Oslo: Over halvparten av elever med autisme får avslag på spesialplass

– Stadig flere elever i Oslo-skolen har særskilte behov. En del av disse er elever med autisme og mange av dem har fått avslag når de søker seg til spesialskoler eller spesialgrupper. Nå styrker vi tilbudet, sier utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H). 

I revidert budsjett legger byrådet 18,5 millioner på bordet: 

• 2 mill.kr spesialgruppe ved Nøklevann skole
• 12,5 mill.kr til ny tilrettelagt avdeling på Hellerud VGS
• 4 mill.kr til å opprette en byomfattende spesialgruppe for elever med autismediagnoser

I tillegg setter de av 10 millioner til å styrke oppfølgingen av barn med særskilte behov i barnehage. Pengene vil bli fordelt på bydelene etter kriterier for spesialpedagogiske tiltak. 

Stort press

Totalt i Oslo søkte 271 elever med autisme om spesialplasser for neste skoleår. Noen nærskoler har også egne avdelinger og plasser for elever med autisme. Ifølge tall fra Utdanningsetaten i Oslo fikk over 60 prosent av søkerne avslag. 

De siste tre årene har Oslo kommune totalt økt med 29 plasser for denne elevgruppen. Nå blir det altså ytterligere 25 nye plasser. 

Også i andre byer er presset stort. I inneværende skoleår har 70 barn med autisme fått avslag på spesialplass i Bergen, ifølge skolebehovsplanen. I Fredrikstad er det dobbelt så mange søkere som det finnes plasser.

– Alle barn har rett til et trygt og godt skoletilbud. Når stadig flere trenger ekstra støtte og oppfølging må vi øke kapasiteten for å ta vare på disse barna, sier Midtgarden. 

Les også: Stor auke i antall autistiske barn: 4 av 10 lærarar seier dei ikkje kan nok for å følgje dei opp

Frykter for sønnens faglig utvikling

Utdanningsnytt har vært i kontakt med to foreldre til barn med autisme i Oslo-skolen. 

Per Øyvind Bø søkte om spesialplass på ungdomsskolen til sønnen, men fikk avslag. 

Han frykter hva det vil bety for sønnens faglige utvikling. 

– Det er veldig leit. Det er noen få som får mye ressurser, mens han vil bli sittende igjen med det som er tilgjengelig på nærskolen. Han mister også muligheten til å få et miljø med andre med tilsvarende utfordringer, sier Bø.

Therese Rørvik Skjølberg har en autistisk sønn i 2. klasse. Da han skulle begynne på skolen vurderte hun å søke spesialplass, men lot det være. 

– Sønnen min faller innenfor kategorien høytfungerende autist. Når så mange har behov for spesialplass skjønte vi at det ikke var noe poeng. Vi hadde ikke sjans. 

Skjoldberg er relativt fornøyd med tilpasningene for sønnen i vanlig skole i dag, men opplever at veien dit har vært lang. 

– Det har tatt et par år å få riktige tiltak. Jeg jobber heller ikke heltid, og bruker mye tid på å hjelpe sønnen min med det faglige, forteller hun. 

Etterlyser nasjonal diskusjon 

I en undersøkelse fra Opinion, utført på oppdrag fra Utdanning og Samarbeidsdesken, svarer 4 av 10 lærere at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å følge opp elever med autisme. 

Seks av ti lærere mener også elever med autisme ville hatt bedre faglig og sosialt utbytte i spesialskole eller i en forsterket avdeling – gitt dagens ressurssituasjon.

– Dette er funn vi må ta på alvor, sier utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden. 

– Vi jobber med en sak om det spesialpedagogiske feltet. Vi må sikre at det er god nok kunnskap om autisme ute i skolene. Der har vi et stykke å gå, men dette har høy prioritet hos oss, sier hun. 

Byrådskamerat fra Venstre, Anna Dåsnes, mener man også trenger en diskusjon på nasjonalt nivå. 

– Økningen i antall autistiske barn er ikke bare noe Oslo opplever. Vi må diskutere hvordan vi kan sikre at disse elevene får et godt skoletilbud. Vi er ikke ferdige med den jobben i Oslo heller, sier hun. 

Les også: Marte er lærar og autist: 

– Dei lærarane som såg og forstod meg, betydde alt. Eg vil være den læraren eg sjølv trong.

Mener lærere ikke vet nok 

Roald A. Øien er professor i spesialpedagogikk og utviklingspsykologi ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Han mener lærerne ikke vet nok om hvordan de kan tilpasse undervisningen for elever med autisme.

 – Det er lite undervisning om autisme i lærerutdanningen og i spesialpedagogikken. Kompetanseløftet som pågår nå, er bra, men underfinansiert, sier Øien. 

Han mener mange lærere tilegner seg kunnskapen gjennom å jobbe med elever med autisme. 

– I vanlige skoler er det også høyere gjennomtrekk blant de ansatte. Det kan fort føre til tap av kompetanse og skaper store variasjoner i kunnskapsnivået.

Derfor mener han at spesialiserte tilbud er spesielt viktige: 

– Det er ikke nok å sitte i et klasserom hvis man verken mestrer faget eller det sosiale samspillet. Noen elever trenger egne tiltak for å utvikle de nødvendige ferdighetene først.

Han mener skoler som lykkes, har stabile fagmiljøer som bygger kompetanse over tid. 

– For mange barn fungerer spesialiserte tilbud med kompetente fagfolk som vernepleiere og spesialpedagoger best. I vanlige klasser kan det være vanskelig å få til reell inkludering når læreren skal håndtere 23 elever alene.

– Må ta diskusjonen

Oslos utdanningsbyråd innrømmer at det vil bli ressurskrevende å tilrettelegge for disse elevene. 

– Men vi må gjøre det vi kan for å ivareta disse barna. Vi må gå gjennom hele utdanningsbudsjettet for å se om det er andre områder der vi kan bruke mindre penger, sier Julie Remen Midtgarden. 

– I Norge har vi egentlig slutta med spesialskoler. Bør man tenkte nytt om slike skoler eller prioritere å bygge ut tilbudet i den ordinære skolen? 

–  Grunnleggende sett mener jeg det skal være plass og rom til alle barn i den ordinære skolen, men det krever ressurser og kompetanse. Noen elever får også mer ut av et tilrettelagt tilbud. Vi har spesialskoler i Oslo i dag og plassene der er etterspurt. Den økningen vi ser i antall barn med autisme og andre med særskilte behov krever at vi må ta diskusjonene og kanskje tenke nytt.