Materialene og det fysiske miljøet i denne barnehagen gir barna rom for lek

Denne artikkelen er basert på våre erfaringer fra praksisopphold i England, der vi observerte det fysiske miljøet med fokus på materialer og barns lek i barnehager i Woolwich som ligger i bydel Greenwich i det sørøstlige London i 2005 og i Manchester i 2020. Syed samlet sine erfaringer da hun var student i 2005 og Haugen da hun var student i 2020. Syed var Haugens veileder da Haugen var i Manchester.

LES OGSÅ: Forming i barnehagen er mer enn bordaktiviteter med maling og påskepynt.

Åpne rom

I de engelske barnehagene vi besøkte, var det fysiske miljøet organisert etter «open room»-prinsippet. Det vil si at alle rom er direkte tilgjengelig for barna (Nordin-Hultman, 2004). Avdelingen besto av et stort rom med et tilhørende, men avgrenset uteområde. Inneområdet besto av play corners og ulike stasjoner der barna gjorde aktiviteter.

Tidligere forskning om engelske barnehager viser mangfoldige pedagogiske miljøer med mer synlig variert materiell for barns utforskning og lek (Nordin-Hultman, 2004; Evenstad & Becher, 2018; Syed & Haugen, 2021). Lekehjørnene og stasjonene hadde ulike temaer, for eksempel kjøkkenkrok, vann- og sandstasjon og formings- og musikkhjørne. Vi erfarte at det var stor variasjon og fri tilgang til både leker og materiell med teknisk, naturvitenskapelig og eksperimentell orientering (Nordin-Hultman, 2004).

Mindre rollelek

Vi opplevde det fysiske miljøet i England som frodig, preget av åpenhet og tilgjengelighet.

Materialer for barn er ikke bare tilfeldige «ting» de leker med. Barn, rom og materialer er i samspill med hverandre, og legger grunnlaget for muligheter for barnas lek. Tingene får en aktiv, subjektiv betydning for barna.

Forskningen rundt det fysiske miljøet i engelske barnehager viser hvilke muligheter dette gir for barns medvirkning og utforskning. Det fysiske miljøet og materialer kan påvirke barnas lek og læring. Alle aktører, både menneskelige og ikke-menneskelige, er en del av det fysiske rommet (Becher & Evenstad, 2018; Nordin-Hultman, 2004).

I de engelske barnehagene var rolleleken mindre synlig, mens de fokuserte mer på utforskning, læring og stimulering av diverse ferdigheter (Department for education, 2017). Det var få muligheter for kroppslig lek og boltrelek både inne og ute.

Evenstad og Brennhovd (2020) skriver om symbolsk lek1, og hvordan barnehagens innredning og materialer både kan hemme og fremme den symbolske leken. Barn må ha mulighet til å skape avgrensninger for leken ved å transformere det fysiske miljøet og bevare sin egen symbollek.

Vi opplevde at til tross for stor tilgang på materiell hadde barna få muligheter til å transformere miljøet og bruke lekestasjonene til å skape noe nytt i engelske barnehager. Det var mange barn i ett rom, og dette førte til få muligheter for å leke skjermet. I tillegg var støynivå høyt.

Mindre tilgang på materialer

Tidligere forskning på fysisk barnehagemiljø har sett på hvilke mangler som finnes rundt tilgang til materialer. Dagsprogrammet i nordiske tradisjonelle avdelingsbarnehager består av faste aktiviteter som er stramt og sterkt regulerende (Becher & Evenstad, 2018; Nordin-Hultman, 2004).

Vi erfarer også at det i norske barnehager er mindre tilgang på materialer, men derimot har barna større muligheter for å skjerme leken på egne rom og å bruke inventaret i barnehagen. Det var også strengere orden og koder for oppførsel i engelske barnehager.

Frilek i Norge

Norske barn tilbringer store deler av tiden i all slags vær utendørs, og barnehagepersonalet skaper både rom og steder i bynære strøk, i naturområder og i naturen (Syed & Helander, 2021). Barna har frilek, og fantaserer og utforsker med ulike naturmaterialer i naturen som blir omdefinert på nytt i barns fiktive lekeverdener og rollelek.

Solveig Nordtømmes (2016) doktorgradsavhandling viser hvordan barn erfarer ulike muligheter for lek innenfor barnehagens rom og materialitet. Hun presenterer sine funn i lys av begrepet «å gjøre rom», doing space, i hovedrom, mellomrom og bakrom. Doing space uttrykker barns bevegelige, kroppslige lek der rom og materialitet brukes, utforskes og utfordres.

