Nye læreplaner: Språkrådet frykter elevene blir dårligere i norsk Språkrådet er bekymret over forslaget til ny læreplan. De frykter en svekking av sidemålsopplæringen vil få alvorlige konsekvenser for elevers norskkompetanse.
Arbeiderpartiet med språkpakke for de aller minste Språk er nøkkelen for å lykkes i vårt samfunn. Det er i barnehagealderen grunnlaget blir lagt.
– Språkkartlegging av alle barn er sløsing Kartlegging av alle barn vil ta tid og oppmerksomhet bort fra det viktigste språkarbeidet.
Vil språkteste Oslos barnehagebarn Oslo Høyre vil kartlegge barnehagebarnas språk. Og foreslår egne veiledere inn i barnehager der mange barn har svake norskferdigheter.
Barnehagar i nynorskområde brukar ikkje nynorsk – Barnehagebarn som skal ha nynorsk på skolen høyrer lite nynorsk i barnehagen. seier Anne Marta Vindsrygg Vadstein.
– Jeg føler sønnen min må lære å lese og skrive tyrkisk. Men samtidig spør jeg meg: Hvorfor det? Lærer Emel Aybike Yumuk veit godt hvilke elever som gir henne den største uroen over norskspråklig utvikling. Det er de som kan morsmålet dårlig.
Amerikanske forskere anbefaler femti prosent morsmål i seks år Tospråklig opplæring i seks år er minimum for at tospråklige elever skal komme på nivå med enspråklige.
Bruk av flere språk kan styrke både kunnskaps- og språklæring Det finnes god dokumentasjon på at bruk av førstespråket sammen med opplæringsspråket kan gi bedre forståelse og læring.
Dahlske vgs. tenkte nytt om språkopplæringen og vant europeisk språkpris Dahlske vgs. i Aust-Agder vant tirsdag Den europeiske språkprisen. Slik gikk de fram for å tenke nytt om språkopplæringen.
Norsk for nyankomne: Det er ikke antall undervisningstimer, men kvaliteten på opplæringen som skal telle I stedet for et bestemt antall undervisningstimer i norsk, skal alle nyankomne til Norge nå lære norsk på et tilfredsstillende nivå. Det skriver regjeringen i sin ferske integreringsstrategi.
Rapport: Stor ulikhet i leseferdigheter i Norge Det er større ulikhet i leseferdigheter blant ungdomsskoleelever i Norge enn i 19 andre OECD-land, viser en forskningsrapport fra UNICEF.
Doktorgrad: Tidlig barnehagestart har ingen betydning for barnas språkutvikling – Det er noe overraskende. Det har jo vært en antakelse om at barnehagen er en god arena for å lære seg språk, og at tidlig barnehagestart dermed kunne være positivt for barnas språkutvikling, sier forsker Erik Eliassen.
Praktiske arbeidsformer i norskfaget Hva betyr egentlig «praktiske arbeidsformer i norskfaget»? Å skrive eller drive med gruppearbeid er praktiske aktiviteter, men er neppe tilstrekkelig for at man skal kunne snakke om praktiske arbeidsformer i egentlig forstand.
Her er sakene du gikk glipp av i sommer I hele sommer har vi publisert godt stoff på utdanningsnytt.no. Her er et utvalg av de sakene som er mest lest. Del gjerne med kolleger og venner som kan ha nytte av sakene.
Språktrening blir gøy med monstermating Bruk bilder eller gjenstander ut fra barnas behov. Hvis barna skal øve på uttale av bestemte språklyder, for eksempel K-lyd eller R-lyd, bruker du bilder med det. Hvis de øver på farger, bruk gjenstander eller bilder med ulike farger.
Stadig færre lærer tysk i norsk skole Stadig færre lærer tysk i norsk skole. Samtidig etterlyser næringslivet tysktalende medarbeidere.
Språklek som basis for den første lese- og skriveopplæringen Bruk av språkleker for å styrke barns språklige bevissthet har vist seg å være en svært effektiv metode for å lette den første lese- og skriveopplæringen og for å forebygge lese- og skrivevansker.
Andrespråk og flerspråklighet Vi liker godt at forfatteren lar leseren komme tett på barnehagelærere, og at hun inkluderer flerspråklighetsperspektivet i andrespråksdidaktikken.
Uttaleundervisning i verdensspråket engelsk I læreplanen presenteres engelsk som et verdensspråk vi trenger i møte med mennesker fra andre land. Samtidig skal lærere sørge for at elevene bruker «sentrale mønstre for uttale».
