Bekymret for fall i jentenes skoleprestasjoner

Tidligere denne uka slapp Utdanningsdirektoratet (Udir) en oversikt over karakterene i tiendeklasse og Vg3. 

Tallene viser at jentene fortsatt gjør det best. De har i snitt 3,8 grunnskolepoeng mer enn guttene. Men forskjellen minker. 

– Det har vært en jevn reduksjon i dette gapet siden 2019, sier Martin Flatø. 

Flatø er forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) og Universitetet i Oslo. Han har blant annet studert kjønnsforskjeller i skolen.

Flatø mener det er gledelig å se at gapet kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner mellom gutter og jenter er blitt mindre.

– Men det er imidlertid et stykke igjen før gutter og jenter stiller likt når de søker seg til videregående skole i Norge. Med denne takten vil det ta 29 år til det ikke lenger er kjønnsforskjeller i grunnskolepoeng, sier han. 

På spørsmål om hva endringen kan skyldes peker Flatø på tre mulige årsaksforsklaringer: 

Fall i jentenes prestasjoner, dårligere psykisk helse og mer praktisk undervisning.

Bekymret for jentene

Tallene fra Udir viser at jenter har litt lavere grunnskolepoeng og guttene har en del høyere poengsummer enn før pandemien.

Men han og flere av hans kolleger er bekymret over jentenes fallende prestasjoner.

– En bekymring som deles av mange av oss her på FHI er økningen i psykiske diagnoser og symptomer på angst og depresjon. Denne har økt mest blant jenter, sier Flatø. 

Tall fra FHI viser at for jenter i alderen 13-24 år har andelen som rapporterer psykiske plager som bekymring og stress økt de siste tiårene. 

Andelen barn og unge som blir diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten har økt de siste ti årene, spesielt for jenter og kvinner i alderen 12-24 år.

– Forskningen vår viser også en sammenheng mellom psykiske lidelser og grunnskolepoeng. Det kan være at dårligere psykisk helse har påvirket særlig jenters skoleprestasjoner negativt, sier Flatø.

De ser blant annet et tydelig fall i jenters leseferdigheter, som tidligere har vært hovedgrunnen til at de har prestert bedre enn guttene på skolen.

– PISA-undersøkelsen viser en dramatisk nedgang i leseferdigheter blant norske 15-åringer og den har vært større for jenter enn for gutter. Mindre kjønnsforskjeller i grunnskolepoeng kan rett og slett skyldes at jenter leser dårligere enn før og at forskjellene i leseferdigheter mellom kjønnene sånn sett er blitt mindre, sier Flatø. 

– Vi har i alle fall ingen holdepunkter for at de minkende kjønnsforskjellene skyldes at gutta har blitt bedre i språk enn de var før pandemien.

Flere helseplager

I fjor gikk også professor ved Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal, ut med en tilsvarende bekymring. Hun hadde undersøkt data fra rapporten Barn og unges helsevaner og trivsel (Hevas) – en internasjonal trivselsundersøkelse for skoleungdom.

– 62 prosent av jentene i VG1 i Norge rapporterer om helseplager, og dette er en økning på 20 prosentpoeng fra 2018 til 2022, advarte Samdal i en pressemelding.

Det høyeste nivået for rapportert skolestress var i 2022. Det kan tenkes å være knyttet til koronapandemien, med isolasjonen, skolenedstengingen og restriksjonene i fritidsaktiviteter som den medførte.

Men det året var også jentenes rapporteringsnivå om skolestress dobbelt så høyt som hos guttene. 

Vinner på mer praktisk undervisning

En annen grunn til at kjønnsforskjellene i prestasjoner i skolen minker, kan imidlertid også skyldes at samfunnet og lærerne er blitt mer klar over problematikken, mener Flatø. Og han, sier han, fagfornyelsen og de nye læreplanene fra 2020, kan ha slått positivt ut for guttene.

– Noe av endringen kan handle om endring i undervisnings- og vurderingsmetoder, sier Flatø.

– I fagfornyelsen legges det vekt på mer praktiske tilnærminger til læring. Det kan ha løftet guttenes prestasjoner. Men vi trenger mer forskning på effektene av disse tiltakene for å forstå om det kan være nyttige virkemidler for å løfte guttene enda mer.