Hvorfor språkbevissthet er viktig på barnetrinnet
 – og hvordan man kan utvikle den

Begrepet språkbevissthet er sentralt i de nye nasjonale læreplanene for både engelskfaget (ENG01-04) og norskfaget (NOR01-06). Men hvorfor er språkbevissthet viktig? Og hva er det egentlig? Hvordan kan lærere jobbe med språkbevissthet i klasserommet?Denne artikkelen ønsker å gi noen svar på disse spørsmålene ut ifra et pågående forskningsprosjekt.

Hva er språkbevissthet?

Når vi skal definere språkbevissthet, må vi skille mellom å bruke språk på den ene siden og å bruke kunnskap om språk på den andre siden. Å bruke språk handler rett og slett om å snakke, lese, skrive og kommunisere på et språk, for eksempel på norsk eller engelsk. Å bruke kunnskap om språk betyr derimot at vi retter vår oppmerksomhet mot språk, og at vi reflekterer over eller snakker om språk. Det er dette vi mener med språkbevissthet.

Det er viktig å merke seg at flere begreper er i bruk: språkbevissthet / språklig bevissthet (på engelsk language awareness) og metaspråklig bevissthet (på engelsk metalinguistic aware­ness). Det er ingen enighet om hvordan disse begrepene forholder seg til hverandre. Vi vil bruke dem synonymt. Hvis det gjøres forskjell på språkbevissthet / språklig bevissthet på den ene siden og metaspråklig bevissthet på den andre siden, er språkbevissthet vanligvis definert bredere og vil omfatte metaspråklig bevissthet.

Metaspråklig bevissthet kan relateres til kunnskap om lyder, ord og setningsstrukturer, eller til andre aspekter ved språket. La oss ta en titt på noen eksempler for å illustrere noen tilfeller av metaspråklig bevissthet:

Eksempel 1

Eleven skriver: Jeg er imot matsvin.

Læreren sier: Husk å bruke dobbeltkonsonant!

Eleven skriver: Jeg er imot matsvinn.

Det vi ser her, er en metaspråklig kommentar fra læreren, i dette tilfellet om rettskrivning. Læreren påpeker noe ved elevens skriving som eleven bør tenke på. Eleven fokuserer oppmerksomheten på det hen har skrevet, og retter deretter stavemåten.

Eksempel 2

Eleven sier: Nils like skiing … likes skiing.

Eksempel 2 viser en annen form for metaspråklig bevissthet, der eleven fokuserer på et grammatisk aspekt. Mens eleven snakker, merker hen at noe er galt i ytringen, og retter seg selv ved å legge til en tredje person-s på slutten av verbet. Dette eksempelet illustrerer også at verken bruk av terminologi (jf. eksempel 1) eller det å kunne gi uttrykk for ens metaspråklige tenkning bør betraktes som nødvendige elementer når vi snakker om metaspråklig bevissthet.

Eksempel 3

Moren sier: Don’t say fu**! That is not a nice word!

I eksempel 3 kommer moren med en metaspråklig kommentar, igjen uten å bruke terminologi. I motsetning til de to andre eksemplene er oppmerksomheten her rettet mot stil og hvordan visse uttrykk er uakseptable.

Når man diskuterer metaspråklig bevissthet, er det viktig å nevne at metaspråklig bevissthet opererer på to kontinua. Det første kontinuumet spenner fra man begynner å lære sitt eller – hvis man vokser opp med flere språk – sine førstespråk og fortsetter livet igjennom med alle andre språk og dialekter man lærer seg. Ethvert tilleggsspråk eller språkvariant vi lærer, vil også bidra til en videreutvikling av metaspråklig bevissthet og en videreutvikling av hvordan vi bruker kunnskapen om disse språkene og dialektene. Det vil si at metaspråklig bevissthet går på tvers av alle språk man har innenfor sitt repertoar. Følgelig går metaspråklig bevissthet også på tvers av språkfag på skolen. Kunnskap om språk man møter i norskfaget, kan for eksempel brukes i engelskundervisningen.

Samtidig går kontinuumet begge veier. Metaspråklig bevissthet oppnådd gjennom å lære vårt første språk kan utnyttes når vi lærer flere språk. På samme måte kan metaspråklig bevissthet som utvikler seg når vi lærer flere språk, bidra til metaspråklig bevissthet om vårt første språk og språk generelt. Dermed kan for eksempel kunnskap tilegnet i fremmedspråksundervisning også trekkes på i norskfaget.

Det andre kontinuumet spenner fra det spesifikke til det abstrakte. Metalingvistisk bevissthet kan handle om svært spesifikk kunnskap om et spesifikt språk. For eksempel kan man ha kunnskap om at det å legge endelsen -s til et engelsk substantiv, eller -er på norsk, gjør at substantivet får flertallsform og betyr «mer enn én». På den andre siden kan metaspråklig kunnskap være abstrakt og generell. For eksempel kan man ha kunnskap om at man kan legge til eller endre endelser på ord for å gjøre dem til flertall (f.eks. dog-s, bil-er, casa-s, Tag-e), eller vite at språk kan ha likheter (f.eks. dag – day – Tag) og forskjeller (f.eks. chin – kinn).

