Statistikk fra flyte.no viser at de fleste drukningsulykker
skjer utendørs. Antall drukningsulykker i Norge har vært relativt stabilt høyt
over en lengre tidsperiode, og drukningsforebyggende arbeid er nå satt på
dagsorden.
Skolens svømme- og livredningsundervisning skal nå delvis foregå
utendørs. Målet er å gjøre undervisningen mer realistisk for elevene, som skal
rustes for å kunne greie å berge både seg selv og andre om uhellet skulle være
ute. [Se note 1]
Men dette er utfordrende, også for lærerne. Det har
tradisjonelt ikke vært vanlig å undervise svømming og livredning utendørs –
verken i skole eller for studenter ved lærerutdanningen. Et flerårig samarbeid
mellom NTNU og flere skoler har nå gitt ny og viktig kunnskap som kommer
til nytte for lærere som ønsker litt hjelp før de kaster seg ut på dypet og
underviser elevene etter de nye kompetansemålene.
I, på og ved vann
Den nye læreplanen i kroppsøving sier at elevene skal lære
å ferdes trygt i, på og ved vann.
- Ferdsel i vann
tenker vi ofte på dem som bader, svømmer eller dykker.
- Ferdsel på vann
kan eksempelvis gjøres med kano eller kajakk, ved brettaktiviteter eller ved å
ferdes på isen eller på brygga.
- Ferdsel ved vann
kan være i fjæra, på stranda, på berget eller på bryggekanten.
Vi tenker altså på de stedene der vi oppholder oss nært
eller i de ulike vannmiljøene, og på steder vi kan havne i vannet, for eksempel
ved bryggekanten eller i en båt.
Kompetansemålene i grunnskolen
I kompetansemålene for 7. og 10. trinn kommer det klart fram
at øving på selvberging og livredning skal foregå ute i naturen
(Utdanningsdirektoratet, 2020a).
- I løpet av mellomtrinnet skal elevene ha
utviklet kompetanse i å «vurdere sikkerhet i uteaktivitet og naturferdsel og
gjennomføre sjølberging i vatn».
- Etter 10. trinn skal elevene «forstå og
gjennomføre livberging i, på og ved vatn ute i naturen».
I tillegg sier kompetansemålene i 2. og 4. trinn at elever
skal lære å ferdes trygt ved vann, kunne tilkalle hjelp og være svømmedyktige.
Kompetansen i faget omfatter å håndtere utfordringer og løse oppgaver i et
mangfoldig læringsfellesskap.
Dybdelæring − også for lærerne
Dybdelæring er et begrep som
har vært hyppig brukt i forbindelse med fagfornyelsen. Utdanningsdirektoratet
definerer dybdelæring som gradvis utvikling av kunnskap og varig forståelse av
begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder (Utdanningsdirektoratet,
2020b).
Når vi lærer med dybde, må vi altså også ha evne til refleksjon over
egen læring. Innen svømme- og livredningsopplæringen kan dette bety at vi
utvikler vannkompetansen ved å ferdes trygt i, ved og på vann, og at elevene
kan bruke det de har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner
(Gjølme, 2021).
Med andre ord: I hvilken grad kan det du har lært i
bassenget, ha verdi om du faller gjennom isen eller uti elva? Skal kompetanse
til å håndtere farer i og ved vann føre til at færre drukner, må både elever
og lærere greie å berge seg selv. Dette gjelder ikke bare inne, men også ute
der de fleste ulykkene skjer. Ute kan vi oppleve både bølger, vind, strøm og
ikke minst kaldt vann.
Hvordan kan vi øve oss for å oppnå en bred vannkompetanse
slik at vi kan være trygge i naturlige miljøer som vi ferdes i til daglig?
Læring i fagfellesskap
Gjennom tilskuddsordningen for desentralisert
kompetanseutvikling – ofte omtalt som Dekom (Utdanningsdirektoratet, 2023) –
er det innledet samarbeid med flere kommuner i Norge, hvor målet er å utvikle
et profesjonsfellesskap for lærerne på tvers av skoler. Vi har sammen utviklet
en modell for kompetanseutvikling hvor kroppsøvingslærerne, ofte på tvers av
skolene i kommunene, har samles to ganger i løpet av skoleåret for å lære og
sammen prøve ut nye praktiske ferdigheter i, på og ved vann.
Mellom samlingene
har lærerne gjennomført mellomarbeid på egen skole. I tillegg bidrar NTNU
med kompetanseutvikling i et fagfellesskap for å få et teoretisk utgangspunkt.
Utendørsaktivitetene har vært gjennomført et sted som har
tilknytning til skolens nærområde, og hvor lærerne kan ta med egne elever på et
senere tidspunkt. Det har også vært et mål at den ene samlingen skulle
gjennomføres i et mer utfordrende miljø, enten i form av islagt vann eller i
elv. I tillegg til praktiske forsøk har de deltagende lærerne også delt og
diskutert sine erfaringer og sammen reflektert rundt disse. Dette har så blitt
lagt til grunn når lærerne har utviklet sine egne undervisningsopplegg som de
kunne prøve ut med elever på sin egen skole.
Oppdagende
læring og leik
Lærerne samarbeider også om å utvikle en plan for sin egen
skole når det gjelder helse, miljø og sikkerhet knyttet til skolens nærmiljø,
og de prøver ut opplegget sammen med elevene. Gjennom dette blir de bedre
i stand til å identifisere risikofaktorer som er knyttet til aktivitet med
elevers ferdsel i, på og ved vann.
