Kartlegger språkopplæringen i Osloskolen

Særskilt språkopplæring skal etter opplæringsloven være en overgangsordning. Men i 2015 avdekket Kommunerevisjonen i Oslo at en av fire elever med vedtak om særskilt språkopplæring fikk slik opplæring gjennom hele grunnskolen.

Sunniva Holmås Eidsvoll mener at det nå er behov for å kartlegge om det har skjedd endringer.

Hun viser blant annet til at i overordnet del av læreplanen, så legges det vekt på at opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre.

– Det å ha elever som kan flere språk, er en viktig ressurs både for skolene og for samfunnet. Vi må vise at vi verdsetter at elevene våre kan flere språk, sier Eidsvoll.

– Oslo kommune fikk skarp kritikk fra Kommunerevisjonen i 2015. Er det grunnen?

– Vi merket oss selvsagt det som sto i Kommunerevisjonens rapport. Men ansvaret for organiseringen av språkopplæringen, etter at vedtak er fattet, det er det den enkelte skole som har. Det Kommunerevisjonen pekte på, er at den særskilte språkopplæringen, som er ment å være en overgangsordning, ikke alltid har fungert sånn. Derfor har vi nå gitt Utdanningsetaten i oppdrag å kartlegge hvordan språkopplæringen organiseres på skolene, og hvordan ressursene brukes, sier byråden.

– - Får elever i Osloskolen fortsatt særskilt norskopplæring gjennom hele grunnskolen?

– Vi har hørt flere slike historier, men vi mangler dokumentasjon på hvordan språkopplæringen skjer. Ved å kartlegge håper vi å kunne gi svar på om situasjonen har endret seg, sier Eidsvoll.

Ikke vært kartlagt på mange år

Oppdragsbrevet, som er sendt fra Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap, gikk til Utdanningsetaten i februar. Oppdraget har fått tittelen «Videreutvikle språktilbudet til flerspråklige elever».

Utdanningsetaten er allerede i gang med oppdraget, får Utdanningsnytt opplyst. Første del har frist 1. august i år. Andre del har frist 1. mai 2024.

Om bakgrunnen for at byrådsavdelingen ønsker å kartlegge hvordan den særskilte språkopplæringen er organisert, sier Eidsvoll:

– Det har ikke vært gjort noen gjennomgang av organiseringen av særskilt språkopplæring i Oslo- skolen på mange år.

Særskilt norskopplæring er forsterket tilpasset opplæring i- og på norsk.

Sist gang språkopplæringen i Osloskolen ble evaluert, var etter gjennomføring av det treårige prosjektet «Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk - likeverdig opplæring i praksis», som pågikk fra 2005 til 2007. Da ble det besluttet at språkopplæringen i grunn- og videregående skoler i Oslo skulle foregå etter «Læreplan i norsk», og ikke etter «Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter», med unntak for mulig bruk i innføringstilbudet.

Etter at Kommunerevisjonen i 2015 hadde gjennomgått organiseringen av den særskilte språkopplæringen i Oslo, kom det en tydeliggjøring av regelverket. Det ble dessuten besluttet at Utdanningsetaten skulle utarbeide veiledningsmateriell for skolene og et mer standardisert verktøy for kartlegging av elevenes norskspråklige ferdigheter.

Endringer i finansieringen

I 2018 kom det også endringer i ressursfordelingsmodellen. Her ble det presisert at vedtak etter opplæringslovens paragraf 2-8 skal være en overgangsordning.

Endringene gikk ut på at skolene skal fatte vedtak for ett år om gangen og vedtaket skal utdype innholdet i opplæringen. Skolene får en fast sats per vedtak uavhengig av om vedtaket inneholder kun særskilt språkopplæring eller også tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.

I oppdragsbrevet står det hva omfanget av

I Oslo-skolen er det per 1. oktober 2022 rundt 13.700 elever i grunnskolen med vedtak om særskilt språkopplæring i ordinær opplæring. Tilsvarende er det rundt 1600 elever i videregående skole som mottar særskilt opplæring i ordinær opplæring.

I skoleåret 2022/23 bruker Oslo kommune rundt 300 millioner kroner til formålet.

Manglet regnskapsrapportering

I Kommunerevisjonens rapport fra 2015 kom det fram at 200 millioner kroner ble brukt på ordningen årlig, men uten at det fantes regnskapsrapportering knyttet til hvordan pengene ble brukt.

Til VG uttalte tidligere direktør i Utdanningsetaten, Astrid Søgnen i 2015:

– Her må jeg vise til at dette er regulert av et lovhjemlet regelverk som definerer hvordan pengene skal brukes. Skolene er forpliktet til å følge dette regelverket. Vi kan ikke overvåke i detalj at dette følges opp. Men vi tar sporadiske stikkprøver. Og skolene er gjenstand for tilsyn fra statlige myndigheter. Men i utgangspunktet baserer vi oss på tillit til rektorene og skolene våre.

Men Kommunerevisjonen var kritisk:

– Når over 50 prosent av elevene i 2013- og 2014-kullene, som hadde særskilt språkopplæring fra 1. trinn mottok dette gjennom hele grunnskoleløpet, tyder det på at særskilt språkopplæring bare delvis fungerte som en overgangsordning, uttalte avdelingsdirektør Lars Normann Mikkelsen hos Kommunerevisjonen i revisjonsrapporten om den særskilte språkopplæringen i Oslo-skolen.