Hvorfor er språkbevissthet viktig?

Et pågående prosjekt ved Høgskulen på Vestlandet, Education for plurilingualism: metalinguistic awareness in early instructed language learning (MetaLearn), undersøker utviklingen av språkbevissthet på småtrinnet. Prosjektet er forankret i ideen om å legge grunnlaget for flerspråklighet for alle elever, noe som igjen er knyttet til FNs globale mål for bærekraftig utvikling og mer spesifikt målet om kvalitetsutdanning.

Begrepet flerspråklighet omfatter alle språk og språkvarianter (for eksempel dialekter) en person kan, uavhengig av kompetansenivå. Med utgangspunkt i denne forståelsen av begrepet er alle elever i Norge flerspråklige (Haukås & Speitz, 2020), og begrepet er dermed ikke begrenset til innvandrerbefolkninger. Flerspråklighet har blitt identifisert som en nøkkel til demokratisk medborgerskap, sosial samhørighet og tilgang til arbeidsmarkedet. Det er derfor ikke overraskende at Europarådet ser på flerspråklighet som en rettighet for alle elever og en sentral del av FNs bærekraftsmål «god utdanning».

Dette fører til spørsmålet om hva som støtter en person i å bli flerspråklig. Det er her språkbevissthet kommer inn: Kunnskap om språk som man har fra før, kan brukes som redskap når man tilegner seg et nytt språk.

LK20 om Språkbevissthet

Ideen om språkbevissthet er ikke noe nytt i læreplanene for språk i Norge, men i LK20 kommer dette langt tydeligere til uttrykk enn tidligere. Den nye læreplanen for engelsk nevner for eksempel eksplisitt språkbevissthet som et viktig mål for språklæring. Mer spesifikt står det i kjerneelementet språklæring at:

«Språklæring innebærer å utvikle språkbevissthet og kunnskap om engelsk som system og å kunne bruke språklæringsstrategier. […] Språklæring innebærer å se sammenhenger mellom engelsk og andre språk elevene kan, og å forstå hvordan engelsk er bygget opp.» (Kunnskapsdepartementet, 2019a)

I den nye læreplanen for norsk brukes derimot ikke begrepet språkbevissthet. Tanken om språkbevissthet gjennomsyrer likevel også læreplanen for norsk. I kjerneelementet språket som system og mulighet står det for eksempel at:

«Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket. »(Kunnskapsdepartementet, 2019b)

Samtidig fokuseres det på ulike sider av språkbevissthet i mange av kompetansemålene tilhørende engelskfaget (Kunnskapsdepartementet, 2019a) og norskfaget (Kunnskapsdepartementet, 2019b), for eksempel ved å utforske og snakke om språk:

• «utforske og samtale om oppbygningen av og betydningen til ord og uttrykk» (NOR01-06, 2. trinn)
• «bruke fagspråk om setningsoppbygging og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster» (NOR01-06, 4. trinn)
• «identifisere setningsledd i ulike typer setninger og bruke kunnskap om bøying av verb, substantiv og adjektiv i arbeid med egne muntlige og skriftlige tekster» (ENG01-04, 7. trinn)

Andre kompetansemål fokuserer på å kunne identifisere og utforske sammenhenger innad i og på tvers av språk:

• «oppdage ord som er felles for engelsk og andre språk eleven kjenner til» (ENG01-04, 2. trinn)
• «sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk» (NOR01-06, 4. trinn)
• «utforske og samtale om noen språklige likheter mellom engelsk og andre språk eleven kjenner til, og bruke dette i egen språklæring» (ENG01-04, 7. trinn)

Hvordan jobbe med språkbevissthet i klasserommet

Det finnes mange måter å arbeide med språkbevissthet i klasserommet på. Man jobber med metaspråklig bevissthet når man for eksempel retter språkfeil og gir tilbakemeldinger; når man lærer elevene lyder, bokstaver og hvordan man leser og skriver; når man forklarer grammatikkregler og ordforråd, inkludert synonymer og antonymer; når man viser elevene hvordan man skriver og strukturerer ulike tekster; når man viser dem hva høflig og formelt språk er; og når man sammenligner engelsk og andre språk.

