Denne helgen går Rødts landsmøte gått inn for leksefri skole. Det er Alberte Bekkhus (21), leder i Rød Ungdom, glad for.
Mange skoler er etter hvert blitt leksefrie, eller leksebevisste, som de også kalles. Leksefri skole har mange fordeler, mener Bekkhus.
– Lekser reproduserer forskjeller. Med leksefri skole blir elever ikke like avhengige av å ha foreldre som kan hjelpe. I tillegg får familiene mindre stress og barn får mer tid til å drive med fritidsaktiviteter.
Bekkhus viser til at stadig flere skoler har testet ut leksefri skole og har gode erfaringer.
Les denne! – Dagens leksesituasjon er gammeldags
Forsker Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold har gjennomført flere pilotstudier. Hun uttaler til NRK at det er blitt stadig flere leksefrie, også kalt leksebevisste, skoler både i kommuner og i de største byene.
Holte tror læreplanene i Kunnskapsløftet vil føre til at enda flere kommer etter på sikt, selv om skoler har litt blandede erfaringer.
– Nye læreplaner gjør det lettere å kutte ut lekser. Det er fordi fokuset på dybdelæring og utforskning er større. Lekser har tradisjonelt vært repetisjon av kjent stoff, men læring handler om mye mer enn å repetere kunnskap, uttaler Lien Holte til NRK.
Engasjert i barnehage– og skolesakene
Bekkhus sier Rødt har innhentet erfaringer fra barnehage– og skolesektoren i arbeidet med nytt arbeidsprogram.
– Jeg har sittet i programkomiteen som har utarbeidet forslag til nytt arbeidsprogram for perioden 2021 til 2025. Som ung politiker er barnehage– og skolepolitikken vår noe jeg er spesielt engasjert i. Jeg er stolt av det vi skal jobbe for på dette feltet, sier hun.
Bekkhus har en fortid som leder av Rød Ungdom i Moss kommune i Viken fylke. Hun har vært politisk aktiv i Rød Ungdom siden 2013, og ble valgt til Rød–Ungdom–leder på landsbasis i 2020.
Leksebevisst skole
I Lekseprosjektet intervjuet pedagog og forsker Kjersti Lien Holte 37 lærere og analyserte 107 ukeplaner ved 15 forskjellige skoler (2018). Disse kjennetegnene fant hun på leksebevisste skoler:
– Rom for kritisk refleksjon over egen praksis ved skolen.
– En pedagogisk begrunnelse for leksefrihet.
– Tydelig ansvar for at oppgavene er tilpasset elevene.
– Metodefrihet; læreren må ha reell frihet til å velge å gi eller ikke gi lekser.
Rødts landsmøte foregår på Gardermoen fra 4. til 7. mars. Delegatene deltar digitalt.
Et annet tema Bekkhus er spesielt opptatt av er ungdoms mulighet til å engasjere seg politisk. Rødt vil at deltakelse i politisk arbeid skal regnes som gyldig fravær i videregående skole.
– Vi går i tillegg inn for at elever skal ha streikerett. Det er et viktig virkemiddel som voksne kan ta i bruk når de opplever at deres rettigheter ikke blir ivaretatt. Jeg mener elever må få samme mulighet til å si fra, når de ikke blir lyttet til, sier Bekkhus.
Skolestreikene for klima, er ett eksempel på en sak som fikk elever til å streike. Men det kan også være andre temaer der elever mener de må ta et så kraftig virkemiddel i bruk, mener Bekkhus.
På landsmøtet var det litt ulik oppfatning av om elever bare bør få gyldig fravær for å delta i politisk arbeid, eller om elever også bør gis streikerett.
Vil skrote firerkravet
Et annet tema, som opptar Rødt, men som ikke ble en del av barnehage– og skoledebatten er et rungende nei til profitt i velferden. Det vil Rødt forby.
– Vi har sett en utvikling der barnehageeiere har tatt ut store utbytter som egentlig skulle kommet barna og de ansatte til gode. Det vil vi ha en slutt på. I tillegg er vi bekymret for privatiseringen av skoler som vi mener er en klar trussel mot fellesskolen, sier Bekkhus.
Noe hun ser som bekymringsfullt er økningen i tallet på privatister som tvinges til å bruke stadig mer penger på å forbedre karakterene sine fra videregående opplæring for å komme inn i høyere utdanning.
– Vi er imot at for eksempel lærerstudenter skal bruke mange år og tusenvis av kroner på å forbedre karakteren sin i matematikk for å komme inn på studiet. Derfor går Rødt inn for å skrote firerkravet. I tillegg ser vi at regjeringen er på vei til å innføre enda flere karakterkrav i høyere utdanning. Det vil presse tallet på privatister enda høyere opp.
