– Vi har et felles ansvar for elevenes kroppsidentitet

Vi lever i en samtidskultur hvor vi påvirkes av sosiale mediers fremstilling av idealkroppen. Mange av oss har «det perfekte kroppsutseende», den stramme, harde og muskuløse kroppen, som sitt fremste livsprosjekt (Sæle, 2021). Ifølge Juvin (2010) er kroppen i den vestlige kulturen blitt menneskets fremste identitetsmarkør og statussymbol. Vi ønsker å bygge den perfekte kroppen, en kropp som reklamebransjen og sosiale medier målbærer og formidler.

Det er et kroppspress som ikke bare voksne, men også barn og unge utsettes for. Vi kan daglig lese om barn og unge som bruker stadig mer tid foran skjermen og som sammenligner seg med mediebransjens og populærkulturens idealiserte kroppsbilder (Medietilsynet, 2022).

Samtidig vet vi fra forskning at barn og unge utsettes for ulike former for mobbing og trakassering rundt det som angår kjønn, kropp og seksualitet (Medietilsynet, 2022). Hvordan skal skolene klare å hjelpe elevene til å stå imot kroppspresset og støtte dem i deres utvikling av en trygg og positiv kroppsidentitet? Denne teksten har sitt utgangspunkt i boken  Elevenes kroppsidentitet — skolens ansvar og muligheter (Sæle, 2025), der jeg prøver å gi et svar på dette spørsmålet.

Status

Elevers kroppsidentitet er nært knyttet til deres kroppsforestillinger, hvordan de tenker rundt sin kropp. Det er et sosiokulturelt kroppssyn som understreker at våre forestillinger om hvordan kroppen skal eller bør se ut, er sosialt og kulturelt konstruert. Ifølge Steinnes & Teigen (2021) er reklame- og mediebransjen og influenser-kulturen de sentrale premissleverandørene for hvordan vi skal tenke om vår egen kropp. De viser til en markedsføring overfor de unge som bærer preg av skjønnhets- og kroppsidealer og kjønnsstereotypier.

Holm (2004) mener vi har gått fra materiell til symbolsk forbrukerisme; det er ikke lenger varen vi dyrker, men det meningsbudskapet som varen formidler. På den måten blir kroppsform, og det vi kler kroppen med – alt fra tatoveringer til smykker og klær – symbolske uttrykk for dypere verdier og egenskaper som frihet, ungdommelighet og sensualitet. Dette er verdier vi identifiserer oss med, og som er knyttet til bestemte livsstiler, kulturer eller miljøer.

En som drøfter denne problematikken, er Knut Kolnar i boken Å leve på lånt begjær (2020). Her viser han til blant annet hvordan markedskulturen, også på kroppens område, er blitt det han kaller «likhetens forbannelser», der vi hele tiden sammenligner oss med andre.

Ifølge Medietilsynet (2022) har over halvparten av barna i alderen 13–18 år og rundt en fjerdedel av barna i alderen 9–12 år fått reklame for produkter som skal få dem til å gå ned i vekt, og 34 prosent i alderen 13–18 år har fått reklame for kosmetiske behandlinger. Fokuset er rettet mot kroppsform og kroppsutseende. Utfordringen med dette er at elever står igjen med et negativt kroppsbilde, ettersom det har oppstått en avstand mellom mediekroppen og den kroppen de opplever når de betrakter sin egen kropp. Kroppspresset kan komme fra ulike hold. For eksempel har vi i et fag som kroppsøving lærebøker som domineres av den hvite idretts- og atletkroppen (Myreng, 2020), og dette i et fag som har til oppgave å inkludere og legge til rette for elever med et stort kroppsmangfold, og hvor kroppslig læring skal stå i sentrum.

