MEST LEST
Gjør 2026 til håndskriftens år i skolen
Debatt: – Vi kan ikke gamble med at kommende generasjoner mister håndskriften.
Publisert
Sist oppdatert
«Barnet mitt skriver som en lege!» sukket en mor til meg nylig. Sønnen hennes på fjerde trinn blander store og små trykkbokstaver som om han spiller alfabet-bingo. Samtidig former han bokstaver og ord slik at de blir vanskelig å forstå. Etter hvert oppdaget hun at dette var mer eller mindre klassens nye håndskrift-trend. Elevene blir ikke korrigert på håndskriften sin, de lærer ikke lenger å skrive sammenhengende og store deler av skriveopplæringen skjer nå på tastatur.
De grønne kritt-tavlene, hvor læreren måtte mestre den håndskriften elevene skulle lære, er nå erstattet med digitale skjermer. Har vi glemt noe viktig, eller skal vi bare akseptere at tastaturet har tatt over som sjef for all skrivingen vår?
Tidlig på 2000-tallet, da jeg begynte som lærer, var det en forventning om at elevene skulle lære sammenhengende løkkeskrift med fine, jevne kurver og linjer som får bokstaven m til å koble seg sammen med a og a med n. Ukentlig skriftforming fulgte elevene gjennom hele barneskolen. Med Kunnskapsløftet i 2006 ble kravet endret til kun funksjonell skrift hvor skolene kunne velge mellom trykkbokstaver, stavskrift eller løkkeskrift. Dermed ble sammenhengende håndskrift mange steder ikke fulgt opp gjennom skoleåret.
Sammenhengende skrift hjelper på hukommelsen
Jeg skriver fortsatt notater med sammenhengende skrift i arbeidsmøter, og jeg merker at det hjelper meg å huske innholdet bedre etterpå. Vi vet fra forskning at å skrive sammenhengende går raskere, ser penere ut, styrker finmotorikken og hjelper hjernen å huske bedre. Professor Audrey van der Meer (NTNU, 2020) argumenterer for hvordan hjernen hos barn og unge er mye mer aktiv når man skriver for hånd fremfor på tastatur.
Når vi skriver for hånd, kobler motorikk, sanser og hjernen seg sammen for læring. Vi lærer mer effektivt og husker bedre. Håndskrifttrening hjelper også barn å utvikle en tydelig, flytende og brukbar skrift, en ferdighet de har glede av både på skolen og senere i livet. Så hvorfor frarøver vi dagens barn og unge muligheten til å utvikle og perfeksjonere sin egen håndskrift?
En naturlig sammenheng er at hverdagen i Norge er mer digital enn noen gang før. Tall fra Utdanningsdirektoratet (2025) viser at 94 prosent av grunnskoleelevene i dag har tilgang til egen digital enhet. Det sier seg selv at digital skriving nå er en fast del av skolehverdagen. Det ville være ufornuftig å nekte de yngste elevene å bruke digitale verktøy. Vi må heller si «ja takk, begge deler», både digital skriving og håndskrift har sin verdi, og barna må lære å mestre begge deler.
Gjør 2026 til håndskriftens år
Jeg slår et slag for at det i 2026 innføres nasjonale retningslinjer som garanterer opplæring i delvis eller helt sammenhengende håndskrift for alle elever fra 2. til 7. trinn. Det vil si å la elevene velge mellom stavskrift eller løkkeskrift. Vekten på skriftforming må fastsettes nasjonalt, og kan ikke lenger styres av den enkelte skole. Vi må ikke gamble med at kommende generasjoner mister håndskriften. La 2026 bli året håndskriften får tilbake sin viktige plass!
