Ingvild Sørensen skal kjempe for at MDG vedtar et offensivt utdanningspolitisk program på landsmøtet.
Ingvild Sørensen skal kjempe for at MDG vedtar et offensivt utdanningspolitisk program på landsmøtet.

Lektor og MDG-delegat ber partiet fjerne karakterene i orden og oppførsel

Torsdag åpnet MDGs landsmøte og lektor og delegat Ingvild Sørensen brenner for fjerning av karakterer i orden og oppførsel, leksefri skole på 1. til 4. trinn og mindre testing, rapportering og kontroll.

Publisert Sist oppdatert

Miljøpartiet De Grønne arrangerer landsmøte fra 25. til 28. mars. En av delegatene er Ingvild Sørensen. Til daglig er hun lektor ved St. Svithun videregående skole i Stavanger. Sørensen er også kommunestyremedlem og nestleder i Utvalg for oppvekst og utdanning.

Ett av forslagene Sørensen ønsker at MDGs landsmøte skal vedta, er å arbeide for å få fjernet karakterene i orden og oppførsel for elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

– Forslaget er egentlig innstilt til avvisning og må tas opp til særskilt votering. Derfor er jeg glad for at Rogalandsdelegasjonen har bestemt seg for å løfte saken. Kommunestyregruppa i Stavanger fremmer forslag om det samme i ungdomsskolen. Det forslaget er ikke avvist, men det foreslås forsøksordninger. Vi opprettholder vårt forslag om fjerning av karakteren, sier Sørensen.

Prøveprosjekt med gode resultater

Bakgrunnen for forslaget er erfaringer fra et prøveprosjekt som Rogaland fylkeskommune og Utdanningsdirektoratet samarbeidet om. Det ble avsluttet i 2019.

– Prøveprosjektet, som dessverre er avviklet, viste gode resultater. Elevene svarte at de fikk bedre relasjon til lærerne sine, etter at skolen kuttet ut karakterer i orden og oppførsel. Og 72 prosent meldte at de fikk bedre forståelse for hvilke normer og regler som gjelder i skolen, sier Sørensen.

Les denne: Rødt vil ha leksefri skole

Hun forteller at hennes egen skole, St. Svithun videregående, deltok i prøveprosjektet.

– Som lærer vil jeg si at prosjektet, og de endringene det medførte, hjalp meg å jobbe med relasjonen til elevene mine. Gode relasjoner i skolen er noe vi lærere jobber med hver dag. Derfor synes jeg det er underlig at karakteren i orden og oppførsel skal bety så mye, sier hun.

For vilkårlig vurdering

Sørensen mener disse karakterene settes altfor vilkårlig.

– Jeg har sittet på møter der den ene læreren har satt ned 10-12 av sine elever i orden, mens en annen lærer ikke har satt ned noen. Her er det snakk om klasser på samme skole som bør ha ganske lik elevmasse. Elevene på videregående bruker ofte karakterene til å skaffe seg jobb. Da virker det urettferdig at en lærer med lav toleransegrense får så stor innflytelse, sier hun.

I stedet mener Sørensen det er på høy tid å tenke nytt.

– Vi må tenke nytt om skolen og satse på tett samarbeid, dialog og oppfølging mellom elev, lærer og hjem. Elever som har utfordringer knyttet til atferd og orden, er gjerne de elevene som virkelig trenger å bli fulgt opp. Det å skape frykt for dårlige karakterer i orden og oppførsel er ikke måten å gjøre det på. Derfor mener jeg denne karakteren bør avskaffes, sier hun.

Over 1500 endringsforslag

Programkomiteen i MDG har laget et omfattende forslag til program for barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Det skal opp til debatt lørdag 27. mars.

– På utdanningsfeltet er vi opptatt av at det skal bli mindre New Public Management i skolen. Vi vil ha mindre testing, rapportering og kontroll. Jeg vil heler bruke min kompetanse på å undervise elevene mine enn å sitte foran dataskjermen og fylle ut skjemaer, sier hun.

Sørensen er også opptatt av at skolen bør fornyes med blant annet leksefri skole på 1. til 4. trinn og færre vurderingssituasjoner med karakterer.

