Det er utilgivelig at barn og unge ikke har det bra på skolen

Jeg er lærer – ikke funksjonær. Hva med elevenes beste og Barnekonvensjonen?

Etter snart 30 år som lærer på fulltid, tillater jeg meg å si noe om hvorfor jeg mener at fraværsgrensen må skrotes. Jeg har jobbet i 20 år på ungdomstrinnet og i snart 10 år på videregående. I de fleste av årene har jeg vært kontaktlærer, og jeg ser at fraværsgrensen fører til ekstra stress for elever, lærere og foreldre. 

Denne grensen ble innført for å få elever på vgs. til å møte fysisk på skolen så ofte som mulig. Nå er fraværet like høyt som før fraværsgrensen ble innført. På norske barne- og ungdomsskoler er mobbetallene høye og tallene på ufrivillig skolefravær økende. Det er utilgivelig at barn og unge ikke har det bra på norske skoler, og det må ryddes opp i.

Slik som fraværsgrensen er nå, fungerer den ikke. Nå må mange lærere «jukse» med fraværet for elevene for å unngå dobbelt bokholderi, for de har ofte legitime årsaker til å være fraværende uten å levere legeerklæringer. 

Mange elever sliter med kronisk sykdom, og mange får helseplager når de er på skoler med dårlig fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Elevene våre har grunnlovsfestete rettigheter, men vi får beskjed om å vente til elevene passerer 10% før vi skal endre kodene for fraværet deres, selv om de f.eks. har rett til å snakke med leger, helsesykepleiere og mangfoldsrådgivere. I norske fylkeskommuner har det vært reduseringer i budsjettene i år, noe som vi lærere i Østfold merker daglig. 

Samtidig er det forventet at flest mulig elever skal fullføre og bestå med best mulig resultat. Professor i spesialpedagogikk, Marie-Lisbet Amundsen og forbundssekretær i Skolenes Landsforbund, Asgeir K. Kjelstad skrev dette i januar: «(…) registrering og rapportering krever ytterligere ressurser fra lærere som allerede melder om sprengt arbeidskapasitet.» 

Barn og ungdommer på norske skoler blir mobbet og de utsettes for standardiserte programmer som ikke fungerer til barnas beste. Eksempelvis Back2School, Robust og andre programmer fungerer etter en atferdsteoretisk tilnærming, og det fungerer ikke. Vi må bruke en humanistisk tilnærming mot barn og unge på skolene i Norge. På Ytre Arna skole har de prioritert relasjoner og trygghet med gode resultater. Kanskje alle skoler bør gjøre det samme. «Forandringen handlet om grunnleggende ting som å hilse skikkelig på hverandre og sette relasjonene først. Alle barna skal bli sett og få en følelse av å være viktig.» 

Vi har elever som kommer fra en grunnskole der retten deres til et trygt og godt skolemiljø som skal fremme helse, trivsel, inkludering og læring, ikke alltid har blitt ivaretatt. Umotiverte elever kommer inn på utdanningsprogrammer som de ikke ønsker, på grunn av innsparinger i fylkeskommunen. Barnekonvensjonen er Grunnlovsfestet etter norsk lov, og den har juridisk forrang over andre lovverk. I artikkel 29 står det at formålet med opplæringen skal være at den gir eleven muligheten til å oppnå sitt fulle potensiale. 

Det står i sterk kontrast til innsparingene og fraværsgrensen slik som den fungerer i dag, og elever som opplever mobbing eller manglende tilrettelegging blir ikke tatt godt nok vare på. Standardiserte programmer virker ikke, og skolene må endres til en humanistisk tilnærming.

Hva med oss som er kontaktlærere? Skal vi være lydige hunder uten profesjonsfaglig skjønn og integritet? Det er på tide å spørre om det er riktig å la elever stryke og miste retten til høyere utdanning og om det er samfunnsøkonomisk bærekraftig. Når det gjelder helselovgivning er det strengt taushetsbelagt. Jeg skal ikke vite hvilke sykdommer elevene mine sliter med, og jeg ønsker ikke at skoleelever skal droppe ut på grunn av 10-15% i enkelte fag.

Skal vi spørre oss om fysisk oppmøte trumfer alt på vgs. eller skal vi lære av pandemien og lage mer romslige og fleksible løsninger for elever som har vansker med å komme seg på skolen hver dag? Fraværsgrensen skulle «forberede elevene til arbeidslivet», var en av begrunnelsene da den ble innført. Jeg er lærer og har muligheten til å holde meg hjemme i ca. 17,5% av skoleåret uten legeerklæring, og jeg får til og med betalt når jeg er syk. 

Et annet eksempel: På DNB sin nettside står det: «Samtidig har ansatte med roller og oppgaver som tillater det mulighet til å benytte seg av hjemmekontor i inntil to dager i uken.» 

Jeg mener at vi må stå opp for et reglement som ivaretar elevenes beste i forhold til Barnekonvensjonen. Det kan ikke diskuteres, for Barnekonvensjonen er en del av Grunnloven, og den har juridisk forrang overfor alle annet lovparagrafer.