Undervisningsressurser for nyankomne elever

Fagartikkel: Et internasjonalt prosjekt med bidrag fra skoler, museer og lærerutdannere har utviklet en verktøykasse for undervisning av nyankomne barneskoleelever. Her introduseres noen eksempler fra innholdet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen presenterer resultater fra et internasjonalt praksisrettet prosjekt rettet mot nyankomne elever i barneskolen. I ERASMUS+-prosjektet Open Education for Young Europeans through History, Art and Culture Learning (OpenEYE) [se note 1] samarbeidet lærerutdannere ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med barneskoler og museer i Hellas, Italia og Slovenia om å utvikle læringsressurser som fremmer språklæring og kulturell nysgjerrighet og forståelse gjennom kunstneriske tilnærminger. Prosjektets målgruppe var nyankomne barneskoleelever. Imidlertid vil lærere kunne se at ressursene passer for alle typer elever.

Bakgrunn og tilnærming

Prosjektet kom i gang i kjølvannet av flyktningkrisen i 2015−2016. Krisen førte til en strøm av flyktninger til de nevnte landene, og opplæring av nyankomne barn fikk økt oppmerksomhet. Dette ser vi igjen nå med økt flyktningstrøm fra Ukraina i forbindelse med den pågående krigen.

Lærere etterspør stadig metoder i arbeidet med nyankomne elever. Prosjektets formål har vært å øke bevisstheten rundt hvordan lærere kan jobbe med integrering og anerkjenning av barns flerspråklige og flerkulturelle bakgrunn (García, 1991; Honneth, 2006) gjennom kulturelle uttrykk. Kulturelle uttrykk kan være drama, film, musikk, tegning, maleri, dans o.l. I tillegg til USN deltok lærere og pedagoger fra Museet for gresk barnekunst i Athen, Naturhistorisk museum i Livorno i Italia, og en barneskole i Litija i Slovenia, alle med bred erfaring innen arbeid med flyktninger og nyankomne elever.

Forut for utvikling av en verktøykasse med metoder og aktiviteter gjennomførte vi en kartlegging av behov blant lærere og andre pedagoger som arbeider med barn i denne aldersgruppen i alle fire land. Funnene fra denne behovsanalysen er beskrevet i en egen artikkel (Burner & Carlsen, 2022). Her vil vi først og fremst redegjøre for det teoretiske rammeverket for verktøykassen og gi eksempler på aktiviteter som lærere kan bruke i klasserommet. Utover prinsippet om læring gjennom kulturelle uttrykk, kan vi nevne følgende prinsipper og konsepter som har vært viktige i utforming av aktivitetene.

Aksjonslæring

I prosjektet ble aksjonslæring brukt som tilnærming. Det vil si at endringer i praksis tar utgangspunkt i deltakernes perspektiver, jf. behovsanalysen nevnt ovenfor. I dette tilfellet vil lærere prøve ut én eller flere aktiviteter, reflektere over hvordan det har gått, og knytte det som skjer, til teori − enten alene eller sammen med andre som kanskje observerer aktiviteten mens den foregår − for deretter å eventuelt justere aktiviteten og prøve ut på nytt. Prosessen gjentas gjerne flere ganger, slik at vi beveger oss i sirkler mot et stadig bedre resultat.

Flerspråklighet og flerkulturalitet

«Flerspråklige» og «flerkulturelle» elever er i stor grad til stede som konsepter både i læreplaner, læreverk, offentlige dokumenter og debatt om utdanning. I dette prosjektet regnet vi med at barn av migrantforeldre hadde mer komplekse flerspråklige og flerkulturelle bakgrunner enn barn av ikke-migranter. De er gjerne marginaliserte, de tilhører en minoritet i de landene de kommer til, og de lærer gjerne flere språk i tillegg til morsmål og skolespråkene de har med seg hjemmefra. På mange måter kan det hevdes at disse barna er super diverse og befinner seg i trans cultures (Vertovec, 2007), som vil si at de har føtter i og mellom flere kulturer og språk. Dermed tok vi utgangspunkt i at aktivitetene skal aktivere elevenes flerspråklige og/eller flerkulturelle bakgrunn.

Elevsentrert læring

Elevsentrert læring handler om å ta utgangspunkt i elevens kunnskaper og erfaringer i møte med nye aktiviteter. Kommunikasjon og samarbeid med andre er viktig for at læring skal finne sted i elevens potensielle utviklingssone. Erfaring viser at denne utviklingssonen hos nyankomne elever varierer mer enn hos andre, siden de har såpass forskjellig skolebakgrunn (hvis de har skolebakgrunn) og erfaring med å være barn av migranter i ett eller flere land. I prosjektet har det vært viktig at aktivitetene tar utgangspunkt i det elevene kan, at de erfarer, visualiserer, deltar, setter ord på og gjenkjenner praksiser, slik at de lettere kobler det ukjente til det kjente.

