Det er bedriftene som kjenner elevene – men det er læreren som setter karakteren

Yrkesfaglig fordypning (YFF) er kanskje det viktigste faget for elever på yrkesfag. Her får de prøve seg i bedrift, utvikle praktiske ferdigheter og knytte kontakt med potensielle læreplasser. Likevel finnes det knapt retningslinjer for hvordan elevene skal vurderes.

 – YFF er et svært viktig fag for elevene. Det er her de får sin første introduksjon til arbeidslivet. Likevel har vi omtrent ingen føringer for hvordan de skal vurderes. Vurderingen kan derfor oppleves som tilfeldig – både fra lærer til lærer og fra skole til skole, sier Ida Kristine Larsen til Yrke.

 Master om vurdering

Hun er yrkesfaglærer ved Dahlske videregående skole i Grimstad og har skrevet masteroppgave om vurdering i YFF ved OsloMet. Nå har hun, sammen med professor Evi Schmid, som arbeider ved institutt for yrkesfaglærerutdanningen, publisert forskningsartikkelen «Hvordan vurderes elevenes praksis i yrkesfaglig fordypning? En kvalitativ studie i salgs- og reiselivsfaget» i Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, utgitt av Cappelen Damm Akademisk.

Schmid leder også forskningsprosjektet School4Work, finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet undersøker overgangen fra skoledelen på yrkesfag til læretiden – og hvordan skolen og arbeidslivet bedre kan samarbeide om å forberede elevene på overgangen til arbeidslivet.

– Vi vet fortsatt for lite om hvordan vurdering foregår i praksis i YFF, og hvilke forståelser som ligger til grunn. Men vi vet at mange yrkesfaglærere mener det er vanskelig å vurdere elevenes praksis i faget. Dette har vi også sett i prosjektet School4Work, der vi blant annet har intervjuet 37 yrkesfaglærere om hvordan de jobber for å forberede elevene på overgangen til læretiden. Det trengs mer forskning på dette feltet, sier hun.

 Lærerne har kompetansen

Forskriften for YFF sier at vurderingen i faget skal være basert på et samarbeid mellom lærer og praksisveileder i bedrift dersom YFF gjennomføres i arbeidslivet. Studien finner imidlertid at det er potensial for å videreutvikle samarbeidet mellom skole og arbeidsliv om vurdering i faget. I studien peker lærerne på at det er de som har vurderingskompetanse – både for underveis- og sluttvurderinger, og derfor også ansvar for å sette karakteren.

– Vi setter karakteren fordi det er vi som har vurderingskompetanse, sier en av lærerne som underviser i YFF-faget.

Men mange av praksisveilederne i bedriftene opplever det som frustrerende å ha liten innflytelse på sluttvurderingen – til tross for at det er de som følger elevene i det daglige arbeidet.

– Det er vi som arbeider sammen med eleven. Det er vi som vet hva eleven kan, sier en praksisveileder i studien.

En annen legger til:

– Jeg mener bedriften burde sette standpunkt. Det er vi som har sett hva eleven faktisk har gjort i praksis.

 – Da må de være der

En tredje er tydelig på at vurdering fra lærere som ikke har vært til stede, er problematisk:

– Hvis læreren skal sette karakter, må de i så fall være der. Ellers så har de jo ikke peiling.

Studien bygger på intervjuer med fire lærere og fire praksisveiledere innen salgs- og reiselivsfag. Ett av hovedfunnene er at vurderingsarbeidet i YFF ofte foregår i to parallelle virkeligheter: Bedriften ser eleven i arbeid – men læreren setter karakteren, ofte basert på korte samtaler, skjemaer og elevlogger.

Det kan skape avstand mellom praksis og vurdering, mener Larsen.

– Det er viktig at lærere får tid til å følge opp elevene tett i praksis. Uten det grunnlaget kan vurderingen oppleves som lite relevant – og i verste fall urettferdig.

 Lærere: – Vi må ut i bedrift

Også lærerne i studien peker på at det er avgjørende å være til stede ute i bedrift.

– Vi får tilbakemeldinger fra praksisplass om hva og hvordan elevene har gjort det. Og så er vi mye ute og besøker elevene, sier en lærer.

– Jeg har vært ute og snakket med både veileder og elev underveis. Da får jeg sett hva eleven gjør, og vi kan snakke om hva de bør utvikle videre. Det er sjelden bedriftens vurdering kommer som en overraskelse, sier en annen.