– Vi vil ha en skole som motiverer elevene og gir dem lærelyst, sier hun.

Som andre landsmøter blir også MDGs landsmøte avviklet digitalt.

– Jeg har rigget meg til foran skjermen. Det kan bli lange dager, for programkomiteens forslag er på 110 sider og det er kommet inn over 1500 endringsforslag, forteller Sørensen.

MDG vil ha flere menn i barnehagen

På barnehagefeltet er ett av målene til MDG at det skal være nok barnehageplasser i nærmiljøet til dem som ønsker det, med flere opptak etter at barnet har fylt ett år.

Ansatte skal få gode arbeidsvilkår, tid til individuell oppfølging av barna og slippe å bruke tid på unødvendig rapportering og dokumentasjon. Bemanningsnormen skal gjelde hele åpningstiden.

En annet mål er større bredde i kulturell og språklig bakgrunn blant barnehageansatte. Det foreslås å vedta et mål om at det skal være 25 prosent flere mannlige barnehagelærere innen 2030.

MDG vil at nyutdannede barnehagelærere skal få rett til kvalifisert veiledning de to første årene i jobb. Og partiet lover å arbeide for systematisk etter- og videreutdanning av personalet.

Ønsker varierte utearealer

MDG er også opptatt av barnas lekemuligheter og vil at barnehager bygges med tilgang til varierte utearealer som bidrar til fri lek, kultur– og naturopplevelser. Bruk av materialer som inneholder miljøgifter skal forbys. Utearealene skal utformes slik at de er tilrettelagt for alle barn, uansett funksjonsevne. Naturen skal brukes til lek og utforsking så langt det er mulig, foreslås det.

Barn på asylmottak skal få rett til plass i ordinær barnehage.

Om mattilbudet skriver MDG at det skal bevilges statlig finansierte daglige, fullverdige måltider basert på mer økologisk, lokalprodusert og sunn mat. Det skal også gis støtte til egenproduksjon.

Kommunene skal gis adgang til å stille samme krav til private og offentlige barnehager. Det skal kreves dokumentasjon på at økonomiske tilskudd til private barnehager kommer barna til gode. Derfor vil MDG lovfeste krav til bruk av barnehagetilskuddet.

Foreslår en sjette grunnleggende ferdighet

I grunnskolen er MDG opptatt av å styrke skolens arbeid med etikk, demokrati og menneskeverd, samt respekt for naturen og miljøet, slik det er nedfelt i overordnet del av læreplanverket.

Partiet vil at det skal tilrettelegges for praktiske arbeidsmåter i alle fag og de foreslår at praktiske ferdigheter gjøres til en sjette grunnleggende ferdighet.

Lærere skal få mer handlingsrom og mer tid til kjerneoppgavene sine med redusert omfang av målstyring, testing og dokumentasjon. Kommuner som ikke har full lærerdekning, skal pålegges å lage handlingsplaner for å oppnå det. Alle elever skal sikres lærere med godkjent lærerutdanning.

MDG vil dessuten ha et krafttak mot mobbing, trusler og vold mot lærere og elever. Elevenes medbestemmelse og elevrådenes involvering i planlegging av skolehverdagen skal styrkes.

Krever større mangfold av lærere

Partiet vil ha et større mangfold i lærerrekrutteringen og nevner kjønn, språklig og kulturell bakgrunn. Videreutdanningstilbudet skal sikre kompetanseheving for alle lærere i alle fag. MDG vil også styrke de praktisk–estetiske fagene i lærerutdanningen.

Får MDG det som de vil, skal nyutdannede lærere i grunnskolen få rett til kvalifisert veiledning de to første årene av sin første lærerjobb. Forpliktende krav til kompetanse hos veilederne skal stilles.

Partiet vil også at skolehelsetjenesten styrkes. MDG lover å sørge for nok lærere. Lærerne skal støttes av ledelse, lærerteam og andre fagfolk som kan følge opp sosial– og helsefaglige spørsmål.

MDG vil verne om barns tid utenfor skolen, og er imot heldagsskoledagen.

