Lærerne tapte omkampen om anonym retting i Agder

Onsdag kveld møttes utdanningspolitikerne i Agder fylkeskommune. På sakskartet sto "Anonym retting". 

Saken er blitt en aldri så liten gjenganger i utvalgsmøtene. Allerede i fjor vedtok egentlig politikerne å teste ut anonym retting i de videregående skolene. Men etter lærernes protester ble det omkamp. 

Onsdag forsøkte hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Agder, Ingrid Næser, å overbevise politikerne om å droppe forsøket. Hun pekte på opplæringsloven, lærernes arbeidsmengde, pengebruk og hva som er mest rettferdig for elevene. 

Forsøket er anslått å koste cirka 2 millioner kroner årlig. 

– I en tid der fylkeskommunen snur hver stein for å kutte i kostnader, og stillinger kuttes, mener vi i Utdanningsforbundet at det skal være svært gode grunner for å innføre et slikt dyrt tiltak, sa Næser. 

Men hun vant ikke frem. Med 7 mot 4 stemmer vedtok utvalget å innføre et forsøk med anonym retting på store prøver og heldagsprøver.

– Vi i Utdanningsforbundet Agder er skuffet over vedtaket, og over at Høyre, Frp, KrF og Pensjonistpartiet ser bort fra faglige vurderinger fra både lærerprofesjonen og fylkesadministrasjonen i sitt vedtak, sier Næser. 

Hun merket seg spesielt en uttalelse fra Høyres Amalie Kollstrand under debatten. Kollstrand sa at hun «tror på trynefaktor». 

– Det oppleves som mangel på tillit til en hel lærerprofesjon. At posisjonen også avviste administrasjonens forslag om å bevilge midler til at lærerne skal lønnes for det ekstraarbeidet politikerne nå pålegger dem, viser liten respekt for den jobben lærerne gjør, sier Næser. 

– Ikke i tråd med loven

Anonym retting er et aktuelt tema flere steder i landet.Fra og med i høst blir det anonym retting på én heldagsprøve i norsk for alle elever på 10. trinn og 3. trinn i videregående skole i Oslo. Også i Trøndelag har man vedtatt at man ønsker å teste anonym retting. Det skal etter planen starte opp i løpet av 2026. 

I saksfremlegget fra Agder kommer det imidlertid frem at man er usikker på om anonym retting rett og slett er lovlig. 

I opplæringsloven står det nemlig at formålet med vurdering er å fremme læring og lærelyst og å gi informasjon om kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen i fagene. 

Underveisvurdering forutsetter dialog, tilbakemelding og kjennskap til elevens læringsprosess. Dette er vanskelig å forene med anonym retting, som svekker lærerens mulighet til å gi tilpasset og læringsfremmende vurdering. Det er derfor relevant å stille spørsmål ved om anonym retting er i tråd med lovverket, står det i saksfremlegget. 

Ingrid Næser gjentok det poenget i utvalgsmøtet: 

– Anonym retting er ikke i tråd med vurderingsforskriften, med mindre det kommer som et tillegg til faglærers vurdering, sa Næser. 

– Vi lærere er lovpålagt å vurdere på en måte som gir lærelyst og om vi skal følge opp en vurdering som gir lærelyst må vi faktisk kjenne eleven som har levert arbeidet.

– Hva er rettferdig?

Utdanningsforbundet har fått opplyst at en av grunnene til at man ønsker å innføre anonym retting er at noen elever visstnok lurer på om det ikke vil være mer rettferdig. Til det sa Næser: 

– En lærer som retter anonymt kan ikke vite om en middelmådig besvarelse i tysk er skrevet av en elev som har jobbet beinhardt og får til mer enn før, eller om det dreier seg om en som bare ville ha tidlig friminutt. Den som retter anonymt vet heller ikke om eleven kan ha det skikkelig tøft i hverdagen akkurat nå. Er det ikke mer rettferdig at elevene mottar en vurdering av en lærer som kjenner dem både faglig og menneskelig? 

Hun trakk også frem bruken av kunstig intelligens: 

– I disse KI-tider, er det ikke mer rettferdig at læreren som vurderer skolearbeidet kjenner elevenes språk og faglige nivå og kan å se om det er de selv eller en maskin som har skrevet teksten som er levert inn. 

– Bra at det blir noe av

Flertallet som vedtok å likevel innføre forsøket bestod av Frp, H, KrF og Pp.  Ap, SV og Rødt mot.

Amalie Kollstrand (H) sier til NRK Sørlandet at hun synes det er bra at dette nå blir noe av.

– Nå må administrasjonen se på de skolene som har hatt det allerede, se hva som funker og ikke funker. Også ta det ut i litt større skala, sånn at alle elever skal få anonyme vurderinger i løpet av året, sier Kollstrand.

William August Wathne (Ap) stemte imot forslaget og mener anonym retting er feil ressursbruk for lærerne.

– Det er tidkrevende og kan også koste mer penger. Lærerorganisasjonene har vært tydelige på at de ikke har lyst til å bruke ressurser på dette, sier han.