Høytpresterende elever i spanskfaget
− også disse trenger differensiert undervisning

I forbindelse med min masteroppgave fra desember 2022 gjennomførte jeg en studie hvor jeg intervjuet sju spansk­lærere i norsk offentlig og privat ungdomsskole og videregående skole. Intervjuene var semistrukturerte og varte fra 30 til 90 minutter.

Studien tok for seg lærernes differensieringspraksis: om de hadde en praksis for differensiering, hvordan og for hvem, og om lærernes rammevilkår påvirket deres differensieringspraksis. Ikke minst så jeg på konkrete strategier og pedagogiske avveininger som lærerne tok i bruk i sine undervisningsopplegg. 

Studien synliggjorde stor variasjon og bredde med tanke på hvordan og i hvilken grad lærerne differensierte undervisningen for høytpresterende elever (Weisser, 2023, s. 33).

Lærerne som deltok i studien

Lærerne som deltok i denne studien, kan sees som en ressurssterk gruppe lærere. To av lærerne hadde skrevet lærebøker eller bidratt i denne form for arbeid, og alle lærerne hadde høyere utdanning. Fem av lærerne hadde jobbet kortere enn 5 år i skolen, mens to av lærerne hadde arbeidserfaring på mer enn 20 år i skolen (Weisser, 2022, s. 14).

I tillegg hadde fire av sju lærere erfaring med arbeid i både ungdomsskole og videregående skole. En av lærerne hadde i tillegg særlig interesse for temaet høytpresterende elever, noe som bidro til at læreren hadde god kunnskap om emnet og ønsket å lære mer om temaet. Deltagernes aldersspenn var fra 23 til 57 år. Tre lærere jobbet ved privat skole, og fire lærere jobbet ved offentlig skole, og en av lærerne ved offentlig skole hadde tidligere erfaring fra privat skole (Weisser, 2022, s. 14).

Høytpresterende elevers kjennetegn og behov

Lærerne som deltok i studien, ble spurt om hva de anså som kjennetegn på høytpresterende elever. Lærerne påpekte at disse elevene jobber og lærer raskt og evner å omsette kunnskap og bruke den på nye områder. Når det gjaldt spansk og språkfag spesielt, mente lærerne at høytpresterende elever er gode til å se og forstå språklige systemer og strukturer. I tillegg påpekte lærerne at disse elevene i stor grad jobbet selvstendig (Weisser, 2022, s. 19−20). Lærerne som deltok i studien, framhevet at høytpresterende elever kan ha behov for større grad av faglige utfordringer. Det ble formidlet en opplevelse av at høytpresterende elever av og til kan kjede seg i undervisningen, og at dette kan bidra til at visse elever kan skape uro, noe lærerne mente kan avverges ved at elevene i større grad blir stimulert faglig og får utløp for sitt kreative potensial, sin evne til å forstå systemer, tenke og jobbe raskt og sitt behov for selvstendighet (Weisser, 2022, s. 19−20).

Høytpresterende elever er en sammensatt og heterogen elevgruppe. I denne gruppen kan en finne elever som har høy innsats, evnerike elever, elever med svært stort læringspotensial, skoleflinke elever og høyt motiverte og engasjerte elever, for å nevne noen. Idsøe og Skogen skjelner mellom ulike typer evnerike elever (Idsøe & Skogen, 2011, s. 91−95). Evnerike elever er ikke det samme som høytpresterende elever, men evnerike elever kan falle inn under gruppen høytpresterende elever. Høytpresterende elever er en målbar gruppe elever ut fra prestasjon og mestring. Tilrettelegging for en evnerik elev kan i visse tilfeller være avgjørende for at eleven faller inn i kategorien høytpresterende. Dermed kan differensiering for høytpresterende elever sees på som utslagsgivende for om eleven mestrer skolen og får utløp for sitt potensial, akademisk, faglig og menneskelig.

Elever med spansk eller portugisisk som morsmål

To av lærerne som deltok i studien, viste i større grad en tendens til å sidestille høytpresterende elever med elever som har spansk eller portugisisk som morsmål. En av disse lærerne framhevet at disse elevene blir ansett som høytpresterende på grunn av sitt språklige nivå, men at også den kulturelle kunnskapen disse elevene har, er verdifull (Weisser, 2022, s. 21). Denne læreren differensierte for elever med spansk og portugisisk morsmål på en rekke måter, eksempelvis gjennom mer komplekse oppgaver, økt vanskegrad og åpne oppgaver eller annerledes oppgaver i form av innhold (Weisser, 2022, s. 21, 39−40). I en oppgave der resten av klassen fikk arbeide med en presen­tasjon av seg selv, ble oppgaven tilpasset til å omhandle en presentasjon av forskjeller og ulikheter mellom spansk og portugisisk språk.

