Eksempel på syntaks-tre, en grammatisk vekst som kan komme til å slå rot i norske klasserom når grammatikken vender tilbake.
Eksempel på syntaks-tre, en grammatisk vekst som kan komme til å slå rot i norske klasserom når grammatikken vender tilbake.

– Grammatikkens retur til skolen er godt nytt

Å gjøre grammatikk til tabu i språkundervisning er som å fortie celler i biologi, eller ikke å nevne atomer i fysikk, ifølge nordisk-professor Kristin Melum Eide.

Publisert

Flerspråklige elever rammes ekstra hardt av fraværet av grammatikkundervisning i språkfagene i skolen, mener Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

I de nye læreplanene er grammatikken tilbake med en potensiell status den ikke har hatt på femti år, ifølge Eide. På mellomtrinnet skal elevene nå lære å «bruke fagspråk om setningsoppbygning og bøying av verb, substantiv og adjektiv»; elevene i ungdomsskolen skal «bruke fagspråk og kunnskap om grammatikk […] i samtale om og bearbeiding av tekster», og i videregående skal elever «sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk».

– Utfordringa er hvordan dagens lærere, som ikke sjøl har lært om grammatikk, skal gjøre dette. Grammatikken var jo ute av undervisninga før dagens lærere begynte sin skolegang, sier Kristin Melum Eide.

Hun forteller at det på midten av 1960-tallet ble en utbredt oppfatning verden over om at grammatikkundervisning i skolen var unødvendig, og i mange tilfeller skadelig og hemmende for elevers skriveutvikling.

– Her hjemme hadde vi dessuten gjennom lille Marius i Alexander Kiellands roman «Gift» fått et rystende innblikk i hvordan grammatikk kan være direkte dødelig for en tapper liten skolehelt, sier hun.

Når vi skal lære språk, trenger vi et språk vi kan snakke om språk på. Grammatikken er dette språket. Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU

Eide viser også til norske forskere som har vist at Norge var blant de landa som gikk aller lengst i å feie alle spor av grammatikk ut av skolen.

Betydningen av at grammatikken kommer tilbake i skolen skal hun holde foredrag om under den heldigitale forskningskonferansen om norsk som andrespråk ved Høgskolen i Østfold 3. februar.

– Hvorfor knytter du behovet for bedre grammatikkunnskap til undervisning av flerspråklige elever?

– Fordi disse elevene så tydelig viser at når vi skal lære språk, trenger vi et språk vi kan snakke om språk på. Grammatikken er dette språket. Å ikke bruke grammatikkspråket kan sammenliknes med å svare «ting» hver gang toåringen peiker, og på det viset spør hva noe heter. Det lærer jo ikke barnet mye av. Slik blir det også når vi ikke kan kalle ord for noe anna enn «ord».

Gå til Paris med bil

Hun minner også om at det er forskjeller språk imellom som gjør at det ikke er mulig å bare bytte orda fra det ene språket over til det andre.

– «Å gå til Paris med bil» høres jo helt meiningsløst ut på norsk. Men «to go to Paris by car» er helt greit. Ulike språk deler opp virkeligheten på ulike måter. Skal vi forklare hvorfor det ene språket gjør slik og det andre sånn, trenger vi grammatikk. Og slikt må vi få forklart når vi skal lære et nytt språk, sier hun.

Kristin Melum Eide forteller at hun har hørt en lærer i norsk som andrespråk si at etter førti år i jobben hadde det aldri vært nødvendig å ta i bruk ordet «pluskvamperfektum».

– Greit, når du har etablert et godt førstespråk kan det framstå som at du sjøl ikke trenger merkelapper som «subjekt» og «objekt». Men det betyr ikke at ingen gjør det. Vi må ikke overvurdere evnen til å lære et andrespråk på naturalisert vis, advarer hun. - Må vise hvorfor grammatikk er viktig

– Sammenlikninga kan være å lære å skape billedkunst. Noen kan bli svært flinke bare ved å observere og forsøke, uten noen form for formell opplæring. Likevel ville også de flinkeste blitt enda flinkere om de hadde fått lært å blande farger, og blitt fortalt om perspektiv og komposisjon. På samme måte er det med språk. Så hvorfor har vi ikke undervist om grammatikk i skolen?

– Fordi det er grusomt kjedelig. Tror du ikke det er svaret fra mange av dem som ikke kom seg ut av grunnskolen før grammatikken forsvant?

– Jo, undervisninga ble lett kjedelig, for eksempel med pugging av grammatiske bøyingsskjema som det var vanskelig å se mål og meining med. Matematikkundervisninga ble også kjedelig når det bare var å terpe gangetabeller og formler. Men vi slutta ikke å undervise i gangetabellen fordi det var kjedelig. Vi prøvde å vise hvorfor den var viktig, med å knytte den til situasjoner der det åpenbart var viktig å kunne gange. Det er fullt mulig å gjøre tilsvarende med grammatikk, sier hun.

Etter de nye læreplanene skal lærerne lede elevene i å sammenlikne de ulike språka elevene i klasserommet har.

– Dette er en av måtene som kan gjøre grammatikk mer aktuell, siden det er grammatikken vi må bruke for å sette ord på likheter og forskjeller.

­– Elevene er ekspertene

– Kan vi forvente at en stakkars norsklærer skal lære seg de språka alle elevene til enhver tid snakker?

– Norsklæreren kommer fint i mål med god grammatikkforståelse i bånn, og ved i tillegg å skaffe seg en enkel beskrivelse av de aktuelle språka. Så er det å ta i bruk de flerspråklige elevenes morsmålskompetanse. Elevene er jo eksperter på sine egne språk, sier Kristin Melum Eide.

Hun mener en slik sammenlikning kunne for eksempel få som resultat at elevene lærte at en setning som «etterpå gikk vi på kino» er umulig på de fleste språk i verden.

– Språk der «gikk», altså verbet, kan stå på den plassen i slike setninger, de er i klart mindretall. Når tospråklige elever sier «etterpå vi gikk på kino» er det gjerne fordi det er rett på morsmålet, ikke fordi de generelt er dårlige til å stokke ord. Jeg vil tro at slik kunnskap om ulik grammatikk i ulike språk vil gjøre det lettere for de flerspråklige å huske hva som er rett norsk ordstilling. Ikke minst viktig er det at å gi morsmålet en slik plass i undervisninga, hever respekten for elevenes morsmål. Samtidig gir det alle elever en konkret og nær kunnskap om hvordan grammatiske fenomen kan variere fra språk til språk, sier Kristin Melum Eide.

Powered by Labrador CMS