Korte videoer
MEST LEST
"Alltid var det yrkesfagene som ble rammet"
Debatt: Få temaer vekker større debatt blant yrkesfagopplærere enn faget yrkesfaglig fordypning.
I tidsskriftet Yrke har det i lang tid pågått en debatt om faget yrkesfaglig fordypning (YFF).
Det ser ut til å være bred enighet blant yrkesfaglærere, de ulike forbund og forskere: Faget er et av de viktigste elevene deltar i! Men hva nå? Hvordan kan vi sammen sikre at dette viktige faget har gode rammevilkår?
Ulike perspektiver
Jeg har hatt gleden av å se faget YFF fra mange ulike sider: som tidligere yrkesfaglærer, avdelingsleder innen yrkesfag, og nå faglærer i etterutdanning i YFF for yrkesfaglærere.
Da jeg startet som yrkesfaglærer, husker jeg at jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle møte dette faget, og det var også få som kunne støtte meg i dette. Det var ingen lærebøker, og heller ingen digitale ressurser. Sett fra perspektivet til en yrkesfaglærer: Hvordan bør jeg egentlig jobbe i dette faget? Hvordan skal jeg kunne ivareta alle elevene på en god måte, og samtidig møte arbeidslivets forventninger? Og ikke minst: Hvordan kan jeg som yrkesfaglærer utnytte denne læringsmuligheten elevene møter?
YFF rammes
Som avdelingsleder måtte jeg ofte gjøre økonomiske kutt, og har derfor forståelse for at det av og til må reduseres på enkelte timer. Jeg setter allikevel spørsmålstegn ved at det alltid er yrkesfagene som rammes – og at det ofte da er i YFF.
I tillegg opplevde jeg at hele faget var litt ‘ullent’, og var usikker på hva jeg kunne forvente av lærerne og arbeidslivet. Hvordan kunne jeg støtte lærerne, og hvordan etablere et samarbeid med arbeidslivet?
"Jobber i motvind"
I ny rolle som forsker og faglærer på universitetet ser jeg en manglende forståelse for de mulighetene dette faget gir. Jeg ser dyktige yrkesfaglærere som «jobber i motvind», og blir derfor engasjert når jeg leser at ulike fylkeskommuner nok en gang kutter i timer.
Utdanningsforbundets Thom Jambak sine mange forsøk på å ta oppgjør med dette har min fulle støtte. Østfold fylkeskommune er trukket frem, og deres begrunnelser vitner om noe manglende forståelse for faget, både når det gjelder begrensninger på arbeidsplassen og mest av alt de mulighetene det ligger for læring i YFF.
Her tenker jeg på samarbeidet mellom bedrift og lærer, elevens læringsmulighet med støtte fra de to partene, samt lærernes mulighet for kompetanseheving. Som stipendiat forsker jeg på en måte å «løse» YFF på; dessverre så ser jeg at mange av de fordelene YFF kan gi, vil utgå dersom læreren har begrensede ressurser tilknyttet faget.
Læreren trengs
I løpet av de siste årene har det kommet mer forskning på YFF, og det har også kommet en fagbok av Hovland og Sandal – til stor glede for mange. Flere universiteter og høyskoler tilbyr også etterutdanning knyttet til faget. Dette må nå frem til både ledere og lærere, og skolene må få ressurser til å utvikle faget. Fylkeskommunene må gi skoleledere mulighet til å lede YFF godt.
I forbindelse med YFF sies det at «elevene er i bedrift, og da trengs vel ikke læreren?». Dette er jeg uenig i; læreren bør få muligheten til å følge opp eleven både når det gjelder læring og personlig støtte. Mange av våre yrkesfagelever er usikre på faget og på arbeidslivet. Er det da riktig å bare sende dem ut? Hva hvis det viser seg at bedriften egentlig ikke har så mye tid til eleven eller den kompetansen vi forventer? Hvordan kan vi være trygge på at eleven blir ivaretatt?
Se eleven
I artikkelen «Miskjennelse av yrkesfaglig kulturell kapital i skolen» diskuterer Hedvig Skonhoft Johanessen (2019) statusen til yrkesfaglig kunnskap i det norske utdanningssystemet. Hun trekker frem hvordan yrkesfaglig og praktisk kunnskap blir nedvurdert i samfunnet; «praktiske og estetiske fag nedprioriteres til fordel for teoretiske basisfag som norsk og matematikk som derfor anses som mer verdifull kunnskap enn den yrkesfaglige».
Vi sier at elevene bør velge yrkesfag – Norge trenger håndverkere. Hvordan kan vi da samtidig velge å ikke prioritere dette faget?
I YFF kan læreren få en spesielt god mulighet til å se den enkelte elev, støtte eleven og ikke minst møte eleven på den arenaen hen lykkes!
