© Utdanningsnytt
Korte videoer
MEST LEST
Ny FHI-rapport: Mangedobling i autismediagnoser blant barnehagebarn
Folkehelseinstituttet forventer enda større økning i årene som kommer. – Det er viktig at tjenestene er forberedt, sier senterleder ved FHI.
Andelen barn og unge i befolkningen som får en diagnose i autismespekteret, har økt markant de siste årene, ifølge fersk rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Rapporten viser blant annet at fra 2010 til 2022 var det en femdobling av autismediagnoser blant jenter i førskolealder, og nær en firedobling blant gutter i alderen 2-5 år.
FHI har også undersøkt hvorvidt økningen i autismediagnoser har fortsatt etter 2022, og finner at pilene peker oppover.
– Tallene fra Norge viser en kontinuerlig økning over tid, og vi ser ingen tegn på at det er i ferd med å flate ut, sier Alexandra Havdahl, forskningssenterleder ved Folkehelseinstituttet.
Innvandringsbakgrunn
FHI peker på at økningen blant små barn er knyttet til sosiale ulikheter, spesifikt foreldrenes inntektsnivå og innvandringsbakgrunn.
– Hvorfor har inntekt noe å si for sannsynligheten for å få barn med autisme?
– Det er en relativt ny utvikling, så vi har lite kunnskap om hva som ligger bak, sier Havdahl.
Hun peker på at de ser de samme mønstrene i land som Sverige, England og USA, der statistikken også viser at det er flere barn fra familier med lav inntekt eller med innvandringsbakgrunn som får diagnosen.
– I det siste har vi fått en økning i bevissthet og mulig tilgang til helsetjenester på tvers av demografiske bakgrunner, men det finnes ikke én enkelt forklaring på økningen. Det kan også være sosiale forskjeller i forekomst av prematur fødsel, svangerskapskomplikasjoner og andre faktorer som er assosiert med sannsynlighet for autisme.
I Norge kan det at flere barn går i barnehage ha gjort det lettere å oppdage autisme tidligere. For eksempel har andelen minoritets-språklige toåringer i barnehage økt fra 57 til 75 prosent mellom 2010 og 2015, ifølge rapporten.
For barn født mellom 2013-2020 (2-9 år i 2022) har økningen i prosent vært størst blant de med landbakgrunn fra Asia og Afrika.
De fleste av barna som blir oppdaget i barnehagealder, får underdiagnosen barneautisme. Ofte ser man store utfordringer med språk eller generelt forsinket utvikling.
Legger press på tjenester
Totalt fikk 29.765 barn og unge i alderen 2 -30 år en autismediagnose i løpet av 2010-2022, viser data fra Norsk Pasientregister (NPR).
• 0,8 prosent av førskolebarn (2-5 år)
•1,3 prosent av barneskolebarn (6-12 år)
•1,9 prosent av ungdommer (13-17 år)
•1,8 prosent av unge voksne (18-30 år)
Men i nabolandet Sverige er diagnosetallene langt høyere.
– Der er det opptil sju prosent av guttene og fem prosent av jentene som nå får diagnosen. Hvis Norge følger Sverige, kan vi forvente en lignende økning her også, sier forskningslederen som ønsker at myndighetene tar stilling til rapporten.
– Våre analyser av utviklingen i diagnoser kan hjelpe myndighetene å sørge for at tjenestene har nok ressurser og planlegge for hvordan vi best kan ivareta de som trenger oppfølging.
Forskning viser at tidlig oppfølging og tilrettelegging er viktig for livskvaliteten til de med autisme.
– Det er viktig at tjenestene er forberedt på økningen og har god nok kunnskap til å planlegge ressursene riktig, slik at disse barna og unge menneskene får den hjelpen de trenger. Tidlig hjelp kan forebygge større utfordringer og utenforskap senere, sier hun.
– Er det noen funn i rapporten som overrasket dere?
– Den økende forekomsten av autismediagnoser blant jenter og små barn under skolealder, har vært større enn det vi hadde forventet, sier hun.
Stor økning blant jenter
Fra 2010 til 2022 var det en femdobling av autismediagnoser blant små jenter i førskolealder, en tredobling for jenter i barneskolealder, en firedobling for jenter i ungdomsalder, og en femdobling for unge kvinner.
At flere jenter får autisme-diagnose er en trend man ser også i andre høyinntektsland.
Tidligere har autisme ofte blitt knyttet til gutter. De fleste verktøyene for å oppdage autisme er derfor laget med tanke på hvordan gutter viser symptomer. Etter hvert har kunnskapen økt om at autisme kan se annerledes ut hos jenter.
Mange jenter er også flinke til å skjule eller tilpasse seg vanskene sine, noe som kan ha gjort det vanskeligere å oppdage autisme tidligere.
Rapporten peker videre på at økningen i autismediagnoser blant jenter har vært spesielt bratt fra covid-19-pandemien startet i 2020.
– Dette sammenfaller med en generell økning i diagnoser som ADHD, angst og depresjon blant jenter. Det er mulig at de sosiale og psykiske belastningene og rutineendringene som fulgte med pandemien, kan ha hatt innvirkning på jenters kapasitet til å maskere sine utfordringer, står det i rapporten.