Digital dømmekraft

Skal elevene klare å stå imot kroppspresset fra sosiale medier, må lærerne hjelpe elevene til å utvikle digital dømmekraft, noe som er nedfelt i læreplanen under grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2017). Både norsk og samfunnsfag er fag hvor elevene skal arbeide med å utvikle digitale ferdigheter, et felt mange lærere ikke er godt nok skolert i (Giæver mfl., 2017). Det fører til at skoler som for eksempel opplever nettmobbing, ender opp med å drive «brannslokkingsarbeid» og engasjerer eksterne fagfolk som skal ordne opp i hendelsene, hendelser som kanskje kunne vært unngått hvis tematikken hadde vært en del av skolens samlede proaktive arbeid (Giæver mfl., 2017).

Samtidig er det viktig å nyansere bildet når det gjelder elevers kroppsutfordringer. Mange elever har et positivt forhold til kroppen sin, og dette må man også snakke om. Å samtale med elevene om deres kroppsutfordringer bør være en del av flere fag, og er i tillegg fagovergripende. Slike samtaler må være på et språk elevene forstår. Noe av utfordringen med media og fagmiljøers diskusjoner og debatter rundt elevenes kroppsutfordringer er at det domineres av et faglig språk forbeholdt ekspertene, et språk som elever ofte ikke forstår. Av og til vil debatten i media og fagmiljøer beskrive barns og unges kropper i negative ordelag, og dermed bidra til å til å svartmale og sykeliggjøre elevene, noe som kan forsterke problemet (jf. Northug & Engelsrud, 2016). Elevene må få mulighet til å utvikle sitt eget språk om sin kropp, et språk som avspeiler deres reelle kroppserfaringer.

Utfordrende kleskoder og seksualundervisning

Hvilke former for kroppspress er det da vi snakker om? Det kan for eksempel gjelde kleskoder, og om hvorvidt elever kler seg utfordrende på skolen. Hvor går da grensen for hva som er akseptabel kleskode på skolen? Skal jenter på barneskolen kunne gå med stringtruse og pushup-BH? Skal eldre jenter kunne kle seg i T-skjorter med dyp utringning? Skal gutter kunne kle seg i singlet som fremhever en muskuløs kropp? Skal det være noen felles kleskoder i kroppsøving eller i svømmeundervisningen? Og hva med lærerne? Skal de også være bundet til gitte kleskoder for å unngå kroppspress hos elevene? Når blir det for drøyt? Dette er vurderinger som lærerpersonalet bør komme sammen og diskutere.

Det er også et tema som egner seg å ta opp i skolens seksualundervisning. I Toreid (2015) sin studie var de fleste elevene fornøyd med seksualundervisningen. Hun legger vekt på at elevene her må få mulighet til å arbeide i mindre grupper, gjerne kjønnsdelt, noe som vil skape større trygghet og involvering. Det vil også være viktig at læreren kjenner elevene, og at det finnes helsesykepleier som kan gjennomføre fortrolige elevsamtaler. Nå har vel skolens seksualundervisning alltid vært krevende, av den enkle grunn at kropp og seksualitet i seg selv er et sensitivt og sårbart tema. Svendsen (2022) viser til at lærere ikke har nok kunnskaper på området, og at de får for lite støtte fra kollegaer og skoleledelse. Samtidig lever vi i en tid med et komplekst kjønns- og seksualitetsmangfold som kan oppleves som vanskelig å formidle til elevene.

Skal lærerne lykkes med seksualundervisningen, må de drive med det Svendsen (2022) kaller kjærlighetens pedagogikk, som innebærer at som lærer må man holde åpent spørsmålet om både hvem man selv er, og hvem den andre er. Det innebærer også at lærerne må tillate seg selv å kunne kjenne på sårbare følelser som usikkerhet og skam. Vi har også et ansvar for at elevene ikke utleverer seg selv i slike tema. Det er viktig at lærere evner å balansere mellom det Svendsen kaller et bekreftende nærvær (anerkjenner elevene for den de er), et kritisk nærvær (utfordrer elevene) og et tillatende nærvær (rom for selvbestemmelse). Uansett vil det være viktig at hovedbudskapet til lærerne er å formidle til elevene at seksualitet er noe positivt og naturlig, og at erotikk og sex ikke er et problemfritt område.