Skole–foresatte-samarbeid

Gode samarbeidsrelasjoner mellom hjem og skole styrker barnas motivasjon, velvære og læringsutbytte. Det viser seg at foresatte som har migrantbakgrunn, har en særlig vilje til å delta i barnas skolehverdag, men at de gjerne opplever at det ikke finnes nok arenaer for å delta og samarbeide med lærerne og lokalsamfunnet. I prosjektets behovsanalyse passet vi på å ha foresatte med i gruppeintervjuene. Ved å relatere aktivitetene i verktøykassen til elevenes hjemmebakgrunn vil foresatte forhåpentlig engasjeres i større grad.

Seks eksempler fra verktøykassen

Nedenfor presenteres et utvalg av de 48 aktivitetene fra OpenEYE-verktøykassen i forkortet form. Velkjente aktiviteter og ressurser som er beskrevet andre steder, som språkportretter, «identity texts» og eTwinning, er utelatt her (se Carlsen, 2017; Beiler, 2019; Burner og Carlsen, 2019).

• Museum i klasserommet

Gjenstander knyttet til elevenes familie eller kulturelle bakgrunn kan formidle historie og tradisjoner på en konkret og engasjerende måte. I denne aktiviteten presenterer hver elev en bit av sin kulturelle bakgrunn. Elevene lærer ord og uttrykk knyttet til gjenstandene og eventuelle tradisjoner knyttet til disse.

Elevene får i hjemmelekse å ta med en gjenstand som sier noe om deres kulturelle bakgrunn, til skolen. Det er nyttig å informere foreldrene om dette prosjektet på forhånd og oppfordre dem til å hjelpe elevene med å velge ut gjenstanden og prate med dem om hvor den kommer fra, bruksområder, navn osv. Det er fint om elevene har med noen setninger om det de har valgt å ta med. Gjenstandene kan enten brukes til å lage et museum internt i klassen eller bygges ut til en liten utstilling som for eksempel kan vises frem på et foreldremøte.

Når objektene er stilt ut i klassen, kan elevene bruke litt tid på å gå rundt og se på dem og gjette hva de er laget for, materiale osv. I plenum kan noen av elevene dele sine forslag før den eleven som har tatt med gjenstanden, får fortelle hva det er, og hva som ligger til grunn for valget.

Bildet er tatt fra piloteringen av aktiviteten «Mitt drømmeland» ved en barneskole i Athen.

• Visualisere verdier

Kulturelle holdninger og verdier kan ofte være abstrakte og vanskelige å sette ord på. I denne aktiviteten tegner elevene verdier de mener er karakteristiske for en av kulturene de føler tilhørighet til. Innledningsvis er det viktig å snakke om hva som menes med kultur, med elevene. Det må ikke dreie seg kun om land, men kan også bety skolen de går på, nabolaget, familien, en landsdel osv.

 

Aktiviteten kan gjennomføres i følgende trinn:

  1. Hver elev noterer tre verdier de synes er viktige i en eller flere kulturer de tilhører, for eksempel er det ikke uvanlig at norske elever velger 17. mai (selvstendighet, frihet), likestilling, demokrati eller idrett.
  2. Elever samles i små grupper og deler sine forslag.
  3. Gruppene skal bli enige om én verdi og tegne denne på et stort ark uten å bruke ord.
  4. Gruppene viser frem sin tegning, og resten av klassen gjetter hva tegningen viser. Deretter forklarer gruppen sin tegning og hvorfor de valgte denne verdien.

• «Mitt drømmeland»

Flagg består ofte av farger og symboler som sier noe om landets natur og historie. I denne aktiviteten forestiller elevene seg sitt drømmeland og designer et flagg som uttrykker hvilke verdier og andre kvaliteter som kjennetegner det.

 

Forslag til gjennomføring:

  1. Aktiviteten bør innledes med en samtale om hva som menes med verdier, og hvilke verdier elevene synes er typiske for ulike land de kjenner. Den kan dermed være en naturlig oppfølger til aktiviteten beskrevet ovenfor. Som innledning kan læreren vise ulike flagg og be elevene beskrive farger og symboler som brukes, og hva disse sier om landet og samfunnet.
  2. Elevene (individuelt eller sammen med læringspartnere) kommer frem til tre til fem verdier og eventuelt andre kjennetegn på sitt drømmeland og tenker over hvordan disse kan vises i farger, symboler og eventuelt andre designelementer.
  3. Når flaggene er tegnet, henges de opp eller vises frem ett og ett. Klassen kan først gjette hva flagget uttrykker, før elevene som har tegnet, forklarer hva og hvorfor.

 

Bildet er tatt fra piloteringen av aktiviteten «Monumenter» ved en barneskole i Athen.

• Monumenter

I denne aktiviteten tegner elever et kjent monument eller motiv fra sitt hjemland og deler informasjon om dets historie og betydning. Som forberedelse til oppgaven bør læreren vise ulike monumenter fra ulike land og snakke med elevene om deres historie og betydning, for eksempel Eiffeltårnet eller Taj Mahal. Hvorfor ble dette monumentet bygget? Hva forsøker kunstneren eller arkitekten å si med dette bygget? Hvordan kan det beskrives?