Skremt av privatister på børs
Bekkhus sier at Rødt vil ha en gjennomgang av hele vurderingssystemet i dagens skole.
– Vi vil ha mindre vekt på karakterer og mer vekt på gode tilbakemeldinger til elever om hva de bør jobbe videre med. Det legges fortsatt alt for mye vekt på telling og måling i skolen, sier hun.
– Men hvordan skal utdanningsmyndighetene sortere køen til populære studier i høyere utdanning?
– Dersom noen ønsker å ta et omvalg, eller forbedre karakterene sine for å komme inn på et spesielt studium, så bør de få et tilbud fra den offentlige skolen. Så dyrt som dette etter hvert er blitt, skapes det nå store økonomiske skiller blant studentene i høyere utdanning, sier Bekkhus.
Det at Sonans privatistutdanning nylig ble et børsnotert selskap, synes hun er skremmende.
– Jeg sliter med å tro at de som tilbyr slik privatistutdanning gjør det av hensyn til elevene. Dette handler først og fremst om muligheten til å betale ut profitt til eierne. Når myndighetene nå også går inn for såkalt «fritt skolevalg» og pengene følger eleven, så kan vi fort ende der Sverige er i dag. Det må vi for all del unngå, sier Bekkhus.
Hun frykter at det nå kan bli endringer i opplæringsloven som gjør det enda enklere å opprette flere privatskoler og flere privatistskoler. Det er en utvikling Rødt er sterke motstandere av.
Usikker på om politikere bør blande seg
Et annet forslag som var oppe til debatt da barnehage og skole sto på dagorden under landsmøtet, var Mimir Kristiansons utspill om å forby ipad i skolen.
Mange av Rødts lærere hevdet at det er å gå baklengs inn i framtiden og flere tok til orde for at dette er et tema politikerne bør holde seg unna og som bør overlates til lærernes metodefrihet.
– Selvfølgelig må vi ivareta lærernes metodefrihet. Så forbud mot bruk av nettbrett mener jeg vi ikke kan vedta. Det er heller ikke foreslått. Men noen mener vi bør gå inn for tiltak som kan begrense barnas skjermtid. Her tror jeg at vi både har med oss mange lærere og foreldre, sier Bekkhus.
Kasper Bekkeli Espeland fra Rødt i Agder var opptatt av at digitalisering kan skape sosiale skillelinjer mellom barn: – I dag handler sosiale skillelinjer om mer enn hva barn har i matboksen, sa han.
– Bruk av digitale hjelpemidler kan også skape skiller, det handler blant annet om kontroll og selvkontroll, og skolen må være en motvekt. Skolens oppgave må være å lære barn og ungdom å beherske det digitale, men politikerne må ikke detaljregulere, mener Espeland.
Ole Andreas Myhrer Smith fra Rødt i Troms var også skeptisk til politikeres regulering av barnas bruk av digitale verktøy i skolen. Han sa at teknologi i dag inngår som en helt naturlig del av barnas liv.
Mobilfri skole var oppe som tema, men også her sa flere at lærerne må få bestemme.
– Det kom opp flere forslag til ordlyd i arbeidsprogrammet vårt under debatten. Disse er nå oversendt redaksjonskomiteen, forteller Bekkhus.
Universell utforming
Et annet tema flere av delegatene tok opp på Rødts landsmøte, er mulighetene for å tilrettelegge for funksjonshemmede elever i skolen.
Eivor Evenrud, som er leder for Kultur– og utdanningsutvalget i Oslo kommune, snakket om viktigheten av universell utforming og hun var spesielt opptatt av hørselshemmedes situasjon.
– Det er viktig å sikre muligheten for å ta i bruk teleslynge i klasserom der elever har behov for det. Vi vet at det er slitsomt for den enkelte elev å skulle kjempe den kampen alene, sa hun.
Evenrud fikk støte fra Andreas Lindrupsen som sitter i Helse–, sosial og arbeidskomiteen i Bydel Bjerke i Oslo. Også han tok til orde for å sikre funksjonshemmedes rettigheter i skoler og barnehager. Tilgang til lærebøker med punktskrift var ett av eksemplene han nevnte.
Mari Rise Knutsen, også hun fra Oslobenken og bydel Grorud, snakket om betydningen av å styrke bemanningsnormen i barnehagen. Rødt er dessuten motstandere av regjeringens forslag om å innføre en plikt til språkkartlegging av alle barn før skolestart.
Mer ressurser til, og økt kompetanse i, barnevernet skal Rødt også jobbe for i kommende periode.