Nettmobbing og krenkende skjellsord

Vi kan ofte lese om elever som blir utsatt for mobbing på grunn av kroppsutseende, kjønn eller seksualitet. Det viser seg at skjellsord som «homo», «homse» og «hore» er blant de vanligste skjellsordene i Norge (Lenz & Moldrheim, 2019). Det vises også til at over halvparten av 13–18-åringene har sett porno på nett, og 44 prosent av 13–18-åringene har fått tilsendt nakenbilder av andre.

Hvordan skal skolen, dens ledere og lærere ta tak i dette? Det er innført mobilfrie tiltak i skolen, men er det nok? Hva når en fortvilet forelder ringer rektor og forteller at det sirkulerer nakenbilder av hans eller hennes datter på sosiale medier, bilder som en medelev har lagt ut? Eller når elever kaller hverandre skjellsord som «hore», «bitch» og «homo»? Det er viktig å understreke at det ikke er enkle fasitsvar på slike tilfeller, men det betyr ikke at det ikke finnes gode råd for hvordan man bør gå frem. Lenz og Moldrheim (2019) mener det er viktig at lærne setter seg grundig inn i situasjonen, ettersom alle krenkende utsagn er knyttet til bestemte kontekster som kan være svært ulike. Det er viktig å gå inn i en dialog med de involverte, og slik unngå en konfronterende tilnærming, både med den som blir krenket, og den som krenker. Tenk også igjennom hvilke spørsmål du vil stille den som blir krenket: Vil for eksempel reaksjonen gi eleven oppreisning eller ønsket støtte? Er det fare for at eleven føler seg ytterligere stigmatisert? Spørsmål du må stille deg når du skal snakke med den som krenker, kan være: Vil reaksjonen bidra til kritisk selvrefleksjon eller skade din relasjon til eleven? Og når det gjelder de andre elevene som har observert hendelsen, må du tenke igjennom om din reaksjon vil bidra til ekskludering av den som krenker, og om den vil bidra til å styrke samholdet i klassen. Spørsmål til deg selv som lærer kan være om din reaksjon fører til noen form for selvransakelse hos elevene, og om den samsvarer med skolens verdigrunnlag.

Garderobesituasjonen og svømmeundervisningen

Kroppsøvingsfaget har kompetansemål der elevene skal reflektere rundt ulike kroppsidealer i samtiden. Her har de mulighet til å reflektere sammen rundt tema knyttet til både kroppspress, kroppsidealer, kroppsmodning og kroppsprestasjoner. Faget er en god lærings- og danningsarena for økt kroppsbevissthet, der elevene kan høste erfaringer omkring hvor grensen går mellom min kropp og andres kropp, der eleven får kjenne på hvordan det finnes et mangfold av elevkropper, i ulike størrelser og fasonger. Samtidig gir faget elevene utfordringer. Det er i kroppsøvingen og svømmeopplæringen elevene i størst grad eksponerer seg kroppslig, i gymnastikksalen, på banen, i garderoben og dusjen og i svømmehallen.

Et spesielt vanskelig tema i denne sammenheng er dusj- og garderobesituasjonen rundt om på skolene. Skal eller bør elevene dusje på skolen? Dersom svaret er ja, bør man da legge best mulig til rette for dusjing tidlig i skolegangen slik at elevene blir vant med å dusje sammen? Og hva med garderobekulturen, er den god på din skole, eller erfarer du at elever blir mobbet i garderoben? Det kan oppleves svært utfordrende for elever i pubertetsalderen å vise seg naken for sine medelever, så her må man som lærer trå varsomt. Bør du som lærer være til stede i garderoben? Hva når elever ikke ønsker å vise seg naken fremfor andre elever – skal skolen da innføre skillevegger i dusjen? Og er det greit at enkeltelever får bruke lærergarderoben? Vil ikke det bare ytterligere stigmatisere dem? Hva med elever som er usikre rundt sin kjønnsidentitet, eller garderobeanlegg som forfaller og lukter? Dette er spørsmål som ansatte ved den enkelte skole bør diskutere og ha et bevisst og avklart forhold til.

