
Elisabeth er lærer og har barn med autisme:
Dette mener hun er skolens største utfordring
36 prosent av lærerne mener elever med autisme får et godt nok tilbud ved deres skole.
– Læreplanene og kompetansemålene er en ekstra utfordring. Det gjør vurdering vanskelig, sier Elisabeth Wennerström.
– Jeg ser det i skolen hver eneste dag. Elever med ulike diagnoser og utfordringer som burde hatt mer hjelp. Men vi har ikke nok ressurser, sier Elisabeth Wennerström.
Wennerström jobber som lærer ved Fjellsrud ungdomsskole på Lørenskog. Der underviser hun i norsk og kunst og håndverk. Hun er også kontaktlærer.
Da Opinion og Utdanningsnytt sendte ut en spørreundersøkelse om autisme i vinter, var hun en av lærerne som svarte.
Wennerström er blant annet opptatt av at dagens læreplaner og kompetansemål blir en ekstra utfordring for både elevene med autisme og lærerne deres.
– Det legges stor vekt på evne til refleksjon og kritisk tenkning. I matematikk skal de kunne reflektere. I kunst og håndverk holder det ikke å lage noe fint, elevene skal også sette det i sammenheng med estetiske uttrykk eller kulturelle preferanser. Det nytter ikke for de fleste elever med autisme, sier Wennerström.
– Du kan ikke forvente at de løser oppgaver på samme måten som andre elever gjør. Du må lete etter den kompetansen de har, og tilrettelegge oppgavene etter den.
Det byr på utfordringer når karakterene skal settes.
– Vi skal ikke bare vurdere sluttproduktet, men prosessen. Men det er utfordrende å få disse elevene til å fortelle om hva de har planlagt og hvordan de har tenkt.
– Da gjenstår det å se hva de gjør i timen. Men det kan være ganske lite noen dager.
– Er ikke forberedt
Andelen barn og unge med autisme har økt kraftig de siste årene. Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at fra 2010 til 2022 var det en femdobling av autismediagnoser blant jenter i førskolealder, og nær en firedobling blant gutter i alderen 2-5 år.
Årsakene kan være mange, sier forskerne. FHI peker på at økningen blant små barn er knyttet til sosiale ulikheter, spesifikt foreldrenes inntektsnivå og innvandringsbakgrunn. En annen forklaring er endring i diagnosekriterier, økt kunnskap og at vi er flinkere til å oppdage autisme.
– Men det finnes ikke én enkelt forklaring. Det kan også være sosiale forskjeller i forekomst av prematur fødsel, svangerskapskomplikasjoner og andre faktorer som er assosiert med sannsynlighet for autisme, sier senterleder hos FHI, Alexandra Havdahl.
Konsekvensene er uansett de samme. Forskning viser at tidlig oppfølging og tilrettelegging er viktig for livskvaliteten til de med autisme.
– Det er viktig at tjenestene er forberedt på økningen og har god nok kunnskap til å planlegge ressursene riktig, sier Havdahl.
Wennerström ser ingen tegn på at det skjer.
– Vi er ikke forberedt, skolen er ikke i nærheten av å være rigget for denne utviklingen, sier hun.
– Vi trenger flere fagfolk, mer kompetanse og mindre klasser. Men det motsatte skjer. Det kuttes og kuttes. Årsverk og tilbud forsvinner. Det sier seg selv at dette regnestykket ikke går opp.
I undersøkelsen utført av Opinion svarer 36 prosent av lærerne at elever med autisme får god nok tilrettelegging ved deres skole.
4 av 10 sier de mangler kompetanse til å følge opp disse elevene.
Elisabeth Wennerström blir opprørt, både som lærer og som mamma.

Prøvde, feilet og fant løsninger
Sønnen til Wennerström er under utredning for autisme. Datteren hennes fikk diagnosen for noen når siden.
Wennerström husker godt da de innså at det var noe mer enn tenåringshormoner som plaget datteren.
– Det ble mer og mer tydelig. Hun strevde sosialt, ble frustrert, og det ble nærmest umulig å få henne til å gjøre noe hun ikke ville. Særlig på skolen, sier Wennerström.
– Hun stengte av. Det var helt synlig i ansiktet hennes. Hun fikk et nytt uttrykk, forsvant på en måte, og kom aldri tilbake.
Da de fikk diagnosen fra BUP var det nesten en lettelse.