Mens mange lærere sikkert allerede jobber med dette i språkundervisningen, er også måten man jobber med dette på, viktig. Lærerforklaringer og øving er en sentral del, men effektivt arbeid med metaspråklig bevissthet innebærer også at elevene får rom til å utforske, oppdage, leke og samtale om språk både med medelever og lærere. Læreplanen for engelskfaget på småtrinnet legger for eksempel vekt på dette:

«Læreren skal la elevene være aktive, leke, utforske og bruke det de har lært i nye situasjoner. Elevene skal få oppleve at det å prøve seg fram alene og sammen med andre er en del av det å lære et språk.» (ENG01-04, s. 6; underveisvurdering 4. trinn)

Språkbevissthet gjennom å oversette

I MetaLearn-prosjektet har vi valgt å se på oversettelsesoppgaver. Mens oversettelse ofte brukes i undervisning for å fremme forståelse, fokuserer vårt prosjekt på potensialet oversettelsesoppgaver har for å fremme språkbevissthet gjennom å sammenligne språk. Det ligger i oversettelsesoppgavers natur å trekke elevenes oppmerksomhet mot språklig form, siden den samme betydningen må formidles på forskjellige språk. Vi betrakter oversettelse som en kommunikativ handling, der elevene fungerer som formidlere som overfører innholdet i teksten til en annen person som ikke forstår det opprinnelige budskapet. Derfor er det viktig at elevene ikke arbeider med eksempler uten at man samtidig gir dem en kontekst. I prosjektet får elevene ikke bare teksten de skal oversette, men også informasjon om hvem de oversetter for, og hvorfor oversettelsen er nødvendig.

I prosjektet blir elevene bedt om å oversette fra engelsk til norsk i noen oppgaver, og i andre oppgaver fra norsk til engelsk. I tillegg krever den flerspråklige oppgaven at eleven skal forstå en beskjed gitt på tre språk som er ukjente for eleven (spansk, tysk og nederlandsk) og oversette beskjeden til norsk. Oppgavene følger et felles mønster: 1) Elevene oversetter en tekst individuelt, 2) deretter diskuterer de teksten i grupper/par og lager en felles oversettelse, og 3) til slutt blir de oversatte tekstene lest opp, og noen eksempler blir diskutert med hele klassen for å forsterke læringseffekten.

Steg 2) er spesielt viktig, da det skaper muligheter for metaspråklig diskusjon. Gjennom disse metaspråklige samtalene viser elevene hva de kan og ikke kan om språket, samtidig som de utfordrer og stiller spørsmål til hverandre og i fellesskap bygger en forståelse for de språklige fenomenene de diskuterer.

Tilbakemeldingene fra lærere og elever i prosjektet har vært veldig positive, og våre foreløpige analyser viser at selv elever på småtrinnet kan fokusere på, tenke på og snakke om språk – selv på ganske abstrakte nivåer – hvis dette er knyttet til konkrete språklige problemstillinger.

Alle oppgaver brukt i prosjektet kommer til å bli gjort tilgjengelig i en veiledning for lærere. Følg gjerne med på våre prosjektsider: https://www.hvl.no/forsking/prosjekt/metalearn/

Litteratur

Haukås, Å. & Speitz, H. (2020). Plurilingual learning and teaching. I: C. Carlsen, M. Dypedahl & S. Hoem Iversen (red.), Teaching and learning English (s. 62–80). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 

Kunnskapsdepartementet. (2019a). Læreplan i engelsk. (ENG01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020.

Kunnskapsdepartementet. (2019b). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020.

Om forfatterne

Christine Möller-Omrani er førsteamanuensis i engelsk lingvistikk og språkdidaktikk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Hennes forsknings-interesser inkluderer engelsk som andre-/fremmedspråk, tospråklig utdanning og flerspråklighet i undervisningen. For tiden fokuserer hennes forskning på metaspråklig bevissthet. Hun er prosjektleder for Education for plurilingualism: Metalinguistic awareness in early instruction language learning (MetaLearn), som er finansiert av Norges forskningsråd i perioden 2020–2026.

Monika Bader er førsteamanuensis i engelsk lingvistikk og språkdidaktikk ved Høgskulen på Vestlandet. Hennes forskningsinteresser omfatter engelsk som andre-/fremmedspråk, flerspråklighet, formativ vurdering og skriving og lesing i engelskfaget. For tiden fokuserer hun spesielt på metaspråklig bevissthet i prosjektet Education for plurilingualism: Metalinguistic awareness in early instruction language learning (MetaLearn), finansiert av Norges forskningsråd.

Kaja Haugen er doktorgradsstipendiat i engelsk språkvitenskap og språkdidaktikk ved Høgskulen på Vestlandet, tilknyttet prosjektet Education for plurilingualism: Metalinguistic awareness in early instructed language learning (MetaLearn), finansiert av Norges forskningsråd. Hennes forsk-ningsinteresser inkluderer engelsk som andre-/fremmedspråk, flerspråklighet og sosiolingvistikk. I doktorgradsprosjekt sitt forsker hun på den metaspråklige bevisstheten til elever på småtrinnet og sammenhenger mellom metaspråklig bevissthet, flerspråklighet og engelskkompetanse.