Elevene bør deretter få tid til å velge ut et monument fra en av kulturene de føler tilhørighet til. Elevenes foresatte kan gjerne involveres i denne fasen. Etter at elevene har tegnet monumentet, enten individuelt eller parvis, stilles det ut i klasserommet. Klassen kan gjette hvor monumentet er fra, og de som har tegnet, forklarer hva det er, og hvorfor de har valgt det.

 

• Flerspråklige sanger

Sanger som inneholder flere språk, kan være et godt utgangspunkt for å utforske og snakke om språk og kulturer. I Norge produserer NRK hvert år en sang og dans rettet mot barn i alle aldre om temaer knyttet til inkludering og vennskap, med trinnvise veiledninger for å lære dansetrinnene. Internasjonale versjoner av disse sangene finnes også, med tekster og artister fra mange forskjellige land (f.eks. BlimE 2020 Europa). Andre flerspråklige sanger som kan brukes, er «Everybody loves Saturday night», «Waka Waka» (Shakira), «LOVE» (Nat King Cole), «Michelle» (Beatles) eller sanger som er spilt inn på flere språk – for eksempel kjente julesanger. Elevene skal høre etter om de kjenner igjen noen av språkene, og om de kjenner igjen ord i teksten, og tenke over hvorfor flere språk er brukt i sangen.

Alternativt kan sanger fra ulike kulturer representert i klassen brukes. Læreren kan vise videoer med folkemusikk fra ulike kulturer for elevene og be dem beskrive musikken: Hvordan er stemningen (glad, trist, festlig, morsom osv.)? Hva tror de sangen handler om? Hvilke ord kjenner de igjen? Hvilke instrumenter kjenner de igjen? Avhengig av elevenes alder kan de oppfordres til å vise frem sanger fra sine hjemland og snakke litt om disse, enten i klassen eller som digitale presentasjoner.

• Museumsfortellinger

Denne aktiviteten egner seg best på en tur til et museum, men kan også gjennomføres digitalt i klasserommet via online-portalene til internasjonale museer. Læreren (alternativt museumsguiden) presenterer historiene om noen av maleriene eller andre kunstverk som er utstilt på museet.

Elevene, parvis eller i små grupper, får i oppgave å finne minst tre kunstverk som handler om et felles tema eller motiv bestemt av læreren på forhånd og innen en angitt tid. Mulige temaer eller motiver kan være vennskap, barn, familier, dyr, glede, sorg, kjærlighet osv. Elevene bør skrive ned navnene på kunstnerne og kunstverkene de finner. Etter forskningsstadiet kan noen grupper vise resten av klassen kunstverkene de har funnet. Hvert bilde kan deretter analyseres: Hvordan uttrykker kunstverket temaet sammenlignet med de andre?

Et relevant poeng å løfte frem er at mange kunstnere har reist rundt i verden og bodd på ulike steder for å skaffe seg utdanning hos kjente kunstnere, av karrieremessige årsaker eller for å søke inspirasjon. Kunstverkene er dermed et resultat av et møte mellom ulike mennesker, kulturer, kunsttradisjoner og teknikker.

Konklusjon og veien videre

Denne artikkelen har gitt eksempler på hvordan didaktiske metoder for migrantbarn, basert på prinsipper som tar hensyn til flerkulturalitet og flerspråklighet, kan prøves ut i ulike nasjonale kontekster. Metodene tar utgangspunkt i elevers verden. Vi mener det er gjennom slike elevsentrerte metoder som stimulerer kunst- og kulturuttrykk, at barn kan integreres på en god måte i det nye samfunnet de kommer til.

Note

1 https://erasmusopeneye.eu/

 

 

Litteratur

Beiler, I.R. (2019). Flerspråklige strategier i engelsk skriveundervisning. Bedre Skole, 4.

Burner, T. & Carlsen, C. (2019). 101 ways to work with communicative skills: Theoretical and practical approaches in the English classroom. Fagbokforlaget.

Burner, T. & Carlsen, C. (2022). Integrating migrant children in primary education: An educator survey in four European countries. I: M. Dypedahl (red.), Moving English Language Teaching Forward (s. 69−90). Cappelen Damm Akademisk.

Carlsen, C. (2017). Ti praktiske undervisningsforslag til engelskundervisning i flerspråklige klasserom. Bedre Skole, 4.

García, R.L. (1991). Teaching in a pluralistic society. Harper Collins.

Honneth, A. (2006). Kamp om anerkendelse. Reitzels Forlag.

Vertovec, S. (2007). Super-diversity and its implications. Ethnic and Racial Studies, 30(6), 1024−1054.

 

Om forfatterne

Tony Burner er professor i engelskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hans forskningsinteresser er flerspråklighet, diversitet, vurdering, skoleutvikling og språklæreres profesjonelle utvikling. Han har bakgrunn som lærer på ungdomsskole og videregående skole.

Christian Carlsen er førsteamanuensis i engelsk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han forsker på flerspråklighet i språkundervisning og litteraturdidaktikk. Han er utdannet lærer og har erfaring som engelsk- og tysklærer.

Powered by Labrador CMS