Slik gjør de det på Norges eneste skole for elever med autisme

Taxiene står i kø på gårdsplassen i morgenrushet for å slippe av elevene. De kommer fra hele Oslo til skolen som ligger i tre bygg på Trosterud i Oslo.

Nordvoll skole er Norges eneste skole som utelukkende har elever med diagnoser innen autismespekteret. 

Her er både organisering, undervisning og bygninger lagt opp slik at elever med autisme skal få en best mulig skolehverdag. 

Lill Helén Meisingset, som er inspektør ved skolen, forklarer at det er mye som skiller seg ut fra en vanlig skole.

– Elevene er inndelt i små grupper på seks til åtte elever, etter blant annet funksjonsnivå og kommunikasjonsform, ikke etter klassetrinn, forklarer Meisingset.

Alle har egne rom

På Nordvoll er det høy voksentetthet. Faktisk er det flere voksne enn elever. I tillegg til egne elevrom for skjerming, er det kjøkken og bad tilknyttet alle avdelingene.

– Det er helt andre rammer enn i en ordinær skole. Det å hjelpe elevene med å bli så selvstendig som mulig, er noe av det viktigste vi jobber med her.

Bare 11 fikk tilbud om skoleplass på Nordvoll i skoleåret 2025/2026, ifølge tall fra Utdanningsetaten. Skolen har totalt 72 plasser. Fordelt på hele det 13-årige skoleløpet. Og elevene er fordelt på 11 aldersblandede baser.

Totalt i Oslo var det 271 elever med autisme som søkte seg spesialplasser for autisme neste skoleår. Flere nærskoler har også avdelinger og egne plasser for de med autisme. 

Likevel får over 60 prosent av de som søker seg til slike plasser i Oslo, avslag. 

– Det er veldig mange som ønsker å få plass her. Vi har alt for få plasser i forhold til behovet, sier Meisingset.

Oslo kommune har totalt økt med 29 plasser for denne elevgruppen de siste tre årene. Og i revidert budsjett ble det besluttet å styrke tilbudet med 25 nye plasser. 

Men vekst i plasser holder ikke tritt med diagnosevekst og søkere. Søkertallet på disse plassene lå henholdsvis på 171 søkere for skoleåret 2022/23. Det vil si hundre flere søkere på to år. 

Lærerne roper varsku

En lærerundersøkelse utført av Opinion på oppdrag av Utdanningsnytt viser at: 

• 62 prosent mener elever med autisme ville fått bedre faglig utbytte på spesialskole eller i en forsterket avdeling - gitt dagens ressurssituasjon. 

• 60 prosent mener det samme om sosialt utbytte.

• Over halvparten peker på at mindre klasser og flere spesialpedagoger er viktigst for å gi elever med autisme bedre forutsetninger i felleskolen. 

• 43,8 prosent av lærerne sier de ikke har tilstrekkelig kompetanse på hvordan de skal tilrettelegge for elever med autisme.

Skolen gjennomfører ikke nasjonale prøver, men har omfattende kartlegging og dokumenterer hvor eleven står på ulike områder, både faglig og sosialt.

Men nøkkelen er ikke nødvendigvis spesialskole for alle, mener Meisingset: 

– For mange kunne et ordinært skoletilbud vært helt riktig, men da må vi heve kompetansen rundt eleven. Det er det som er det viktigste. Folk som vil gjøre jobben sin og vet hva de driver med, sier hun.

– Tilrettelegging som forutsigbarhet, oversikt og ro gagner alle elever, ikke bare de med autisme, understreker hun.

Mener spesialtilbud er viktig

Roald A. Øien er professor i spesialpedagogikk og utviklingspsykologi ved UiT – Norges arktiske universitet. Han mener norske lærere kan for lite om å tilrettelegge for autisme.

– Lærere føler de mangler kompetanse om autisme, og det stemmer. Det er lite autismeundervisning i lærerutdanningen og spesialpedagogikken. Kompetanseløftet som pågår er bra, men underfinansiert.

Han tror lærere ofte tilegner seg erfaring med autisme på egen hånd, ved å jobbe med elever som har diagnosen. 

– Og i vanlige skoler er det høyere turnover, noe som kan utradere kompetanse raskt. Og det gir store variasjoner i kunnskapsnivået.

 Han mener derfor at spesialiserte tilbud er spesielt viktig. 

– Det holder ikke å sitte i klasserommet hvis man verken mestrer fag eller sosialt samspill. Noen elever trenger egne tiltak for å utvikle nødvendige ferdigheter først.

Han mener skoler som lykkes, har stabile fagmiljøer som bygger kompetanse over tid.

– For mange barn fungerer det best å gå på spesialiserte tilbud med kompetente fagfolk som vernepleiere og spesialpedagoger. I vanlige klasser kan det være vanskelig å få til reell inkludering når lærere må håndtere 23 elever alene.

Alle har egen plan

Lill Helén Meisingset sier det det er viktig at elevene blir møtt på behovene sine. Hvis ikke kan eleven utvikle adferd som ender i en vond sirkel.

– Man kan se en økning i uønsket atferd og utagering når elevene ikke får kommunisert ut sine ønsker og behov, vil det kunne komme til uttrykk på andre, mer uheldige måter.

Dette går igjen utover læringen.

– I hvert fall vil ikke den eleven ha sjans til å utnytte det læringspotensialet den har. Eleven vil bruke så mye av kapasiteten sin på å sortere inntrykk, prøve å forstå og forholde deg til alt mulig annet enn det som egentlig er oppgaven. Ved manglende tilrettelegging gis ikke eleven mulighet til å å faktisk lære.

På Nordvoll har alle elever en helhetlig, individuelt tilpasset opplæringsplan (IOP) med klare mål.

– Elever som kan lære å lese og skrive, får målrettet undervisning i det. For andre kan målet være å uttrykke enkle ønsker og behov på en forståelig måte.

Skolen gjennomfører ikke nasjonale prøver, men har omfattende kartlegging.