Lærernes syn på differensieringspraksis

Lærerne som deltok i studien, viste en bredde i hvordan de så på differensieringspraksis overfor høytpresterende elever, og det varierte hvilke elever de ulike lærerne valgte å prioritere i sin differensieringspraksis. Lærerne reflekterte over ønsker for ideell undervisning og praktiske valg i hverdagen. En av lærerne påpekte at hun opplevde differensiering som svært viktig, men også krevende. Hun fortalte videre at hun ønsket å imøtekomme elever som trengte støtte for å mestre helt grunnleggende faglige elementer, men at hun rettet undervisningen mot alle elever (Weisser, 2022, s. 21). Alle lærerne som deltok i studien, formidlet opplevelsen av at den tilretteleggingen lærerne tok seg tid til å gjennomføre, ga gode resultater (Weisser, 2022, s. 21). Samtlige lærere uttrykte ønske om å i større grad kunne differensiere for høytpresterende elever (Weisser, 2022, s. 21).

Humor i språkundervisningen

Undersøkelsen viste at lærere vektla humor som en bærebjelke i differensiert undervisning, og også spesifikt i tilretteleggingen for høytpresterende elever. En av informantene påpekte at humor kunne bidra til å utfordre elevene til å strekke seg mot høyere mål, samtidig som humoren kunne bygge bro mellom alle elevene i klassen (Weisser, 2022, s. 25). Eksempelvis formidlet denne læreren at hun ved hjelp av humor kunne utfordre elever til å nå faglige mål innenfor muntlig kompetanse. Samtidig la hun vekt på hvor viktig det er å balansere bruken av humor, da den må fungere på en inkluderende og vennlig måte overfor alle elever.

Litteratur i differensiert spanskundervisning

Én av lærerne hadde utarbeidet en leseplan for høytpresterende elever, der disse elevene fikk muligheten til å lese litteratur på spansk; informanten fulgte opp disse elevene med å gi leselekser. Elevene hadde fra før kjennskap til den valgte litteraturen på norsk, slik at de i stor grad kunne jobbe selvstendig med forståelse av innhold når disse elevene nå fikk lese litteraturen på spansk. Dette ble populært i språkklassen, noe som bidro til at flere elever ba om å få delta i det tilpassede opplegget for høytpresterende elever. Dette kom som et tillegg til den generelle undervisningen, og økte læringstrykk og målspråkkompetanse i denne klassen. Informanten presiserte at hun av elevene ble gjort oppmerksom på at en viktig faktor for at elevene skulle følge opp selvstudiet, var at læreren ga aktuelle kapitler i oppgave og skrev dette inn i ukeplanen (Weisser, 2022, s. 24).

Læringsstrategier

En av spansklærerne som deltok i studien, valgte å undervise i læringsstrategier og ba høytpresterende elever i spanskfaget om å fortelle resten av klassen om strategiene for læring som de benyttet seg av. På denne måten fikk læreren tilrettelagt for at alle elevene kunne lære konstruktive læringsstrategier av sine medelever. Læreren skapte på denne måten et rom for å utvikle en bevissthet rundt arbeidsstrategier, slik at alle elevene kunne lære å regulere egen læring etter eget behov og forstå prosessen fra et metaperspektiv (Weisser, 2022, s. 38).

Differensiert tilbakemeldingspraksis

Lærere som deltok i studien, la vekt på at man bør tenke nøye gjennom hvordan man praktiserer differensiering, og at det ofte er nødvendig å tenke kreativt. En informant fortalte hvordan hun ofte satte seg ned ved pulten til eleven for å kunne gi beskjeder som angikk tilretteleggingen på en skjermende måte. En annen informant beskrev hvordan hun utarbeidet et system der alle elevene hadde en liten bok hvor læreren kunne gi tilbakemeldinger på oppgaver og gi beskjeder. I denne kunne læreren også på den diskret måte formidle beskjeder som bygget opp under differensiert og tilrettelagt undervisning (Weisser, 2022, s. 23).

Undersøkelsen viste at noen av lærerne foretrakk å tilrettelegge innenfor klasseromsundervisningen, mens andre i større grad valgte individuelle løsninger, for eksempel gjennom å gi og vurdere ekstraoppgaver gjennom skolens digitale plattform. Lærerne som opplevde å lykkes med differensiert undervisning for høytpresterende elever, var de som også i størst grad praktiserte tilretteleggingen innenfor klasseromskonteksten. Funn fra denne studien viser at lærere opplevde at det å differensiere for høytpresterende elever i klasseromskonteksten sparer læreren for merarbeid, samtidig som det bidrar til god klasseromsdynamikk. Idsøe (2020, s. 17) konkluderer, etter en gjennomgang av forskning, med at vellykket differensieringspraksis kan bidra til økt akademisk vekst for klassen som helhet. Vold (2018, s. 271−272) framhever relasjonsbygging og klassemiljø som en viktig faktor for å lykkes med differensiering.