Hovedrom, mellomrom og bakrom

Hovedrommet er der barn opplever at de hører til, og omtales som et konkret rom, ofte «avdelingen» med ansatte til stede. Det er en møteplass og hjemlig sone for barna, og utgangspunkt for deres lekeerfaringer.

De eldste barna har gode lekemuligheter i hovedrommet, fordi rommet er rettet mot bordaktiviteter som å skrive, tegne og arbeide med tall og spill. Det er dermed mindre plass til lek og fleksibilitet ved bruk av materialitet på gulvet, og det begrenser de yngste barnas lekemuligheter.

– Naturlek betyr mye for barn

Mellomrom og bakrom representerer de rommene barna selv skaper, og leken pågår på deres premisser. Mellomrommet er betegnelsen på abstrakte, sanselige og opplevde rom som omslutter de som deler en lek. Bakrommet er rommet der barn leker uten de voksnes innblanding. Et sted for barns pauser og hemmeligheter, der andre normer gjelder (Nordtømme, 2016, s. 164–165).

Når barna har tilgang til flere rom, gir dette andre muligheter for lek og samspill enn i engelske barnehager som kun består av ett åpent rom. Der finnes ikke de samme mulighetene for å «gjøre» rommet og bruke selve rommet som deltaker i leken.

Læring mer enn lek

Hvilke syn på lek kommer frem gjennom det fysiske miljøet? Hvilken innvirkning har barnehagens fysiske inne- og utemiljø på barns lek? Hvordan kan barnehagelærerne sammen med personalet og barna utforme et utforskende og inspirerende fysisk inne- og utemiljø? Dette er spørsmål barnehagelærere bør stille seg.

Når vi skal oppsummere, kan vi si at innemiljøet i engelske barnehager kjennetegnes av åpne rom med stor tilgang til et bredt utvalg av materialer. Funnene i 2020 er omtrent like som i 2005: Engelske barnehager har et stort utvalg av lekematerialer, og større enn i Norge.

Lekehjørnene inviterte til å stimulere sanser og ferdigheter. I lekehjørnet får barna mulighet til å utforske matematikk ved å leke med tall, mål, mønster og former gjennom utforskning. Det er positivt at barna har tilgang til materialer som kan utforskes og stimulere til læring. På den andre siden erfarte vi at rommene var innredet ut fra et instrumentelt syn på lek, hvor lek skulle brukes som middel for å oppnå læring. Den frie spontane rolleleken var mindre synlig.

Så hva kan vi ta med oss fra de engelske barnehagene?

Som barnehagelærer er det viktig å stille seg kritiske spørsmål om hvordan det fysiske miljøet er utformet. Vi mener det er viktig å ha et nyansert blikk på både engelske og norske barnehager. Det er viktig at barna har nok relevante og inspirerende materialer som bidrar til å styrke barns lek og læring, men de må også ha muligheten til å gjøre det om til sitt eget. Vi må ikke glemme lekens egenverdi i hverdagen.

Litteratur:

BECHER. A. A. OG EVENSTAD, R. (2018). Materialitet? kropp og pedagogikk. Samspillende aktører i barnehagens rom. I: S. Seim og O. Sæther (red.): Barn og unge. By, sted og sosiomaterialitet. Kap. 10 s. 177–198. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

DEPARTMENT FOR EDUCATION (2017). Statutory framework for the early years foundation stage.

EVENSTAD, R. OG BRENNHOVD, M. (2020). «Vi må finn på ka vi ska gjør!» Hvilke transformative muligheter og invitasjoner til symbolsk lek finner barna i barnehagens innemiljø? I: E.B.H. Sandseter og R. Storli (red.): Barnehagens fysiske inne- og utemiljø. Kapittel 3 s. 47–63. Oslo: Universitetsforlaget.

NORDIN-HULTMAN, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk Forum.

NORDTØMME, S. (2016). På vei mot en rom(s)lig pedagogikk. En fortolkende studie av barns lekeerfaringer med rom og materialitet. (Doktoravhandling). Kongsberg: Høgskolen i Sørøst-Norge.

SYED, B.F. & HAUGEN, R. (2021). Tid for å «gjøre» en zoomdialog? – et tilbakeblikk på praksisopphold i England. I Barnehagefolk, 2021 (1) 106–112.

SYED, B.F. & HELANDER, M. (2021). Cizáš bybarnehage – rom og steder i bynære strøk og naturområder. I: K.A. Jørgensen-Vittersø og U. Vik (red.): Barn i by. Natur, helse og bevegelse i byer og bynære strøk. Oslo: Universitetsforlaget.