Antall karakterer i norskfaget endte i kampvotering på KrFs landsmøte

Antall karakterer i norsk skapte engasjement på KrFs landsmøte i helgen. I forslaget til program gikk programkomiteen inn for  tre karakterer i norskfaget som i dag (en skriftlig karakter i hovedmål, en skriftlig karakter i sidemål og en muntlig karakter.)

Dissensen la opp til kun én karakter. I tillegg ble det fremmet et forslag om to karakterer i norskfaget.

Delegat Oddny Helen Turøy fra Rogaland gikk på talerstolen for å argumentere for sistnevnte. Hun er tidligere fylkesleder i Rogaland, sitter i fylkestinget og i kommunestyret i Sandnes. Og hun er norsklærer på ungdomstrinnet. 

Fra talerstolen sa hun:

– Vi bør ha to karakterer i norsk på tiende trinn. I kompetansemålene står det at elevene både skal mestre hovedmål og sidemål. Vi ønsker ikke å endre kompetansemålene, for de  er tydelige på at elevene skal mestre begge, sa Turøy.

Hun ønsker også at eksamen skal teste både hovedmål og sidemål. 

Årsaken til at hun vil begrense det til to karakterer handler om vekting av karakterer, forklarer hun til Utdanningsnytt. 

– Halvparten av de karakterene mine elever kommer til å gå ut av 10. trinn med, er karakterer i språk. De får tre karakterer i norsk, to karakterer i engelsk og en karakter i fremmedspråk. Men i matematikk får de en karakter og i naturfag en karakter. Dette er også store og viktige fag.

Fra talerstolen etterlyste Turøy tillit til lærerne.

– Vi stoler på at en lærer i samfunnsfag kan undervise både i geografi, samfunnsfag og historie. Da må vi også stole på at en norsklærer kan undervise i både hovedmål og sidemål. Stem for to karakterer i norsk, sa Turøy.

På spørsmål om hvordan man kan sjekke at elevene både har lært hovedmål og sidemål, sier hun:

– På skriftlig eksamen i norsk er det tre oppgaver. Da kan for eksempel en eller to av de korte oppgavene skrives på nynorsk. 

Fikk motinnlegg

Øyvind Strand, delegat fra Møre og Romsdal er uenig med Turøy. Strand er redd for at det å gå ned til kun to karakterer i norsk vil svekke elevenes kompetanse i nynorsk.

– Det er viktig å fortsatt ha tre karakterer i norsk, to skriftlige og en muntlig. Tre karakterer er viktig for å verne om nynorsk, som er både kulturarv og identitet. Elever som har dysleksi kan i dag få fritak for karakter i sidemål, en ordning som tar vare på disse elevene, sa Strand. 

Han begrunnet også hvorfor han mener det er viktig å ha en egen muntlig karakter i norsk.

– Muntlig karakter er viktig for elever som er best til å uttrykke seg muntlig. Jeg synes også det er bra at vurderingen av disse elevene ender opp i en karakter, sa han. 

– Er man uenig i hvor mye norsk og realfag skal telle på elevenes vitnemål, så er det mulig å gjøre en vekting avhengig av hvilket studie man har tenkt å velge i høyere utdanning, sa Strand. 

Spennende avstemning

Ingen gikk på talerstolen for å forsvare forslaget om kun en karakter i norsk, så det forslaget falt.

Dirigentbordet forsøkte seg på en avstemning om to eller tre karakterer ved at delegatene hevet delegatskiltet sitt. Men de så fort at det ble jevnt og tellekorpset måtte settes i sving.

Avstemningen endte med 94 stemmer for Turøys forslag om to karakterer. Programkomiteens forslag om tre karakterer, støttet av Strand,  fikk 98 stemmer. Dermed ble tre karakterer i norsk vedtatt. 

– Aldri vært nærmere

Turøy, som har kjempet for færre karakterer i norsk lenge, ser likevel på  det som skjedde som en liten seier.

– Jeg har aldri vært nærmere gjennomslag for to karakterer. Kanskje om fire år, sier Turøy optimistisk.

– Strand er redd to karakterer vil svekke nynorsken. Forstår du det?

– Ja, jeg kan jo forstå det, for det er de som kjemper for nynorskens plass i skolen som gjerne vil beholde tre karakterer. På den annen side, så mener jeg at det å bevare nynorsken ikke bare kan handle om den ene karakteren. Det må andre virkemidler til, mener Turøy.

Strand argumenterte også for at vektingen kan skje i høyere utdanning. Det er Turøy kritisk til. Hun mener det vil skape en uforutsigbar situasjon for elevene. 

– Norsklærere klager ofte over stor arbeidsbyrde i vurderingsarbeidet med tre karakterer. Hva tenker du om det?

– På vår skole setter vi ikke lenger karakterer på alle vurderingssituasjoner. Vi har dempet karakterbruken og elevene får nå bare vurdering med karakter hvert halvår. Det synes jeg er bra. 

– Og som Strand sier, så har elever med dysleksi og elever med et annet morsmål enn norsk, som kom sent til Norge, mulighet for karakterfritak. 

– Får elevene vist at de behersker både hovedmål og sidemål på muntlig eksamen?

– Eksamen handler jo ikke bare om målformer, men også om innhold. Og så går jo også mye av kommunikasjonen på dialekt. Jeg mener man må ha tillit til at lærerne både følger kompetansemålene og vurderer den helhetlige kompetansen, sier Turøy.