Vi har gjort elevene en bjørnetjeneste ved å droppe håndskrivingen

Håndskriving skal få større fokus i svensk skole, skriver Utdanningsnytt 26. september. 

For noen år siden ble jeg intervjuet av tendens.no om denne tapte ferdigheten i kjølvannet av digitaliseringen. Der forklarer jeg hvor viktig bokstavforming er for koblingen mellom lyder og bokstaver, og jeg fortsetter: «– Det hjelper at de lærer en spesifikk framgangsmåte for hvordan den enkelte bokstaven skal noteres, så det blir et automatisert program i langtidsminnet...» Jeg forklarer at dette programmet hjelper barna i lesing, ikke bare i skriving. Dette har jeg fra hjerneforskeren Stanislas Dehaene.

Jeg fikk for en tid tilbake i oppgave å lære en ungdomsskoleelev å lese. Fram til da hadde hun bare resitert enkeltlyder – også dette med stort strev fordi mange bokstaver ikke var automatiserte. Enda færre bokstavgrupper (NG, KJ, AU osv.) ble gjenkjent som symbol for én lyd.

Hun fikk systematisk trening i utvalgte vokaler og sammenlesingsteknikk via nettressursen Fokus – språklydsanger med oppgaver. Fordi hun noterte bokstavene på vekslende og uhensiktsmessige måter, var det viktig å trene på bokstavformingen av Æ, Ø og Å ved hjelp av selvinstruksjoner, som: «Skrått opp mot høyre, skrått ned mot høyre, vannrett mot høyre, liten rund form: Å». Instruksjonene tok utgangspunkt i Magne Nyborgs BU-modell.

Gjettestrategiene og den muntlige stavingen, den såkalte lydplukkingen, var krevende å avlære. Skulle vi i tillegg trene inn alle trykkbokstaver på nytt? Jeg syntes det var for mye forlangt og foreslo isteden trening i løkkeskrift.

De siste tiårene er løkkeskrifta blitt forkastet med den begrunnelsen at den er for vanskelig å lære, særlig for små gutter. Forskningen til Karlsdottir og mine mangeårige erfaringer viser imidlertid at dette ikke behøver å være tilfelle. Og når den først er lært, blir løkkeskrifta mye lettere bevart enn stavskrifta. Det er fordi alle små og mange store bokstaver henges sammen. Dette hjelper også dyslektikere med ordgrenser.

Løkkeskrift som ny motivasjon

Hovedargumentet mitt for å trene inn løkkeskrift var at mange løkkebokstaver skiller seg mye ut fra trykkbokstavene. Dermed ville det bli som å lære en helt ny ferdighet. Er man motløs og overveldet etter mange år med nederlag, kan det å mestre en ny ferdighet – tett knyttet til vanskeområdet – skape en ny giv og selvtillit. Det hadde jeg erfart før. En femteklassing som motarbeidet læringen sin gjennom hele skoleåret, oppdaget plutselig at han skrev vakker løkkeskrift! Da ble han så begeistret at han ba om løkkelekser i påskeferien!

Bakgrunn for metoden

Metoden min for løkke- og stavskrifttrening stammer fra over 30 år tilbake, da jeg fikk en andreklasse hvor flere hadde alvorlig ADHD. Jeg fant da opp enkle selvinstruksjoner knyttet til skrivebevegelsen (opp, ned, sving bøy, så ble det en løkke- b.) Hele klassen gjorde slike instruksjoner i kor, sammen med meg, og selv de ukonsentrerte fikk en flott og varig håndskrift.

Før niende trinn fortalte jeg ungdomsskoleeleven min om en britisk dokumentar. Pga. en feilslått leseopplæringsmodell, der barn trentes i å gjette på ord, var minst fem millioner voksne briter funksjonelle analfabeter i 2008. Phil Beadle lagde en dokumentar der voksne analfabeter fikk et halvår på å lære lesekunsten (Can’t read. Can’t write). En kvinne i førtiårene klarte imidlertid ikke å lære bokstavformene før hun fikk forme dem på gulvet med tavlelinjaler, klosser og tau. Da løsnet det endelig! Hva med å sende henne til kalligraf? Hos kalligrafen skjønte kvinnen at hun kunne forme vakre, forseggjorte bokstaver. Hun inntok skriftspråket i stor grad via bokstavforming, besto eksamen og kom seg rett inn på college for å bli engelsklærer i Kina.

Gjennom denne fortellingen, og påminningen om at eleven min var en god tegner, fikk hun motet på å prøve. Vi satte av en full skoledag til en gjennomgang av alle små bokstaver med sammenbindinger, og øving på ordskriving i tillegg til lesetrening. Det gikk! Og så stolt hun var! Neste gang var det fire timer på en innføring i de store løkkebokstavene. Det også gikk som smurt! Tredje gang ble alt dette koblet sammen, og hun skrev Å-lyd-verset hun hadde gjort oppgaver til høsten i forveien, med sirlig håndskrift.

Bokstavforming som nøkkel til lesing

Etter noen korte repetisjonsøkter koblet vi løkketreningen sammen med et fokus på KJ. Hun leste KJ-kapitlet om Kai og Aud i løkkeskriftutgave og skrev masse ord med KJ – mens hun overvåket skrivingen sin og gjerne rettet den opp. For en seier! Og nå var det sjanser for at et automatisert skriveprogram var i ferd med å dannes i hjernen – også til støtte for lesingen. Ja, kanskje var det der allerede? Hun syntes så tydelig hun leste løkketeksten lettere enn den med trykkbokstaver! Og en bieffekt blir nok at hun vil overgå sine jevnaldrende i å kunne lese håndskrifta til de eldre generasjonene videre i livet.

I fagboka mi, Kreativ og begrepsbasert skriftspråklæring forteller jeg følgende «glimt fra livet»:

Jeg tok imot en ny distraherbar tredjeklassing som skulle lære løkkeskrift en time per uke. Vi begynte med å trene på a-er, men oppmerksomheten spratt rundt som en pingpongball. Det var plent umulig. «OK, du skal skrive løkke-a. Du sier: rundt, ned. Hver gang: rundt, ned.» «Tryllemiddel» kaller jeg det: Han satt der en time og skrev a-er med stor innlevelse. Jeg gikk ut og kom inn igjen; der satt han: «Rundt ned – rundt ned.» På noen få måneder, med en time i uka, satt håndskrifta som støpt. Det er i alle fall ikke en vanskelig metode å undervise: Opp, ned, sving, bøy, rundt, prikk – og noen få krøll, det var det. Lyst til å prøve?

DEBATT Håndskrift

Svenske skoler skjerper satsingen på håndskrift

SPALTIST Ola Buxrud

Håndskriftens revansj