Men ikke alle lærere har like god anledning til å følge opp. Flere informanter i studien beskriver at YFF ofte nedprioriteres på timeplanen, og at lærerne blir satt til andre oppgaver når elevene er ute i praksis .

Professor Evi Schmid mener det er et paradoks at yrkesfaglærerne har ansvaret for både underveisvurdering og sluttkarakter i faget, samtidig som de ikke er sikret timer til å følge opp elevene i YFF.

 – Blir elevene fulgt for dårlig opp av lærerne i YFF?

– Det er ingen som klandrer lærerne, og det varierer hvor mye tid hver lærer har og trenger til besøk i bedrift. Ut fra hva vi har hørt fra lærerne kan de noen ganger bruke fem-ti minutter på å få snakket med en elev i bedrift, andre ganger kan et besøk vare opp mot halvannen time. Men for å vite hvordan en elev har det og fungerer i en arbeidsprosess, er det en gyllen regel at læreren må følge elevene opp jevnlig, mener hun.

 Karakteren i YFF kan avgjøre

Som medforfatter av artikkelen, understreker hun betydningen av vurdering i YFF:

– YFF er et utrolig viktig fag for overgangen til læretiden. For mange bedrifter kan det være avgjørende hvordan en elev gjør det i YFF, for om eleven får læreplass. Derfor er det viktig at vi forstår hvordan vurderingen faktisk skjer.

 – Det gjør vurderingspraksisen i faget enda viktigere, sier hun.

Utdanningsnytt  har belyst YFF i flere artikler, der det blant annet går fram at  gjennomføringen av YFF varierer fra skole til skole, og at det varierer hvor mange timer lærerne får til yrkesfaglig fordypning. I en debattartikkel har universitetslektor Monika Øgård beskrevet hvor vanskelig faget kan oppleves av lærere.  "Da jeg startet som yrkesfaglærer, husker jeg at jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle møte dette faget, og det var også få som kunne støtte meg i dette", skriver hun.

Flere har også sagt at lærerne må sikres tid til elevene som er i YFF, og at faget må styrkes, men selve vurderingspraksisen har vært lite belyst. Nå etterlyser forskerne både bedre rammer for vurderingen og tydeligere rollefordeling mellom skole og bedrift.

Ønsker tydeligere rammer

Både Larsen og Schmid peker på behovet for å styrke vurderingskompetansen hos praksisveiledere – og samtidig sikre lærere tid til oppfølging.

– I dag finnes det få systemer for hvordan skole og bedrift skal samarbeide om vurdering. Det overlates til enkeltlærere og enkeltbedrifter å finne løsninger, sier Larsen.

Hun og Schmid frykter at resultatet av at samarbeidet om vurderingen ikke er satt i system, kan bli at vurderingen kan variere sterkt fra skole til skole, og elevens opplevelse av rettferdighet og forutsigbarhet svekkes.

For å bøte på dette foreslår de blant annet at yrkesfaglærere kan få anledning til å lære opp bedriftene i vurderingskompetanse.

 Ønsker bedre dialog

Flere av praksisveilederne i studien uttrykker også ønske om tettere samarbeid med skolen:

– Jeg forventer av læreren at de tar seg tid til eleven. Om det er ti minutter eller en halv time spiller ingen rolle. Da kan jeg også fortelle læreren hvordan jeg ser på eleven. Det er viktig å ha to sider, sier en veileder.

 Vil ha mer forskning

Larsen og Schmid mener det trengs mer forskning på vurdering i yrkesfagene generelt – og særlig i praksisnære fag som YFF. De peker på at det finnes en del kunnskap om selve faget YFF, men svært lite om hvordan vurderingen faktisk gjennomføres og oppleves av både elever, lærere og veiledere.

– Det er et tomrom her. Vi trenger mer innsikt i hvordan vurderingsarbeidet faktisk praktiseres, og hvordan det oppleves av alle parter. Ikke minst bør vi få frem elevperspektivet i større grad, sier Larsen.

 Et fag med stort ansvar

YFF er et fag som skal gi elevene både erfaring, motivasjon og overgang til lærlingplass. Da må vurderingen speile det de faktisk gjør i praksis, mener Larsen og Schmid.

– Når vurderingen fungerer godt, skjer den i et samspill mellom skole og arbeidsliv. Da blir den også mer relevant og mer rettferdig for elevene, sier Schmid.

– Yrkesfaglig fordypning gjennomføres på svært forskjellige måter

De kurerer telefonskrekk og slappe håndtrykk før elevene slippes ut i praksis