Skal kutte en milliard: 
– Det er dramatisk

Denne uken vedtok kommunestyret i Bærum neste års budsjett.  Det overordnede målet i økonomiplanen er å kutte kostnader med en milliard kroner de neste årene. 

– Det er dramatisk. En slik omstilling er ikke mulig uten at innbyggerne i Bærum får et dårligere tjenestetilbud, sa Morten Skauge, gruppeleder i Høyre i Bærum, under behandlingen i kommunestyret.

Han pekte på regjeringens nylige omlegging av kommunenes inntektssystem som den skyldige og viste til at Bærum med det mistet rundt 750 millioner kroner av egne skatteinntekter. 

Høyre-ordfører Lisbeth Hammer Krog sa at kommunen står midt oppe i en lang og nødvendig omstilling.

– I årene fremover må vi gjøre mer for flere med mindre penger, sa Krog fra talerstolen.

Kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan fram mot 2029 ble vedtatt med enkelte justeringer fra flertallet i Høyre, Frp, Venstre og Krf.

Bærum kommune er ikke alene. En fersk undersøkelse fra kommuneorganisasjonen KS viser at nedskjæringer, omstilling og nedbemanning preger kommunebudsjetter over hele landet. 

– Det er helt åpenbart at kommunene viser stor evne til omstilling og budsjettdisiplin. Men det er grenser for hvor mye som kan kuttes uten at det får store negative konsekvenser for innbyggerne, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

– Ingenting å ta av

I Utdanningsforbundet Bærum karakteriserer de 2026-budsjettet som et mellomår i kuttene, hvor planen viser at det i 2027 vil komme langt større kutt i oppvekstsektoren enn i 2026.

– Det bekymrer oss veldig, for det er ingenting å ta av. Kommunedirektøren har sagt at de lovpålagte tjenestene skal ivaretas, men det er ikke så mye annet å ta av i oppvekstfeltet nå, sier Linda Mari Bergwitz, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Bærum.

Av en driftsramme på over 10 milliarder kroner, bruker kommunen drøyt fire milliarder på oppvekstsektoren. I budsjettdokumentene varsler kommunedirektøren at man bør se på endringer i skole- og barnehagestruktur for å kutte kostnader.

– Vi har fått signaler om at de kommer til å se på struktur og organisering. Det er nok både barnehager og skoler som kan stå på kuttlisten, sier Bergwitz.

Kritisk til bruk av barnehagepenger

Selv om de største budsjettkuttene ikke kommer i år, er Utdanningsforbundet i Bærum blant annet kritiske til at statlige penger til økt bemanning i barnehagene ikke blir brukt til nettopp det.

«Ikke-øremerkede midler i statsbudsjettet med føring om økt bemanning i barnehage og SFO legges inn i budsjettet til oppvekst og anvendes til å opprettholde bemanning på 2025-nivå», skriver kommunedirektøren i budsjettforslaget som ble vedtatt.

– Vi vet hvor sårt barnehagene trenger disse midlene. Lav bemanning forringer kvaliteten, gjør rekruttering vanskeligere og sykefraværet høyere, sier Elisabeth Jensen Pettersen, som også er hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Bærum.

Ifølge kommunedirektøren fikk Bærum 20 millioner kroner i 2025 fra ekstramidlene som regjeringen bevilget til økt bemanning i barnehagene. Men midlene var ikke øremerket til formålet, noe som betyr at kommunene kan bruke pengene på hva de vil. 

I Bærum ble 13 av de 20 millionene de fikk satt av til økt bemanning i barnehager med høy andel minoritetsspråklige barn, og 18 barnehager har mottatt midler, ifølge kommunedirektøren.

Men i budsjettet for neste år viderefører de ikke den samme satsingen, selv om de erstatter noe av midlene gjennom regjeringens ekstrabevilgning til toppet bemanning i barnehagene.

– Det er veldig synd at kommunen ikke bruker alle midlene til det formålet de er tiltenkt. Barnehagene risikerer å bli oppbevaring, ikke det første steget i utdanningsløpet, slik kommunen ønsker, sier Linda Mari Bergwitz.