Tradisjonell pedagogikk med blant annet bøker, hverdagsvokabular og frilek med andre barn viser seg å være tilstrekkelig språkstimulering for 80 % av norske barn og inntil 50 % av barna med flerspråklig bakgrunn, skriver Heidi Aabrekk. Foto: Stephen Tainton, FreeImages
Tradisjonell pedagogikk med blant annet bøker, hverdagsvokabular og frilek med andre barn viser seg å være tilstrekkelig språkstimulering for 80 % av norske barn og inntil 50 % av barna med flerspråklig bakgrunn, skriver Heidi Aabrekk. Foto: Stephen Tainton, FreeImages

Språkpakker i barnehagene: «Språkstimulering kan være gratis, men det finnes ingen rask løsning»

Språkstimulering kan være gratis, men det finnes ingen rask løsning. Forskning viser at det er summen av et barns erfaringer som avgjør barnets kompetanse senere.

Tilsvar på Cecilie Dyrkorn Fodstad og Christine B. Østbø Munch sin artikkel «Språkpakker er ingen gavepakker» i Første Steg 01/2017.

I debattinnlegget blir flere forhold tatt for gitt. Dette resulterer i faktafeil som ikke kan stå ukommentert. Derfor forklarer jeg her hva Intempo gjør og bakgrunnen for dette arbeidet.

 

Språkpakkene er gavepakker

I prosjektet «Språksatsing for flyktningbarn», som Cecilie Dyrkorn Fodstad og Christine B. Østbø Munch henviser til, er språkpakkene nettopp gavepakker. Egmont Fonden har gitt økonomisk støtte til 40 barnehageavdelinger slik at de kan jobbe systematisk med språkstimulering gjennom bruk av Bravo-leken. Materiellet og kompetansen har Intempo utviklet gjennom åtte år i tett samarbeid med barnehager over hele landet, og mottas gratis i dette prosjektet.

Språkstimulering kan være gratis, men det finnes ingen rask løsning. Forskning viser at det er summen av et barns erfaringer som avgjør barnets kompetanse senere. Det krever at barnet omgis av språk gjennom hele dagen.

Tradisjonell pedagogikk med blant annet bøker, hverdagsvokabular og frilek med andre barn viser seg å være tilstrekkelig språkstimulering for 80 % av norske barn og inntil 50 % av barna med flerspråklig bakgrunn. Noen barn trenger mer enn dette for å utvikle språk nok til å delta i leken. Derfor er det fremtidsrettet og la ettåringene få erfaring med språk både gjennom samtaler om sanseopplevelser, bilder, ord, bokstaver og lyder i tillegg til tradisjonell pedagogikk.

Det er de svakeste barna som lider mest av at vi «gjør som vi alltid har gjort». Når de begynner i barnehagen som ettåringer vet vi ikke hvem de er, før de som språksvake toåringer strever i leken med andre barn. Derfor velger mange barnehagelærere bevisst Bravo-leken som verktøy, fordi det er et lite tidkrevende og systematisk supplement til alt det andre de ellers gjør. Det handler om å bidra til å bygge den arkitekturen i barnas hjerner som er nødvendig for å mestre alle grunnleggende ferdigheter om få år, og denne kunnskapen har basis i forskning.

 

Basis i forskning

Forskning viser at det er frem til treårsalderen de fleste koblinger og nettverk i hjernen finner sted, og læringspotensialet er størst. Jo flere nettverk som stimuleres tidlig i livet, jo lettere blir læring senere. Forskning viser at jo flere sanseinntrykk barna har fått som små, jo bedre utviklet er områdene i hjernen 20 år etter. Særlig for språk, tenking, det og huske og lære, også kalt kognisjon.

Intempo arbeider for et skifte fra hundre år gamle modningsteorier til dynamisk systemteori, slik at at barna får tilbud om et helhetlig læringsmiljø, basert på sanseopplevelser, allerede fra første leveår. Professor i nevropsykologi ved NTNU, Audrey van der Meer, anbefaler på bakgrunn av slike studier ekstra tidlig innsats, før symptomer på lese-, skrivevansker eller atferdsvansker oppstår. Ifølge van der Meer vil ekstra mange sanseopplevelser, før barnet fyller to år, kunne gi bedre læringsutbytte senere.

Forskning viser også at helhetlige og høyintensive tiltak fra første leveår gir bedre effekt. Derfor arbeider Intempo for å bedre samarbeidet mellom helsestasjon, foreldre og barnehager i løpet av barnas første 1000 dager gjennom «Se hele meg»-prosjekt over hele landet.

Intempo samler pedagogisk og nevropsykologisk forskning på områdene språk, fysisk aktivitet, trygghet og kosthold. I utviklingen av vårt verktøy forsøker vi å tilfredsstille så mange som mulig av funnene. Når det gjelder språk, anbefaler vi derfor at barna får oppleve et stort omfang av repeterte sanseinntrykk, fordi danning av flere synapser gjør læring lettere senere.

Med utgangspunkt i rammeplanen for barnehagen har vi valgt ut et stort omfang av begreper (både skriftlig og muntlig) for å øke ordforråd, forståelse og språklig bevissthet, for dette er noe forskningen viser må stimuleres for gode lese og skriveferdigheter senere. Bravo-leken utgjør en liten, men høyintensiv del av det helhetlige læringsmiljøet i barnehagen, fordi begrepene utdypes med bøker, aktiviteter og samtaler for å sikre språket i kontekst gjennom dagen. Når verktøyet brukes sammen med kloke og varme voksne, i aktive samlingsstunder med motoriske utfordringer underveis, viser erfaringene våre så langt at dette gir bedre lese- og skriveferdigheter på lang sikt.

Vi er pådrivere for mer forskning på dette området, for vi ønsker mer pedagogisk praksis med utgangspunkt i barns hjerneutvikling. Intempo er en sosial entreprenør som ikke er profittdrevet og i teamet har vi en helsesøster, ergoterapeut, pedagog og meg selv med en mastergrad i spesialpedagogikk. Vi brenner for at alle barn skal få den beste starten vi kan gi dem, og deltar gjerne i en informert, tverrfaglig fagdebatt.

 

  • Heidi Aabrekk er spesialpedagog og sosial entreprenør

 

 

Referanser

http://gemini.no/2016/11/la-babyer-bryne-gir-hjerneboost/

http://www.egmontfonden.dk/Presse/Nyheder/Livemagasin-Hvordan-bryder-vi-den-negative-sociale-arv-tidligt--og-sammen/

Ramey, S. L., og Ramey, C. T. (1992). Early educational intervention with disadvantaged children – To what effect? Applied and Preventive Psychology, 1, 131–140.

Ramey, C. T. og Ramey, S. L. (1998). Early intervention and early experience. American Psychologist, Vol 53(2), Feb 1998, 109–120.

Ramey, C. T. og Ramey, S. L. (2000). Applied Developmental Science. 

Van der Meer, A. (2010). Tidlig utvikling hos de minste barn i alderen 0–1 år. I E.B.H. Sandseter, T.L. Hagen og T. Moser (Eds.), Kroppslighet i Barnehagen: Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s. 150–169). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Farah, M. (2012). Early childhood home environment predicts frontal and temporal cortical thickness in the young adult brain.

Neuman, S. og Dickinson D. K. (2006). Handbook of Early Literacy. Volume 2. New York: The Guilford press

Dehaene, S. (2009). Reading in the brain, New York: Penguin, Viking

Piasta S.B., Justice, L. M. , McGinty, A. S. og Kaderavek, J. N. (2012). Increasing Young Childrens Contact With Print During Shared Reading.