

– Jeg tror noe av det som skaper mest stress hos lærerne, er dobbeltheten i budskapet skolemyndighetene formidler. På den ene siden legger Utdanningsdirektoratet opp til å gi lærere metodefrihet og tid og tillit til å drive med dybdelæring, tverrfaglige prosjekter og langtidsoppgaver. Lærerne skal også følge generell del av læreplanen. Samtidig vil ikke myndighetene gi slipp på mål- og resultatstyringen. Da sier det seg selv at lærerne må være opptatt av samme resultatmål som før.

Han legger til at debatten rundt bruken av kunstig intelligens, som chatGPT, har gjort debatten rundt påliteligheten i vurderingsarbeidet enda mer krevende.

– Det å si nei til å ta i bruk ny teknologi oppleves gjerne som bakstreversk. Samtidig er det ingen tvil om at kunstig intelligens fører til nye utfordringer i vurderingsarbeidet.

Hvem er vurderingen til for?

– Kvalitetsutviklingsutvalget skriver at det er ulike oppfatninger av hva som er formålet vurdering. Gjør det debatten forvirrende?

– Det kan hende. Vi lærere mener at vurderingssystemet i skolen skal være til for oss som befinner oss der. Men det er også mulig å lage et vurderingssystem som kun er til for eksterne målinger av kvalitet. Men da må man i så fall være ærlige på det. For i dag gjelder en slags dobbeltkommunikasjon, sier Outzen.

- På den ene siden forventes det at skolene skal ta utgangspunkt i formålet for opplæringen og dermed se på vurdering fra et lærer– og elevperspektiv. Men i debatten rundt hva slags vurderingssystem vi skal ha, kan det virke som om vurderingssystemet er til for politikere, skoleeiere og Utdanningsdirektoratet som skal overvåke og kontrollere hva vi foretar oss i skolen.

– Glemmer vi at standpunktkarakterene utgjør 80 prosent av dagens vitnemål og at standpunktkarakterene alltid har vært lærernes domene?

– Det kan virke sånn. Samtidig er det ikke så rart at man får en debatt rundt troverdigheten til standpunktkarakterene når vi ser en klar tendens til karakterinflasjon i systemet.

– En fersk NIFU–rapport viser at kun Danmark og Norge har eksternt vurdert skriftlig eksamen underveis i opplæringen. Finske elever får kun standpunktkarakterer fram til studenteksamen siste året på videregående. Har den finske befolkningen større tillit til lærerne sine?

– Det kan jeg ikke dokumentere. Men det er et interessant spørsmål, svarer Outzen.

Powered by Labrador CMS