Studie: Pedagogiske ledere har tre ulike måter å møte barn fra ulike kulturer på

Det viser en studie fra Høgskolen på Vestlandet. Det kan avgjøre hvor lett barna blir inkludert.

Publisert Sist oppdatert

– Mange ansatte i barnehagen har gode intensjoner, men så kan de faktisk bidra til å ekskludere barn og foreldre, sier førsteamanuensis Hilde Hjertager Lund ved Høgskulen på Vestlandet. 

Lund er sosialantropolog, men har også jobbet med flyktninger, i voksenopplæringen og i skolen, i tillegg til et år i barnehage. I sin doktorgrad har hun sett på hvordan pedagogiske ledere forstår, vurderer og håndterer kulturelt mangfold i barnehagen.

Studien bygger på feltforskning i fire barnehager. Lund har vært deltakende observatør og har skiftet bleier og deltatt i måltider, i lek og i de daglige aktivitetene og på møter. Hun har også intervjuet alle styrerne og de pedagogiske lederne i barnehagene. 

Lund fant frem til at de ansatte forstår kulturelt mangfold på tre måter: som ulikhetsforståelse, likhetsforståelse eller mangfoldsforståelse. 

Utfordrende med kulturforskjeller

Tre ulike forståelser av mangfold

Ulikhetsfellesskapet: Alle ansatte er kvinner, og kun to har minoritetsbakgrunn, og barnehagen har flest barn med minoritetsbakgrunn.

Personalet omtaler foreldre og barn med etnisk minoritetsbakgrunn gjerne som «de andre» eller «de med annen kultur». Ansatte er opptatt av de etniske minoritetenes feil, mangler og forskjeller, som at barna mangler ulltøy og skiftetøy og har med nudler i matpakka. Målet for foreldresamarbeidet er å gjøre dem norske.

 

Likhetsfellesskapet: Her er det kjønnsbalanse i personalet med omtrent halvparten menn og kvinner.

De ansatte er opptatt av at alle barn skal ha samme muligheter og rettigheter uavhengig av bakgrunn. Ansatte mener alle barn skal behandles likt, og legger vekt på barnas beste og enkeltbarnet. De er ikke så opptatt av og neglisjerer barnas kulturelle bakgrunn.

 

Mangfoldsfellesskapet: De ansatte har ulik sosial og kulturell bakgrunn, og det er større kjønnsbalanse enn i ulikhetsfellesskapet i disse barnehagene. De ser på kulturelt mangfold som positivt og berikende og er opptatt av raushet, anerkjennelse og inkludering. De ansatte er åpne og nysgjerrige og sier: «Vi må snakke med dem og ikke til dem.» De tør å stille spørsmål og er kritiske til egen praksis. De ser på mangfold som en ressurs.

Kilde: Studien Ulikhet, likhet og mangfold. Pedagogisk ledelse og foreldreskap i kulturelt mangfoldige barnehager fra Høgskulen på Vestlandet.

I ulikhetsforståelsen og ulikhetsfellesskapet er de ansatte opptatt av at barn med en annen kulturell bakgrunn er forskjellige fra dem, ifølge studien. Det kan være at barna ikke har med ulltøy i barnehagen, at de har med kjeks i matboksen, eller at foreldrene ikke kan norsk. 

Ulikhetsforståelsen er et syn på mangfold der de ansatte oppfatter det som slitsomt og utfordrende å møte familier med en annen kultur. 

Dette er en forståelse av at det norske er det normale, og at foreldrene må passe inn i normen, ifølge Lund.

– Er du opptatt av ulikhetene, vil det være ekskluderende fordi du må bli norsk for å bli inkludert. Alle informantene hadde gode intensjoner. De ville hjelpe foreldre til å håndtere den norske hverdagen og forstå hvilke normer og verdier som gjelder i barnehagen. Utfordringen er at barn og foreldre blir vurdert ut fra sin norskhet.

Ulikhetsforståelsen er en forståelse av at det norske er det normale, og at foreldrene må passe inn i normen.
Ulikhetsforståelsen er en forståelse av at det norske er det normale, og at foreldrene må passe inn i normen.

Opptatt av likhet

I likhetsforståelsen og likhetsfellesskapet er de ansatte opptatt av at alle er like, barna blir ikke anerkjent for å være annerledes, og de snakker ikke om de kulturelle forskjellene, ifølge studien. De er opptatt av den norske likhetstankegangen, ønsker ikke konflikter, og ønsker at alle barna skal med i fellesskapet.