20 år med engelskundervisning på 1. trinn: Har vi grunn til å feire? Norge var tidlig ute med å innføre engelsk på 1. trinn. Men etter 20 år med engelsk for seksåringene har man i liten grad undersøkt hvilke praksiser som preger engelskundervisningen og om disse er læringsfremmende.
Interkulturalitetens plass i fremtidens engelskfag Interkulturell kompetanse er evnen til å kommunisere og samhandle effektivt og hensiktsmessig på tvers av kulturer.
Barna i denne barnehagen lærer seg flere ord i språksamlingen Barna i Vardeåsen barnehage trener på ord. En av metodene som må til for å lykkes, er at de voksne snakker langsomt og at de har god tid til å lytte.
«Færre elever i klasserommet gir ikke nødvendigvis bedre tilpasset engelskundervisning» Utvikling av elevenes språkferdigheter er sentralt i engelskfaget, og det vil være nærliggende å tenke at færre elever i klasserommet gir mulighet for økt differensiering. En videostudie har undersøkt hvordan engelskundervisningen differensieres i delingstimer og mestringsgrupper.
«Byt ut engelsk og norsk fordjuping med eit språkfag som gir elevane generell innsikt i språk og mykje øving i å bruke dei» Eg foreslår at me kastar fordjupingsfaga slik dei ser ut i dag og lagar eit nytt fag: Språk og kommunikasjon. Ein slags light versjon av humanistisk fakultet sitt ex fac-fag.
«Lærere trenger ikke å bekymre seg for at elevene ikke vil gjøre seg forstått selv om de har norsk aksent når de snakker engelsk» Læreplanen i engelsk er vag når det gjelder uttale, men siden kommunikasjon står sentralt i formålet for engelskfaget, kan man tenke seg at det viktigste er at uttalen er forståelig. En studie har undersøkt hva utlendinger synes om uttalen vår.
Språkpakker i barnehagene: «Språkstimulering kan være gratis, men det finnes ingen rask løsning» Språkstimulering kan være gratis, men det finnes ingen rask løsning. Forskning viser at det er summen av et barns erfaringer som avgjør barnets kompetanse senere.
Språkkommuner skal bedre barns språk Regjeringen bevilger i år 30 millioner kroner til språkkommuner. Det er utviklet språkpakker som ansatte i skole og barnehage kan bruke. Språkforsker frykter at barnas ulikheter ikke tas hensyn til ved bruk av programmene.
«I en barnehage med barn fra 40 nasjoner er det nødvendig å jobbe målrettet med språk» Vi ser ingen forskjell på lek og læring. Læringen oppfattes som lek, og leken er nødvendig for læringen.
«Elever støtter hverandre i å undervurdere egen kompetanse i fremmedspråk» Mange elever påstår at de ikke riktig «kan» fremmedspråket som de har lært seg i skolen. Analyser av samtaler mellom elever i videregående skole viser hvordan elevene støtter hverandre i å undervurdere egen kompetanse i fremmedspråk.
«Et alternativ til formell bokstavinnlæring er funksjonell bokstavlæring» I norsk skole er det fortsatt vanlig med formell bokstavinnlæring, der man diskuterer hvor mange bokstaver elevene skal lære i løpet av en uke. Et alternativ er funksjonell bokstavlæring, der elevene lærer bokstavene fordi de har bruk for dem i egen oppdagende skriving.
«Barnehagen må få tydelige føringer for flerspråklighet» Forslaget til ny rammeplan for barnehagen inneholder mye positivt om mangfold, men gir ikke tydelige nok føringer for arbeid med flerspråklige barns språkutvikling.
Torbjørn gir tyskstøtte Kunnskapsministeren gjør det lettere for videregåendeklasser å samarbeide med tyske skoler.
Danmarks regjering vil tvinge språksvake toåringer til barnehagen Den danske regjeringen vil at kommunene skal språkteste toåringer. De som ikke er gode nok i dansk, risikerer redusert barnetrygd hvis de ikke takker ja til barnehageplass.
Slik taklet Hege en utagerende gutt uten språk Tilbake fra barselpermisjon våren for halvannet år siden fikk Hege Andersen beskjed om at hun skulle overta en utfordrende småbarnsavdeling.
Stortingsvalget vil bli et retningsvalg om fremtiden for den norske barnehagen. I vår foreslo Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å innføre språknorm for 5-åringer og det han kalte «utbyttebeskrivelser» for hva barn skal lære i barnehagen.