Men derfra var det meste opp til henne og mannen Fredrik. Datteren fikk ingen spesiell tilrettelegging, ingen assistent. De måtte lese seg opp selv, prøvde, feilet og fant heldigvis også løsninger. Når tålmodigheten tok slutt eller konfliktene blusset opp, kunne de være hverandres vaktskifter.
– Det var mye usikkerhet en stund. Og datteren min ble deprimert. Selv om det sosiale er krevende og vanskelig for en med autisme, trenger de fortsatt å bli sett og få anerkjennelse som alle oss andre, sier Wennerström.
Hun er glad for at hun og mannen har vært et godt lag.
– Jeg er lærer, Fredrik er sykepleier. Vi er ressurssterke og vant til å jobbe med mennesker. Jeg tror det har vært en stor fordel, sier hun.
– Men jeg blir lei meg av å tenke på hvordan noen foreldre, barn og familier må ha det, som ikke har de samme forutsetningene.
Verst før sommeren
Datteren har flytta hjemmefra nå. Hun tar en bachelor i skuespill. Men det er fortsatt mamma og pappa som holder i kontakten med Nav, som kommuniserer med huseier og skolen.
– Ingenting skjer av seg selv. Men hun har funnet et miljø der hun føler seg vel og håndterer hverdagen godt.
I jobben har Wennerström sett mange elever med samme reaksjonsmønster som datteren. Det er vanskelig å kommunisere med dem. De kan være unnvikende og kan låse seg helt.
– Kanskje de gjemmer seg under pulten. Eller gjør noe helt annet. Det må man bare godta når det gjelder elever med autisme.
Reaksjonene kan også være personavhengig, forteller hun. Skoledagen kan fungere ganske godt helt til det kommer en ny assistent eller en vikar. Eller til timeplanen endres. Hennes erfaring er at ukene før sommerferien er verst. Da er det mange annerledesdager.
– Det takler mange elever med autisme dårlig. Om noe avviker litt fra det vanlige, eller er mer flytende, kan de bli helt satt ut. Mange tar forandring på kort varsel ganske dårlig.
Adferdsvansker og fravær
Veerle Garrels, professor i spesialpedagogikk ved OsloMet sier til Utdanningsnytt at lærernes kompetanse er avgjørende. De med autisme kjenner ofte på mer «grunnstress» i skolehverdagen og har utfordringer med å filtrere sanseinntrykk.

– Hvis læreren ikke vet hvordan man skal legge til rette for sensoriske utfordringer, kan det forverre situasjonen. Manglende kompetanse kan også føre til atferdsvansker og skolevegring, sier Garrels.
Om lag 43 prosent av barn og unge med autisme har hatt fraværsproblem, ifølge en norsk studie fra 2017. Utdanningsnytt har møtt en av dem. Mathea (12) har vært hjemme fra skolen et par dager i uka de siste årene.
– Om disse elevene skal klare å være på skolen må vi skape et miljø som er trygt, der de ikke føler seg så sårbare som jeg tror mange med autisme gjør. De vet at det er koder de ikke forstår. De kjenner seg annerledes, sier Elisabeth Wennerström.
Hun skulle ønske alle lærere fikk en grunnopplæring i hvordan de skal følge opp og legge til rette for autisme.
Samtidig er hun opptatt av at denne jobben ikke alene kan legges på lærerne.
– Vi trenger flere fagfolk i skolen. Hvor mye kan man egentlig forvente at vi lærere skal ta ansvar for? Spør hun.
Kommunene på sin side peker på pengesekken. Tilrettelegging i skole koster mye. Det kom tydelig frem da budsjettnotatene ble lagt frem før jul. Flere steder ble økningen i autismediagnoser trukket frem.
«Dette er en utvikling som ikke er bærekraftig på sikt, verken økonomisk eller sosialt», skrev kommunedirektøren i Nittedal. I Fredrikstad stod det svart på hvitt: Kommunen har ikke råd til at barn med særskilte behov flytter dit.
Mindre rigid system
I undersøkelsen Utdanningsnytt gjennomførte blant lærere, er det flere som peker på det samme.
«Dagens skole med oppløsning av timeplan og allsidig undervisning passer dårlig for noen av autistene. Med flere utagerende autister i klassen, savner jeg å undervise i fagene mine», skriver en av dem.
I undersøkelsen svarer også seks av 10 lærere at med dagens ressurssituasjon mener de elever med autisme ville fått det bedre, både faglig og sosialt, i en spesialavdeling eller spesialskole.
Elisabeth Wennerström synes det er et vanskelig spørsmål.
– Alle passer ikke inn i enhetsskolen. De har ikke noe utbytte av å være der heller. Men det er fordi vi er rigget for dårlig, sier hun.
– Jeg skulle ønske vi laget en skole for alle – med nok ressurser, og et mindre rigid system der elever kunne velge mindre grupper, alternative arenaer og få flere praktiske oppgaver.