– Det er som om ulike kulturer ikke finnes i barnehager med dette synet på mangfold, sier Lund. 

I likhetsforståelsen og likhetsfellesskapet er de ansatte opptatt av at alle er like, barna blir ikke anerkjent for å være annerledes, og de snakker ikke om de kulturelle forskjellene, ifølge studien.
I likhetsforståelsen og likhetsfellesskapet er de ansatte opptatt av at alle er like, barna blir ikke anerkjent for å være annerledes, og de snakker ikke om de kulturelle forskjellene, ifølge studien.

Hun sier at dette synet kan føre til at barn og foreldre oppfatter seg ekskludert.

– De ansatte er opptatt av barns beste, men tør ikke snakke om kulturelle utfordringer eller religion, fordi de er redde for å tråkke noen på tærne. Da kommer de heller ikke til kjernen av problemet dersom kulturforskjellen faktisk er der, forteller Lund. 

I praksis betyr det at ansatte mener det er viktig at alle har med lik matpakke og like klær.

– Verdien om likhet er typisk for norsk utdanning, sier Lund. Barnehager med denne forståelsen hadde ofte et personale med forholdsvis lik kjønnsbalanse og få eller ingen med flerkulturell bakgrunn.

Vil ikke være normativ

Ansatte med en anerkjennende og åpen mangfoldsforståelse ser på kulturelt mangfold som mer enn kultur. De inkluderer kjønn, funksjonsnedsettelser, sosial og kulturell bakgrunn, sosiale vansker og diagnoser. 

Personalet blir oppfordret til å tenke kritisk, diskutere problemer og holde seg faglig oppdatert på mangfold og ledelse, ifølge studien. De ansatte er opptatt av å finne løsninger til det beste for barnet, og forskjeller blir anerkjent og sett på som berikende og ikke et problem, ifølge Lund.

Ansatte med en anerkjennende og åpen mangfoldsforståelse ser på kulturelt mangfold som mer enn kultur. De inkluderer kjønn, funksjonsnedsettelser, sosial og kulturell bakgrunn, sosiale vansker og diagnoser, viser studie.
Ansatte med en anerkjennende og åpen mangfoldsforståelse ser på kulturelt mangfold som mer enn kultur. De inkluderer kjønn, funksjonsnedsettelser, sosial og kulturell bakgrunn, sosiale vansker og diagnoser, viser studie.

– Ansatte åpner for at det norske og den norske matpakken ikke nødvendigvis er det eneste beste, sier hun. 

De ansatte er nysgjerrige, spørrende og åpner opp for ulik mat og ulike kulturer. Noen ganger kan ansatte ta det for gitt at foreldrene ønsker å vise sin kultur, men alle ønsker ikke det, ifølge Lund. 

Hun sier mangfoldsforståelsen lett kan bli sett på som den «riktige» måten å se mangfold på.

– Jeg ønsker ikke å være normativ, men ønsker å gjøre ansatte bevisst på de ulike forståelsene, fordi 20 prosent av alle barnehagebarn har minoritetsbakgrunn, ifølge tall fra SSB, forteller Lund. 

Hun påpeker at de ulike forståelsene påvirkes av ressurser, styreren som rollemodell og etterutdanning. 

I mangfoldsbarnehagene hadde alle de pedagogiske lederne etter- eller videreutdanning i mangfold, ledelse eller andre emner. I ulikhetsbarnehagene hadde ingen av de ansatte det. Det var ingen forskjell på barnehagene i byen og på landet. Lund intervjuet også flyktning-foreldre i sin doktorgrad.

– Flyktningforeldrene er opptatt av å lære seg norsk, gå på tur og bli så norske som mulig for å bli anerkjent. Samtidig er de kritiske til norsk oppdragelse og synes nordmenn skjemmer bort barna, sier Lund.

Tre typer ledere

Om studien

Studien Ulikhet, likhet og mangfold. Pedagogisk ledelse og foreldreskap i kulturelt mangfoldige barnehager fra Høgskulen på Vestlandet bygger på feltforskning i fire barnehager.

Forskeren har vært deltakende observatør i hver barnehage fra en til to uker og har intervjuet alle styrerne og de pedagogiske lederne.

Forskeren har kommet frem til tre ulike syn på mangfold: ulikhetsfellesskapet, likhetsfellesskapet og mangfolds- fellesskapet.

