Håndskriftens revansj
Å ha en forståelig håndskrift er viktig for å klare seg.
Jeg jobber på Foss videregående skole i Oslo. Det er en
skole med høye inntakskrav. Vi har ambisiøse elever. Vurderingene som ligger
til grunn for karakterene, blir derfor viktige.
På Foss sliter vi like mye med det digitale som man gjør på
alle andre skoler. KI og nettilgang er et enormt problem i vurderinger. Vi har ikke funnet noen revolusjonerende gode løsninger, vi heller.
Ola Buxrud
er familiemann, ved-entusiast og lektor i videregående skole i Oslo. På Utdanningsnytt skriver han primært om videregående opplæring.
Penn og papir på prøver
Derfor har mange av oss faglærerne på Foss gradvis gått over
til å bruke penn og papir når elevene skal vurderes. Det er tradisjonelle
skoleprøver der elevene får et ark med spørsmål, en bunke blanke ark, en penn,
og en tidsramme. Og så må de vise hva de har lært.
Enkelte lærere har også droppet bruk av pc i undervisningen; og gjennomført
hele skoleåret uten skjermer i klasserommet. Det har vært svært populært (som
Utdanningsnytt tidligere har skrevet om).
Det er enorme fordeler og tilsvarende ulemper med et slikt
system, akkurat som det er det med å ha prøven digitalt. Men det er ikke
poenget akkurat nå.
Poenget nå er at håndskriften er på vei tilbake. Flere og
flere lærere bruker det, det er innenfor regelverket å gjøre det slik, og vi
ser ingenting som tyder på at dette vil endre seg. Tvert imot.
Lær barnet ditt håndskrift
Om du er forelder til barn, eller lærer i barne- og
ungdomsskolen i Oslo har jeg derfor en bønn og en oppfordring til deg: Sørg for
at barna og elevene dine kan skrive godt for hånd! Pass på at de får en
forståelig og brukbar håndskrift, som fungerer for hver av dem. Om de i
fremtiden ikke klarer å gjøre rede for seg gjennom penn og papir, vil de ha en
enorm ulempe. Ikke bare i enkeltfag, men antagelig i alle sammen.
er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun har en bred interesse for spørsmål om politikk, skole, ulikhet og inkludering. For tida jobber hun med et historisk doktorgradsprosjekt om grunnskolen som kunnskapspolitikk.
er barnepsykolog. Hun brenner for barndommens egenverdi, hvordan vi kan lage helsefremmende hverdager for barn, lek som helende kraft, både for voksne og barn.
holder til i Stavanger, og jobber som rådgiver for skole i Randaberg kommune. Tidligere har han vært lærer i ungdomsskolen og undervisningsinspektør. Han er opptatt av at vi jobber med fag og teknologi i skolen og har et hjerte for opplevelsen som didaktisk grep.
tar en doktorgrad innen læringsstrategier ved Universitetet i Oxford. Han er også forfatter av bøkene Superhjernen og Superstudent, som begge er oversatt til over 20 språk.
er familiemann, ved-entusiast og lektor i videregående skole i Oslo. På Utdanningsnytt skriver han primært om videregående opplæring.
er barnehagelærer, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder i kontaktforum for barnehage. Hun er også fast spaltist i Første Steg.
er fra Randaberg i Rogaland og har undervist på videregående siden 2004. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder yrkesfaglig forum. Hun er også fast spaltist i Yrke.