Målet er at kroppsøvingslærerne skal kjenne
seg trygge nok til å kunne gjøre risikovurderinger, og at de utvikler
kompetanse til å ta med elevene på svømming og livredning ute. Planen skal gi
råd om hvordan sikkerheten skal ivaretas og ulykker forebygges, og den skal
inneholde en klar instruks om hvordan eventuelle uønskede hendelser skal
håndteres.
Skolens ansvar at det er trygt
Det er skolens ansvar å sørge for at all opplæring
gjennomføres på en trygg måte. Dette gjelder også for
svømmeundervisningen. Det er ikke juridiske krav til en årlig
livredningsprøve i basseng, men mange velger å gjennomføre dette gjennom sin
internkontroll. Det samme gjelder aktiviteter utendørs. Det er viktig at
øvingen gjennomføres på en realistisk måte, og at den er relevant for
aktiviteten som skal foregå.
Lærere og skolene kan altså ikke basere seg på en
livredningsprøve fra en svømmehall som inngangsbillett til all aktivitet i, på
og ved vann. En livredningsprøve i basseng er for eksempel ikke veldig relevant
om en skal på kanotur (Forskrift til opplæringsloven paragraf 12.1).
Kompetansebeviset Våttkort
Opplæringssystemet Våttkort,
utviklet i samarbeid mellom Norges Padleforbund, Redningsselskapet og NTNU, er
et relativt nytt system som skolene kan bruke for å dokumentere kompetanse.
Dette kompetanse- og opplæringssystemet omfatter svømming, selvberging og
livredning. Gjennom transparente emneplaner sikrer det at deltakerne vet
hva de skal lære og bør kunne, og at de forstår hva som forventes av dem.
De
fleste lærere som underviser i svømming og livredning, har selv fått sin
opplæring i innendørs bassenger, men i Dekom-prosjektene har vi valgt å gi
lærere et kompetansebevis som viser at de også har fått oppdatering utendørs.
Internkontrollforskriften sier at kompetanse må være
dokumentert, og at «frivillige sertifikater kan også inngå som en del av
dokumentasjonen» (Lovdata, 1997).
Evaluering og videre arbeid
Evalueringene fra samarbeidsprosjektene viser at lærerne
opplevde et reelt behov for kompetanse når det gjelder opplæring i utendørs
svømming, selvberging og livredning. Få lærere hadde fått denne
opplæringen i sin lærerutdanning, og lærerne opplevde kompetanseutviklingen og
erfaringsdelingen som avgjørende for å tørre å ta med elever ut i et
læringsmiljø med kaldt eller strømmende vann.
I tillegg fikk lærerne innsikt i og reflekterte rundt egen
og hverandres risikovurdering. Forsvarlighetsvurderinger er ferskvare og derfor
et arbeid man aldri blir ferdig med. Her er det viktig med kontinuerlig
oppdatering, erfaringsdeling og refleksjon rundt en forsvarlig praksis i, på og
ved vann. Det vil derfor blant annet være et behov for jevnlige samlinger
for lærerne, ikke for å vise at de kan dykke ned på bunnen i en svømmehall, men
for at de skal få mulighet til å reflektere, videreutvikle og foredle
praksiserfaringer.
Gjennom den relativt enkle modellen for kompetanseutvikling
vi her har presentert, ser vi fra evalueringer og videre kontakt med
deltagerskolene at lærernes og skolenes praksis i stor grad har endret seg. De
fleste skolene har nå utesvømming fast i sine undervisningsplaner, og dette
foregår i skolenes nærmiljø. Enkelte skoler har også systematisert arbeidet med
kompetansemålene, slik at de i tråd med intensjonen i læreplanverket også kan
tilby elevene muligheten til å prøve seg ute i islagt eller strømmende vann.
Note
1 https://www.nrk.no/norge/90-drukningsdodsfall-i-aret_-siv-jensen-gar-hardt-ut-mot-regjeringen-1.16441771
Litteratur
Gjølme E.G. (2021). Utendørs svømme- og livredningsopplæring. Oslo:
Universitetsforlaget.
Lovdata. (2018).
Lov om behandling av personopplysninger
(personopplysningsloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38
Lovdata. (1997).
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(Internkontrollforskriften). Punkt 5. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127
Lovdata (2015).
Forskrift til opplæringslova. Kapitel 12 Tryggleik for elevane. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_15#KAPITTEL_15
Utdanningsdirektoratet.
(2019). https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/?lang=nob
Lest 09.10.2021
Utdanningsdirektoratet.
(2020a). Læreplan i kroppsøving. https://www.udir.no/lk20/kro01-05?lang=nob
Utdanningsdirektoratet. (2020b). https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/
Om forfatterne
Egil Galaaen Gjølme er førstelektor i kroppsøving og
idrettsfag ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Egil leder forskergruppa
Water Competence ved NTNU og har i lengre tid bidratt i læreplanutvikling og
nasjonale kompetansehevingstiltak innen svømme- og livredningsopplæring. Han
har publisert flere artikler om bruk av utendørs læringsmiljøer og redaktør for
boka Utendørs svømme- og livredningsopplæring.
Elin Bø Morud er førstelektor ved Institutt for
lærerutdanning ved NTNU og leder av NTNU KOMPiS. Morud har lang erfaring fra
ulike nasjonale og regionale skoleutviklingsprosjekt som Dekom og Ungdomstrinn
i utvikling. Videre har Morud også jobbet med utvikling av flere nye
studietilbud innenfor videreutdanning og yrkesfaglærerutdanning. Hun har
tidligere jobbet mange år i skoleverket, både som lektor og skoleleder.