Det kommer også frem tre typer ledere i studien av de tre mangoldsforståelsene. Administratoren er opptatt av det praktiske, som vaktlister og å få hverdagen til å gå rundt, ifølge studien. En slik leder er ikke så opptatt av diskusjoner om fag og pedagogisk innhold. Denne lederen har ofte en ulikhetsforståelse av mangfold. 

Likhetslederen er lite synlig og opptatt av samarbeid og at alle skal delta i beslutninger. Lederen ønsker at de ansatte skal være venner og ha det koselig, og liker ikke konflikter. Likhetslederen har naturlig nok en likhetsforståelse av mangfold. 

Førsteamanuensis Hilde Hjertager Lund ved Høgskulen på Vestlandet.
Førsteamanuensis Hilde Hjertager Lund ved Høgskulen på Vestlandet.

Refleksjonslederen er en tydelig leder som stør å stå i konflikter, og som veileder sine medarbeidere. Lederen er opptatt av at medarbeiderne skal begrunne hvorfor de gjør som de gjør, og ønsker at ansatte skal være kritiske til egen praksis og tørre å diskutere den. Denne lederen hører hjemme i mangfolds- forståelsen.

– Skal du være en mangfoldsleder, bør du være en refleksjonsleder, sier Lund. 

Hun tok doktorgrad på mangfoldsledelse fordi det finnes lite forskning på mangfold og mellomledere i barnehagen.

– Ny kunnskap om ulike måter å forstå kulturelt mangfold på kan utvikle barnehagens praksis og bryte ned gruppebaserte fordommer, påpeker Lund.

Kjenner seg igjen

Høyskolelektor Marianne Schram ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) kjenner seg igjen i forskningen til Hilde Hjertager Lund.

– Barnehagelærerne må tørre å snakke om hudfarge, at vi ser forskjellige ut og kommer fra ulike familier og kulturer, sier høyskolelektor Marianne Schram ved DMMH.
– Barnehagelærerne må tørre å snakke om hudfarge, at vi ser forskjellige ut og kommer fra ulike familier og kulturer, sier høyskolelektor Marianne Schram ved DMMH.

– Jeg har opplevd ansatte som blir irritert over foreldre som ikke skjønner at barna må ha lag på lag med klær, og ønsker at de skal blir mest mulig norske. Er de ansatte altfor opptatt av å behandle alle barn likt, kan det skje skjult diskriminering, sier Schram. 

Hun mener det er bedre å snakke med barna om deres familier og bakgrunn enn bare å markere høytider. Da blir mangfold en naturlig del av hverdagen.

– Barnehagelærerne må tørre å snakke om hudfarge, at vi ser forskjellige ut og kommer fra ulike familier og kulturer. 

Slik kan du jobbe med mangfold

Bli bevisst egne holdninger og verdier. Å være opptatt av likhet kan føre til at du ikke ser ressursene i barnet og barnets kulturelle bakgrunn.

Vær nysgjerrig og åpen på mennesket. Noen ganger er kulturen viktig, andre ganger er den ikke det. Spør foreldrene hvis det er noe du lurer på.

Vær åpen for og aksepter at det finnes ulike måter å være foreldre på, og ikke bare se på det norske. La barna spise annen mat, og vær fleksibel på leggetider og at barna ikke må gå med ulltøy.

Synliggjør mangfold gjennom mat, bøker og sanger.

Ha ulike type sangleker, og spør gjerne foreldre fra ulike kulturer om de kan lære deg noen.

Unngå å gjøre ting eksotisk. Det bidrar ofte til distanse. Vi trekker ofte frem lavvo og nomadeliv når vi snakker om samene, mens mange samer bor i leilighet i Oslo.

Vær bevisst på hvilke typer leker barnehagen har. Ha udefinerte leker som kan invitere til fantasi. Leker fra populærkulturen, som kaptein Sabeltann, kan ekskludere barn som ikke kjenner ham.

Sørg for at barna får en følelse av identitet, og at alle barna kjenner seg igjen i noe i barnehagen. Det kan være alt fra barnebøker som handler om ulike kulturer, til å utforske ulike kulturer, tradisjoner, klær, mat og språk gjennom aktiviteter. Det kan også være å høre om foreldre kan bidra med mat, musikk eller historier.

Kilde: Førsteamanuensis Hilde Hjertager Lund ved Høgskulen på Vestlandet

Powered by Labrador CMS