Retten til å etablere ikke–kommersielle private skoler med pedagogisk, faglig eller religiøs profil skal bevares, men ikke utvidet. Partiet vil gi foreldrene mulighet til å gi barna hjemmeundervisning og sier nei til å erstatte dagens opplæringsplikt med skoleplikt.

Leksefri skole og færre karakterer

Elever skal få leksefri skole på 1. til 4. trinn. Omfanget av karakterer i grunnskolen er foreslått begrenset. Partiet støtter forsøksprosjekter med å fjerne karakterer i orden og oppførsel i ungdomsskolen. Forsøk med alternative eksamensformer er ønsket. Målet er en sluttvurdering som bedre reflekterer oppnådd kompetanse. Det skal tilrettelegge for mer varierte arbeidsmåter.

Partiet vil innføre praktiske, estetiske og IKT–rettede valgfag fra femte trinn. Elevers erfaringslæring skal styrkes gjennom blant annet å drive med reparasjon og vedlikehold.

Finansieringen av universelt utformet nærskole skal styrkes for å gi elever rett til å gå på skole i sitt nærmiljø. Skolefritidsordningen skal sikres nasjonale rammer for innhold og kompetente ansatte.

Partiet vil jobbe for økt daglig fysisk aktivitet for elevene. Skoler som vil opprette skolehager skal få støtte, og mat– helsefaget skal styrkes. Elever skal få rett til minst 30 minutter spisepause innendørs.

Elever på første trinn skal få rett til fri lek framfor spesifikke kompetansemål.

Mener fylkene må få velge inntaksordning

MDG vil ha en videregående skole som fremmer lærelyst og mestring og som ruster elever for jobb eller videre utdanning. Unge skal få et godt grunnlag for å ta fagbrev eller høyere utdanning.

Partiet vil gi fylkeskommunene mulighet til å tilpasse inntaksordningen til videregående opplæring etter lokale forhold og elevenes valg.

Lærere skal få rett og plikt til etter– og videreutdanning. Nyutdannede lærere skal få rett til kvalifisert veiledning de to første årene i sin første lærerjobb.

Klima– og miljøfag skal tilbys som valgfag på skoler i hele landet og det skal utvikles et klima– og miljøprogram. Rådgivningstjenesten og skolehelsetjenesten skal gis øremerkede midler.

Om fraværsgrensa skriver partiet at de vil gi elever bedre mulighet for individuell vurdering.

Partiet vil utrede muligheten for felles PP–tjeneste for kommune og fylkeskommune. Prøveprosjekter med skolestart senere på dagen i ungdomsskolen og videregående vil de skal gjennomføres. Retten til medvirkning i egen skolehverdag for elever med nedsatt funksjonsevne skal styrkes.

Foreslår å styrke yrkesfagene

Partiet ønsker forsøk med alternativer til dagens eksamen, med mål om å yrkestilpasse fellesfagene i videregående opplæring bedre til sluttvurderingen. Det skal tilrettelegges for ordninger der læretiden i bedrift fordeles over hele opplæringstiden.

MDG vil ha lovfestet rett til læreplass, fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og stille strengere krav i offentlige anbud og offentlige institusjoner om bruk av lærlinger og fagarbeidere.

Elever skal tilbys mer spesialisering på VG1 og fylkeskommuner skal stimuleres til å samarbeide om opplæringstilbud på spesialiserte og små fagområder. Samarbeidet mellom fylkeskommuner og næringsliv skal styrkes for å gi elever mer relevant praksis i løpet av yrkesopplæringen.

Elever skal få tilbud om mer praktisk læring og det skal satses på produksjonsskoler. Det skal bli enklere for å ta omvalg i videregående opplæring og å ta fag– og yrkesopplæring senere i livet.

Partiet går inn for differensierte lærlingtilskudd for å gi elever med lav teoretisk kompetanse mulighet for læreplass. Elever på linjer der det er behov for særskilt utstyr for å gjennomføre utdanningen skal få rett til fullt utstyrsstipend.

MDG vil også stille kompetanse– og kvalitetskrav til instruktører i bedrift.

Powered by Labrador CMS