Gruppeinndeling

En av lærerne fortalte at hun bevisst varierte gruppesammensetningen. Noen ganger lot hun sterke elever jobbe sammen og utfordre hverandre på sitt nivå; andre ganger lot hun gruppene være sammensatte. En slik differensieringspraksis kan gi elevene interessante utfordringer, samtidig som den bidrar til å utvikle evnen til samarbeid og dermed også til å bygge relasjoner innenfor klassen (Weisser, 2022, s. 33–36).

Diskusjonsforum for lærere

Underveis i datainnsamlingsprosessen, ved avslutningen av hvert intervju, ble jeg stadig overrasket over tilbakemeldingen som spontant kom fra informantene. Lærerne ga på forskjellig vis uttrykk for takknemlighet og glede over å få et refleksjonsrom for denne tematikken gjennom intervjuene som ble gjennomført (Weisser, 2022, s. 42). De opplevde at de fikk nye ideer til undervisningen, at de ble mer oppmerksomme på trekk ved egen undervisning, og at de fikk bedre selvinnsikt. Dette ga meg en opplevelse av at et forum for lærere der differensieringspraksis overfor høytpresterende elever kan drøftes og sees på sammen med andre lærere, kan være etterlengtet; et forum der en kan lære av hverandre og prøve ut ideer til kreative undervisningsopplegg med differensiering for høytpresterende elever.

Trenger vi differensiering for høytpresterende elever?

Er differensiering for høytpresterende elever nødvendig? Er dette noe en lærer kan ta seg tid til i en travel hverdag, og gir denne differensieringspraksisen økt læringstrykk og læringsutbytte for klassen som helhet? På utdanningsdirektoratets nettsider kan vi lese at: «Tilpasset opplæring innebærer også å tilrettelegge for elever med stort læringspotensial» (Utdanningsdirektoratet, 2022), noe som understreker at også høytpresterende elever har samme rett som andre elever når det gjelder tilrettelegging og det å bli møtt på sine evner og læringsbehov. Differensiering for høytpresterende elever har i senere år fått mer oppmerksomhet, og blitt mer synlig også i lektorutdannelsen ved Universitetet i Oslo (Brevik og Gunnulfsen, 2016, s. 213). Bardel og Österberg (2015, 6−7) legger vekt på at høytpresterende elever med fordel kan få raskere progresjon i undervisningen, fordi dette kan bidra til at denne elevgruppen opprettholder engasjement og motivasjon.

Funn fra denne studien peker mot at differensiering for høytpresterende elever kan løfte klassemiljøet, læringstrykket og læringsutbyttet for klassen som helhet. Formidlingen av funn fra studien håper jeg kan styrke en praksis som har potensial til å løfte læringsutbytte og mestringsnivå i en klasse, og bidra til gode opplevelser for enkeltelever og lærere!

Litteratur

Bardel, C. & Österberg, R. (2015). Ämnesdidaktiskt stöd i moderna språk. Skolverkets stödmaterial för arbete med särskilt begåvade elever. Skolverket.

Brevik, L.M. & Gunnulfsen, A.N. (2016). Differensiert undervisning for høytpresterende elever med stort læringspotensial. Acta didactica Norge. 10(2), 212−234. https://doi.org/10.5617/adno.2554

Idsøe, E.M.C. & Skogen, K. (2011). Våre evnerike barn. En utfordring for skolen. Høyskoleforlaget.

Idsøe, E.M.C. (2020). Differensiering i skolen. En praktisk bok om tilpasset opplæring. Cappelen Damm Akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2023, 31. mars). Tilpasset opplæring. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/tilpasset-opplaring/

Vold, E.T. (2018). Tilpasset opplæring i fremmedspråk. I: C. Bjørke, M. Dypedahl & Å. Haukås (red.) Fremmedspråkdidaktikk (2.utg.), s. 270−285. Cappelen Damm Akademisk.

Weisser, M.H. (2023). Differensiering for høytpresterende elever i språkundervisningen. Communicare 2023: Et fagdidaktisk tidsskrift fra Fremmedspråksenteret. Demokrati og medborgerskap i språkundervisningen. Fremmedspråksenteret. Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen, s. 33−35.

Weisser, M.H. (2022). Differensiering for høytpresterende elever i spanskfaget: En kvalitativ studie av læreres differensieringspraksis og rammevilkår i spanskfaget. [Masteroppgave, Universitetet i Oslo.]

Om forfatteren

Mariken Hedvig Weisser er nyutdannet lektor fra lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, der hun i høst har levert sin spanskdidaktiske masteroppgave med temaet differensiering for høytpresterende elever i spanskfaget.