Sårbare erfaringer knyttet til egen kropp er menneskelig og naturlig, også for barn og unge, og vi kan i prinsippet aldri helt beskytte elever mot slike situasjoner. Det betyr ikke at vi skal akseptere seksuell trakassering eller andre former for mobbing av elevers kropp i skolehverdagen. Skolens ledere og lærere må legge til rette for en trygg og positiv kroppskultur på sin skole, noe som vil fordre at de har en åpen dialog om de kroppsutfordringer de erfarer elevene står overfor, og i neste omgang på best mulig vis legger til rette for en trygg skolehverdag, i skolegården, i klasserommet, i gymsalen, i garderoben og i svømmehallen.

LK20 legger vekt på dybdelæring, der elevene skal se sammenhenger mellom fagene og utvikle evne til refleksjon og kritisk tenkning. Tema knyttet til elevers kroppsutfordringer og kroppsidentitet vil være et godt eksempel på dybdelæring. Temaet kan også inngå som et av skolens tverrfaglige prosjekt. Bjørn Bolstad påpeker at tverrfaglige arbeid som tar utgangspunkt i et aktuelt tema, fremfor å ta utgangpunkt i et bestemte skolefag, ofte blir vellykkede (Bolstad, 2019,). Nå er det slik at skolene skal arbeide med fagovergripende og tverrfaglige tema. Temaet kroppsidentitet vil naturlig knyttes opp til læreplanens tverrfaglige tema folkehelse og livsmestring, hvor det står at elevene skal utvikle et positivt selvbilde og lære å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner.

Noen refleksjonsspørsmål

Det vil være avgjørende at lærere hjelper elevene til å få et realistisk forhold til sin kropp og godta den slik den er. Da må du som lærer hjelpe dem til å stille kritiske spørsmål om kropp. Tematikken kan arbeides med som et større skoleprosjekt eller være et tema lagt til den enkelte skoles planleggingsfag. I det følgende presenterer jeg noen tema du som lærer kan samtale med dine lærerkolleger om, eller som ditt lærerpersonale kan ha som utgangspunkt på en planleggingsdag:

• Hvordan snakker dere om temaer knyttet til kropp i din klasse? Hvilket språk er egnet? I hvilken grad slipper eleven til med sin stemme og sitt språk?
• Hvordan legger du opp til eller kan du legge opp til elevaktive og tverrfaglige undervisningsformer som berører ulike kroppstema?
• Diskuter med kollegaer og elever hva som er akseptert kleskode på skolen.
• Diskuter hvorvidt mer snakk om kropp og kroppspress vil forsterke kroppspresset ytterligere.
• Erfarer du motepress blant elevene i din klasse? Hvordan kommer det i så tilfelle til uttrykk, og vil skoleuniform løse utfordringen med kroppspress blant elevene?
• Skal vi som lærere sette ord på de følelser vi selv måtte ha omkring kropp, overfor elevene? Hvordan skal vi gjøre det, og hvor går grensen?
• Diskuter med dine lærerkollegaer hvilke undervisningsstrategier du anvender i din seksualundervisning, og hvorfor?
• Snakk om forskjeller mellom det å være personlig og privat som lærer.
• Snakk om hva som er akseptabel kroppskontakt med elevene.
• Hvordan er dusjkulturen og garderobefasilitetene på din skole?
• Hva tenker du er kroppsøvingslærerens ansvar og rolle når det gjelder garderobe- og dusjkulturen på skolen?
• Vil det at elevene dusjer på skolen, bidra til mer eller mindre kroppspress?