I praksis tvingar Høgre nynorskelevar til å skrive bokmål Programkomiteen i Høgre held fast på framlegget om å avskaffe sidemålsordninga både i ungdomsskule og i vidaregåande skule. Dermed stadfestar Høgre inntrykket av at partiet vil nynorsken til livs.
Norskfaget i spenn mellom dannelse og redskap Bør norsk være et nasjonsbyggende fag? Er lese- og skriveferdigheter viktigere enn å utvikle felles litterære referanser og dannelse? Norskfaget er i endring, og debatten går om kursen framover.
6 tips til å avdekke språkvansker hos adoptivbarn Barn som er adoptert fra utlandet er sårbare for å utvikle språk- og lesevansker. Her er forskernes tips til hvordan man kan avdekke språkvansker.
Korttenkt om språk frå Høgre Høgre vil i sitt framlegg til nytt program fjerne nynorskkompetanse frå 85 prosent av elevane i norsk skule. Dette kan ikkje Høgre meine alvorleg.
Brukte drammensdialekt som utgangspunkt for opplæring i nynorsk I forsøket på å finne ein god måte å drive nynorskopplæring på, har eg lurt på om talemålet kan vere eit veleigna grunnlag.
«Tre myter om engelsk på yrkesfag bør nyanseres» Hvis vi primært ser på statistikk som viser gjennomsnittstall, kan mestring lett komme i skyggen, og myter vil kunne bli bekreftet.
Flerspråklig skriving i skolen Innsikt i tidligere lese- og skriveerfaringer og fritidsskriving gjør det mulig å forstå og verdsette flere trekk i skrivingen til ungdommer som er kommet sent inn i norsk skole.
«Tema for engelskeksamen finnes verken i kompetansemålene eller i lærebøker» Innvendingene til årets eksamen er i hovedsak rettet mot tre aspekter: temavalget, yrkesrettingen og forberedelsesdelen. Vi har også noen merknader til andre deler av eksamensoppgaven vi mener har klare svakheter.
Asyllærere får ikke penger til bøker 50 lærere som jobber frivillig for å gi asylsøkere gratis norsktrening, får ingen penger til bøker.
Ikkje stortingsfleirtal for språknorm i barnehagen Regjeringa får ikkje fleirtal i Stortinget for å innføre ein norm for kva barn skal kunne av norsk språk når dei går ut av barnehagen.
Opposisjonen seier nei til språknorm i barnehagen Arbeidarpartiet og KrF vil bytte ut kunnskapsministerens språknorm for barnehagebarn med å tydeleggjere måla for språkarbeidet i barnehagen.
– Stortingsmeldingen kan være starten på barnehagebarnas første nasjonale prøve En norm for hvor mye språk en femåring bør kunne er et av tiltakene i den nye stortingsmeldingen om barnehager. Nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet tror det kan være starten på barnas første nasjonale prøve.
Samiske barns lesevaner skal undersøkes for første gang Sametingsrådet vil gjennomføre en leseundersøkelse blant samiske barn. Det er aldri gjort før, sier sametingsråd Henrik Olsen.
«Er man alltid så veldig pedagogisk i sine samtaler om barn med spesielle behov?» Det at noen i den norske skole fortsatt bruker begrep som dysleksibarn, eller ADHD-barn er for meg et varselsignal. Har vi ikke kommet lenger?
Ingeborg Dybvig fikk Bokslukerprisen Elever på 6. trinn har talt: det er boka «Forfulgt i London» av Ingeborg Dybvig som er deres favoritt.
«Stamming og naturlig stotring kan være vanskelig å skille fra hverandre» Stamming og naturlig stotring kan være vanskelig å skille fra hverandre, så be om hjelp fra logoped. Den mest effektive behandlingen av stamming er i barnehagealder.
Læreplanen sier ikke hva som er «riktig» engelsk uttale Oxford-engelsk eller en standard amerikansk-engelsk blir gjerne sett på som mål for den som skal lære seg å snakke engelsk i Norge, men dette er ikke nødvendigvis de mest forståelige formene for engelsk. Og læreplanen gir heller ingen klar beskjed om hva slags engelsk elever bør sikte mot.
Nesten alle innvandrere består norskprøve Nesten alle innvandrerne som gjennomførte norskprøven i introduksjonsprogrammet i fjor, besto testen, viser tall P4 har fått fra Justis- og beredskapsdepartementet.
