Fredsprisen som nødvendig påminnelse om demokratiske verdier

10. desember kommer den venezuelanske opposisjonslederen Maria Corina Machado etter all sannsynlighet til Oslo for å motta Nobels fredspris for 2025 for sitt arbeid for demokrati i Venezuela. Bakteppet for utdelingen er dramatisk: USA har sendt krigsskip til kysten utenfor Venezuela, og på fastlandet har president Nicolás Maduro satt sine tropper i beredskap. Tildelingen har blitt kritisert, og mange er usikre på hva de skal mene om fredsprisen til Machado. 

Men nettopp det at fredsprisen er så aktuell og vekker så mye engasjement, gjør den til en fantastisk anledning til å snakke om demokrati i klasserommet. Årets fredspris gir oss en god mulighet til å løfte blikket og stille de gode spørsmålene om hvorfor demokratiet er viktig, hva som truer det og hva hver enkelt kan gjøre for å slå ring om demokratiet. Vi håper lærere griper den muligheten!

Kunnskapen går ned

Norske elevers kunnskap om demokrati går feil vei. I en omfattende, internasjonal undersøkelse (ICCS) kom det fram at det har vært en betydelig nedgang i 14-åringers kunnskap om demokrati, og Norge har det største kunnskapsfallet av alle landene som deltok i undersøkelsen. Dette er ekstra bekymringsfullt når vi vet at demokratiske verdier er under sterkt press internasjonalt. Målinger viser at det for første gang på tjue år er flere autokratier enn demokratier i verden. Tre av fire mennesker i verden lever nå i autokratier.

Norge er et av de best fungerende demokratier i verden, men det betyr ikke at vi ikke må være på vakt for nedbryting av demokratiske verdier også her. Demokratiet kan bare overleve dersom borgerne beskytter det gjennom å delta og følge demokratiske spilleregler. Derfor er det et varsko når norske ungdommers kunnskaper om og deltakelse i demokratiet faller. Her spiller skolen en viktig rolle: Undervisning om demokrati i skolen har potensial til å utjevne sosiale forskjeller i demokratisk deltakelse, og gi elevene kunnskap og erfaringer som gjør at de tør å ta plass i den demokratiske samtalen.

En viktig påminnelse

Den Norske Nobelkomité begrunnet prisen til Machado med hennes utrettelige arbeid for å sikre demokratiske rettigheter i et land styrt av et brutalt autokrati. Nobelkomiteens leder, Jørgen Watne Frydnes sa i kunngjøringen 10. oktober at Machado hylles for å holde demokratiets flamme brennende i et tiltagende mørke, for å ha samlet opposisjonen og for å ha stått prinsippfast mot militarisering og for en fredelig overgang til et demokratisk styre.

Venezuelas historie er et varsel om hvor galt det kan går når autoritære krefter overtar. Mellom 1958 og 1998 var Venezuela et av de mest vellykkede demokratiene i Latin-Amerika. Landet ble rikt på grunn av oljen, og fremstod som en rollemodell i en verdensdel plaget av korrupsjon, kupp og diktatorer. Utover 2000-tallet endret landet seg til å bli autoritært, og med Maduro ved makten fra 2013, har det gått fra vondt til verre. Situasjonen forenkles heller ikke ved at Venezuela er en del av et geopolitisk komplisert landskap hvor kamp om olje, narkotika, sanksjoner og makt utgjør en perfekt storm. I kjernen av denne stormen lider det venezuelanske folket.

Millioner på flukt

Over 8 millioner venezuelanere har emigrert siden 2014. Det utgjør mer enn en fjerdedel av befolkningen. Det er få eller ingen andre land i verden som har like mange flyktninger i eksil verken relativt eller faktisk, som Venezuela. Situasjonen for de som blir igjen er dramatisk. Fattigdommen er ekstrem, den politiske undertrykkelsen er brutal – med sensur, trusler og arrestasjoner av opposisjonelle. Over 2 000 personer ble arrestert etter valget i 2024, inkludert journalister og akademikere. Maduro erklærte seg selv som vinner av valget, selv om Maria Corina Machado og den samlede opposisjon kunne bevise at de hadde vunnet overlegent. Nå er Machado i skjul i hjemlandet og de fleste andre i opposisjonen tvunget i eksil.

Denne historien skal vi på Nobels Fredssenter formidle med vår årlige Fredsprisutstilling, som åpner 12. desember, og både fysiske og digitale skoleopplegg for flere klassetrinn. At prisen har blitt møtt med kritikk fra mange hold, er også en viktig del av fortellingen. Kritikken understreker samtidig en av Nobelprisens styrker: den skaper engasjement, retter oppmerksomheten mot kriser som ellers får lite fokus, og skaper debatt om verdier.

Demokrati på randen

Årets Fredsprisutstilling har fått tittelen «Democracy on the Brink». I vår formidling om årets fredspris legger vi aller mest vekt på at demokratiet er i tilbakegang over hele verden. Vi setter fokus på det faktum at demokratier i dag ødelegges innenfra av demokratisk valgte presidenter. 

Vi ser det i land etter land; populistiske ledere kritiserer eliten og skaper polarisering, og når de kommer til makten, bryter de systematisk ned institusjonene som skal beskytte demokratiet. Dreieboken de alle bruker er velkjent: Rettsstaten ødelegges ved at dommere byttes ut, ytringsfriheten knebles, den akademiske friheten undermineres og det skapes intern uro og økende hat mellom grupper, gjerne overfor minoriteter. Venezuela er et forvarsel, og et veldig godt eksempel på hvor galt det kan gå. 

Fredsprisen til Machado gir oss en god grunn til å løfte blikket og stille de gode spørsmålene om hvorfor demokratiet er viktig. Vi må alle forstå hva som er i ferd med å skje i land etter land, hvordan vi kan kjenne igjen tegnene og hva hver enkelt kan gjøre for å slå ring om demokratiet.

Klasserommet en viktig arena

Fredsprisvinnerens arbeid viser også viktigheten av at vi som vil leve i et demokrati må stå sammen på tvers av politiske skillelinjer. Den store politiske, ideologiske kampen i verden i dag står ikke mellom venstre og høyre, men mellom demokrati og autokrati. Vi vet at politisk polarisering og mistillit kan omdannes til mektige våpen for autokrater. 

Vi vet også at unge mennesker er de som i størst grad mottar informasjon om politikk gjennom sosiale medier – medier som er sterkt preget av polarisering. Skolen kan tilby ungdom en annen arena for å lære om og diskutere politikk. Klasserommet kan være et trygt rom der man erfarer at vi er en del av et uenighetsfellesskap. At det er verdifullt å lytte til de som har endre meninger enn oss selv og hvor vi skal prøve å forstå hverandre i stedet for å slå hverandre i hodet med motangrep og negative karakteristikker.

I Venezuela klarte Maria Corina Machado å samle opposisjonen fra venstre til høyre, og skape en mektig bevegelse som ikke bare vant et valg, men som også hadde forberedt seg så grundig at de kunne dokumentere seieren. At valgseieren ble fratatt dem, er også noe vi kan hente lærdom fra; det viser hvor viktig det er å beskytte demokratiske institusjoner og verdier.

Årets fredspris er en viktig påminnelse til oss alle: om hvor viktig det er stå opp for demokratiet – og å støtte dem som kjemper for demokratiet også når man er uenig med dem politisk.