• Diskuter hvordan dere som skole kan legge bedre til rette for at elever skal bruke skolens garderobe og dusjanlegg oftere.
• Se NRK-filmen Fortellinger fra dusjen og diskuter innholdet og hvordan du kan bruke filmen som undervisningsressurs i klassen.
• Kjenner du deg igjen i at elevene dine kan oppleve kroppspress knyttet til svømmeopplæringen?
• Bør svømmeopplæringen i skolen være kjønnsdelt? Begrunn ditt standpunkt, og finn positive og negative sider ved en slik ordning.
• Diskuter hva som er akseptert kroppskontakt mellom kjønnene i skolehverdagen generelt og i kroppsøvingsundervisningen spesielt.
• Hvordan kan din skole og du som lærer legge opp til ulike former for elevmedvirkning på områder som har med elevers kroppsidentitet å gjøre?
• Diskuter erfaringer dere har gjort dere knyttet til elevers kroppsutfordringer i skolehverdagen på trinnet.

Litteratur

Bolstad, B. (2019). Tverrfaglig tilnærming: Hva og hvorfor? Universitetet i Oslo. https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/tverrfaglighet/tverrfaglighet-_modertekst_kunnskapsbasen_hva_hvorfor_endelig.pdf

Giæver, J.M., Øgrim, L. & Bjarnø, V. (2017). DidIKTikk: fra digital kompetanse til praktisk undervisning. Fagbokforlaget

Holm, E.D. (2004). Fra Gud til Gucci: et essay om makt. Gyldendal Akademisk.

Juvin, H. (2010). The coming of the body. Verso.

Kolnar, K. (2020). Å leve på lånt begjær. Fagbokforlaget.

Lenz, C. & Moldrheim, S. (2019). «Nulltoleranse» – fra lydighet til myndiggjøring. Hvordan møte krenkende atferd og fordomsfulle uttrykk i skolen. Dembra-publikasjon nr. 2. Dembra: Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme.

Medietilsynet. (2022). Barn og medier 2022: Reklame, influensere og sosiale medier. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medierundersokelser/2022/230412_reklame-og-influensere.pdf

Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi (B. Nake, overs.). Pax Forlag.

Myreng, C.B. (2020). «Start av maskineriet»: En diskursanalyse av kroppen i læreverk i kroppsøvingsfaget [masteroppgave]. Høgskulen på Vestlandet. https://hdl.handle.net/11250/2670676

Nordtug, B. & Engelsrud, G. (2016). Boken som mangler, ord som går på tomgang og sykt flinke jenter: kunnskap og helse. Tidsskrift for kjønnsforskning, 39, s. 3–19. https://doi-org.galanga.hvl.no/10.18261/issn.1891-1781-2017-04-06

Steinnes, K.K. & Teigen, H.F. (2021). Livsstil til salgs: om influensermarkedsføring på sosiale medier og hvordan ungdom påvirkes. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 2, 4–22. https://doi.org/10.18261/issn.2535-8162-2021-01-01

Svendsen, S.H.B. (2022). Hva vil foreldrene si? Kjærlighetens pedagogikk som alternativ til bekymring i undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold. I: K.G. Eriksen, B. Goldschmidt-Gjerløw & M.K. Jore (red.), Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen (s. 189–207). Universitetsforlaget.

Sæle, O.O. (2021). Kroppssyn gjennom historien – og om vår tids kroppsidealer og kroppsfokus. Gyldendal.

Sæle, O.O. (2025). Elevenes kroppsidentitet – skolens ansvar og muligheter. Gyldendal.

Toreid, H.E. (2015). Vil ha kjønnsdelt seksualundervisning. Sykepleien Forskning, 7, 62. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2015.54642

Utdanningsdirektoratet. (2017). Læreplanverket. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Om forfatteren

Ove Olsen Sæle er dosent i idrett. Har jobbet som lærer og rektor i grunnskolen og undervist mange år i høgskolesystemet. Han har publisert en rekke bøker og artikler, og arbeider i skjæringspunktet mellom idrett, kroppsøving, pedagogikk, etikk, filosofi og religion. Hans siste utgivelse er boken Elevenes kroppsidentitet – skolens ansvar og muligheter, (Gyldendal 2025).